Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 1)
av Siv Ellen Kraft og Anne Britt Flemmen
(side 2)
av Siv Ellen Kraft og Anne Britt Flemmen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-20)
av Torjer A. Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Innafor forskningen på urfolkstematikk har en lang rekke forskere begynt å kreve at forskningen skal skje på egne metodologiske premisser. På norsk er «urfolksmetodologi» blitt betegnelsen på en egen form for tankesett og refleksjon rundt forskningens metoder. Sentrale trekk er at forskningen skal skje på urfolks egne premisser, støtte urfolks interesser og – så langt det lar seg gjøre – bruke urfolks egne språk og begreper. Viktige idealer er respekt, gjensidighet, ydmykhet og en relasjonell tilnærming. Betoning av urfolk og urfolksidentitet kan se ut til å gi mindre plass til andre størrelser, som kjønn. Jeg argumenterer for at et uttalt kjønnsperspektiv for en stor del mangler, og for at det vil berike og utfordre urfolksforskningen og dermed også urfolksmetodologiene. Uten at kjønn er en faktor er det vanskelig å la forskningen fullt ut skje på «egne premisser» og ut fra «egne interesser».

Gender and Indigenous Methodology

Within research on indigenous issues, scholars are claiming that research should be done on the basis of a particular set of methodological premises. The term «indigenous methodology» refers to a specific kind of thinking and reflection related to research methods. Within indigenous methodologies, it is stated that research is to be conducted on the premises and interests of indigenous peoples, support the rights of indigenous peoples and – as far as possible – use indigenous languages and concepts. Important ideals for research are respect, reciprocity, humility and relationality. The emphasis on indigenous thinking and identity, however, seems to leave little space for other variables or structures, like gender. I argue that an outspoken gender perspective is lacking, and that it would contribute to, as well as challenge, the research on indigenous issues and thus also indigenous methodologies. Gender needs to be taken into account in order to let research take place fully on the interests and premises of indigenous peoples.

Vitenskapelig publikasjon
(side 20-36)
av Eivind Myhre
SammendragEngelsk sammendrag

Seksualforbrytelser fra 1895 til 1940 var gjenstand for stor offentlig debatt og oppmerksomhet i Norge. I denne perioden vokste det frem en sterkere kvinnebevegelse, noe som bidro til å styrke kvinner og barns rettigheter. Studier av perioden har i stor grad fokusert på kvinnenes rolle og utviklingen av kvinnelighet, men hva med mennene og forståelser knyttet til mannlighet? Denne artikkelen fokuserer på menn og samtidige mannlighetsnormer, med utgangspunkt i pasientjournalene til mannlige sinnssyke seksualforbrytere innlagt ved Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl. Artikkelen diskuterer i hovedsak pasientenes forhold til arbeid og familie, forståelser knyttet til homoseksualitet, og relevansen av begrepet «umannlighet».

The Unacceptable Men. Masculinity and Insane Sex Offenders in Norway from 1895 to 1940

Sexual crimes from 1895 to 1940 were the subject of considerable public debate and attention in Norway. During this period a stronger women’s movement emerged, which contributed to strengthening women and children’s rights. Studies that have discussed this period have largely focused on the role of women and the development of femininity, but what about men and understandings related to masculinity? This article focuses on men and contemporary masculinity norms, based on patient casebooks of male insane sex offenders admitted to Kriminalasylet and Reitgjerdet Asylum. The article discusses mainly the patients’ relationships to work and family, understandings relating to homosexuality, and the relevance of the concept of ‘unmanliness’.

Vitenskapelig publikasjon
(side 36-57)
av Ane Møller Gabrielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker kjønnede aspekter ved norsk hundetrening. I løpet av 2000-tallet har det utviklet seg et skille mellom «tradisjonelle» og «positive» treningsmetoder. «Tradisjonell» trening innebærer bruk av fysisk straff, mens «positiv» trening er belønningsbasert, og det hersker en utbredt forestilling om at menn trener tradisjonelt og kvinner positivt. Samtidig har det også skjedd et generelt kjønns­skifte i hundetreningen. Mens hund og hundetrening tidligere var maskulint konnotert, er det i dag en overvekt av kvinner på alle nivåer. Kjønnsskillet i hundetreningen forklares gjerne med henvisning til menn og kvinners ulike og medfødte egenskaper. Menn forstås som fysisk sterkere og mer aggressive, og derfor mer tilbøyelige til å velge tradisjonelt, mens kvinner forstås som myke og varme og derfor mer tilbøyelige til å velge positivt og belønningsbasert. Denne artikkelen utforsker hundetreningens kjønnede dimensjoner uten å vise til menn og kvinners natur. Gjennom analyse av hundetreningsdiskursen fra 1970 og fram til i dag, settes endringene i hundetreningen i sammenheng med teori om kjønn og med generelle samfunnsendringer som likestilling og endringer i utdanningsbildet. Tema som tas opp er endringer i treningsdiskursen, betydningen av utdanning i hundetreningen, koblingen mellom tradisjonell trening og maskulinitet, og hundetrening og likestilling.

Men, Women, and Dogs. The Gendered Aspects of Dog Training

This article explores the gendered dimensions of Norwegian dog training. During the 2000s, a divide between «traditional» and «positive» dog training methods has emerged. While «traditional» dog training uses some degree of punishment, «positive» training is strictly reward-based. It is generally believed that men are more likely to train traditionally, while women are more inclined towards positive training. At the same time, there has also been a gendered shift in dog training. While dog training used to be a masculine domain, women now seem to be in the majority. The gendered differences in dog training are often explained with reference to the innate qualities of men and women. This article sets out to explore the gendered aspects without refering to gendered nature. Through analyses of the dog training discourse between 1970 and today, the changes in dog training are connected to general societal changes like gender equality and changes in the general education. Topics that are discussed are the gendered changes in the dog training discourse, the importance of education, the link between traditional dog training and masculinity, and dog training and gender equality.

Nytt fra foreningen
(side 62-63)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon