Kjønnsubalanse blant historikere – bare et spørsmål om tid?
- Side: 24-44
- DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2016-01-03
- Publisert på Idunn: 2016-03-11
- Publisert: 2016-03-11
Den norske universitets- og høgskolesektoren er preget av både horisontal og vertikal kjønnsubalanse i de faglige toppstillingene. Mens kvinner i dag utgjør den største andelen av studentene, er bare 25 prosent av professorene i sektoren kvinner. Kvinner og menn fordeler seg videre på ulike fag og fagområder av akademia med en slik grad av systematikk at det ser ut som om noen fag rett og slett tiltrekker menn mer enn kvinner, mens andre fag tiltrekker kvinner mer enn menn. Denne både vertikale og horisontale kjønnsubalansen stemmer ikke overens med det bildet man ellers har av Norge som et land hvor kjønnslikestilling ses på som en viktig norm og verdi. I denne artikkelen skal vi utforske noen av de organisatoriske, kulturelle og diskursive aspektene ved kjønnsubalansen i akademia og hvordan denne i noen tilfeller til og med blir forstått som uproblematisk eller ubetydelig ved å se nærmere på et spesifikt fag, som alltid har vært en slags «gutteklubb» i norsk akademia, nemlig historie. Basert på en studie av et konkret fagmiljø vil vi vise og argumentere for at måten historie som et fag og historikeren som fagperson fremstilles og forstås på, har bidratt til opprettholdelsen av kjønnsubalansen øverst i stillingshierarkiet i faget.
Gender imbalance among historians – just a question of time?
In Norway, the university and university college sector is characterized by both vertical and horizontal gender imbalance in terms of permanent, high ranking academic positions. While women today dominate among the student population, only twenty-five percent of the professors in the sector are women. Women and men furthermore find themselves located in different disciplines and scientific fields in academia with such systematism that some disciplines and fields appear to attract mostly men while others appear to attract mostly women. This horizontal and vertical gender imbalance does not fit with the general picture of Norway as an egalitarian society. This article explores some of organizational, cultural and discursive aspects of this imbalance and how it may even be understood as insignificant or unproblematic in an otherwise egalitarian context by probing into a specific discipline that has always been an «old boys’ club» in the relatively «young» Norwegian academia, namely history. Based on a study of a specific history department we will show and argue that the way that history as a discipline and the historian as an academic figure are perceived have contributed to the persistent gender imbalance in this academic discipline in Norway.