Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 1-2)
av Siv Ellen Kraft og Anne Britt Flemmen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-23)
av Christin Thea Wathne
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om kvinners plass i politiorganisasjonen i lys av organisasjonens institusjonelle logikker og hegemoniske arbeidsmetoder. Da kvinner gjorde sin likestilte inntreden i politiet i 1958 hadde politiet et maskulint preg og politikorpset besto nesten utelukkende av menn. Organisasjonsmodellen i denne perioden og frem til 1970-tallet kan kalles «makt- og kontrollmodellen». I denne artikkelen belyser jeg hvordan politikvinnene opplevde sin inntreden i organisasjonen i denne tidlige fasen. Politikvinnenes tilnærming, som innebar en mer kommuniserende og relasjonell arbeidsmetode, ble etter hvert forankret i nærpolitimodellen som vokste frem på slutten av 1970-tallet da politiet endret seg i mer humanistisk retning. Nesten 60 år etter at kvinnene entret politiet på likestilte vilkår, er vi igjen vitne til et skifte i institusjonslogikk, fra nærpolitimodellen over i det vi kan kalle spesialistmodellen hvor særlig det kunnskapsbaserte politiarbeidet løftes frem som veien å gå. Artikkelen diskuterer disse endringene i forhold til konstruksjon av kjønn.

Women’s place in the Norwegian police in light of work methods

This article is about women’s place in the police in light of the organisation’s institutional logics and hegemonic work methods. When women entered the police service as equals in 1958 the police had a masculine character and the police service consisted almost exclusively of men. The organisational model in this period and up until the 1970s could be described as the «power and control model». This article examines how the policewomen perceived their entry into the organisation in this early phase. The policewomen’s approach, which involved more communicative and relational work methods, was later incorporated in the community policing model, which emerged at the end of the 1970s, when the police changed in a more humanistic direction. Almost sixty years since women entered the police, we are again witness to a shift in institutional logic, from the community policing model towards what we may call the expert model, where particularly knowledge based police work is emphasised as the way forward. This article discusses these changes in relation to the construction of gender.

Vitenskapelig publikasjon
(side 24-44)
av Cathrine Tømte og Cathrine Egeland
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske universitets- og høgskolesektoren er preget av både horisontal og vertikal kjønnsubalanse i de faglige toppstillingene. Mens kvinner i dag utgjør den største andelen av studentene, er bare 25 prosent av professorene i sektoren kvinner. Kvinner og menn fordeler seg videre på ulike fag og fagområder av akademia med en slik grad av systematikk at det ser ut som om noen fag rett og slett tiltrekker menn mer enn kvinner, mens andre fag tiltrekker kvinner mer enn menn. Denne både vertikale og horisontale kjønnsubalansen stemmer ikke overens med det bildet man ellers har av Norge som et land hvor kjønnslikestilling ses på som en viktig norm og verdi. I denne artikkelen skal vi utforske noen av de organisatoriske, kulturelle og diskursive aspektene ved kjønnsubalansen i akademia og hvordan denne i noen tilfeller til og med blir forstått som uproblematisk eller ubetydelig ved å se nærmere på et spesifikt fag, som alltid har vært en slags «gutteklubb» i norsk akademia, nemlig historie. Basert på en studie av et konkret fagmiljø vil vi vise og argumentere for at måten historie som et fag og historikeren som fagperson fremstilles og forstås på, har bidratt til opprettholdelsen av kjønnsubalansen øverst i stillingshierarkiet i faget.

Gender imbalance among historians – just a question of time?

In Norway, the university and university college sector is characterized by both vertical and horizontal gender imbalance in terms of permanent, high ranking academic positions. While women today dominate among the student population, only twenty-five percent of the professors in the sector are women. Women and men furthermore find themselves located in different disciplines and scientific fields in academia with such systematism that some disciplines and fields appear to attract mostly men while others appear to attract mostly women. This horizontal and vertical gender imbalance does not fit with the general picture of Norway as an egalitarian society. This article explores some of organizational, cultural and discursive aspects of this imbalance and how it may even be understood as insignificant or unproblematic in an otherwise egalitarian context by probing into a specific discipline that has always been an «old boys’ club» in the relatively «young» Norwegian academia, namely history. Based on a study of a specific history department we will show and argue that the way that history as a discipline and the historian as an academic figure are perceived have contributed to the persistent gender imbalance in this academic discipline in Norway.

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-61)
av Per Esben Myren-Svelstad
SammendragEngelsk sammendrag

Den franske poeten Louise Labé (152?–1564) har det siste hundreåret vorte framstilt som ein tidleg feminist. Men er visjonen hennar om ei frigjort framtid berre relevant for dei som har høve til å bruka intellektet? Eg gjer ei lesing av tileigningsepistelen Labé tok med i den einaste diktsamlinga si, og argumenterer for at teksta faktisk kan reknast som eit tidlegfeministisk «manifest». Eg hevdar også at den retoriske argumentasjonen i teksta på den eine sida er knytt til endringar i statusen til kvinner i 1500-talets Frankrike, og på den andre sida til eit prosjekt om å presentera Labé som den «nye Sapfo». Likevel stiller lesinga mi spørsmål ved om kvinnefrigjeringa Labé skildrar, verkeleg er oppnåeleg for alle. Eg hevdar at problema i Labés proto-feminisme er knytt til retorikken ho bruker og måten ho tilnærmar seg kjønnskonvensjonar i samtida.

Louise Labé’s Feminist Epistle: An Exclusive Community

The French poet Louise Labé (152?–1564) has been portrayed for the last century as an early feminist. But is Labé’s vision of a liberated future only relevant for those who possess the «commodity» of intellectual goods? This article’s reading of the dedicatory epistle in her unique collection of poetry argues that it may indeed be regarded as a «manifesto» anticipating modern feminism. I also suggest that the rhetorical argument of her text is connected on the one hand to changes in the status of women in sixteenth century France, and on the other hand to the apparent project of Labé and her literary circle of portraying her as the «new Sappho». However, this article’s reading of the manifesto also questions whether the female liberation depicted by Labé is indeed universally attainable. The article suggests that the problems of Labé’s proto-feminism are linked to the rhetorical tropes she employs as well as to her navigation of contemporary gender conventions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 62-75)
av Tone Cronblad Krosshus
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer Det Norske Teatrets modernisering og dramatisering av barneklassikeren Den hemmelige hagen ut fra et kjønnsperspektiv. I teaterprogrammet og i anmeldelser i media fokuseres det på kjønn, og især legges det vekt på hovedpersonen Mary som jente. Artikkelen undersøker hvordan Mary kommuniseres og drøfter Den hemmelege hagens kjønnede utsagn og hvilke holdninger om kjønn de uttrykker. I artikkelen forstås teater som hendelse, og objekt for analysen er fremstillingen av Mary i selve forestillingen og i kommentarer knyttet til den. Analysens teoretiske prisme består av Pierre Bourdieus teori om maskulinitet, femininitet, den maskuline dominans og symbolsk vold. Artikkelen kommer fram til at Mary kan forståes som en karakter med både maskuline og feminine egenskaper, men de maskuline egenskapene er uttalte og de feminine er skjulte. Artikkelen oppsummerer at hendelsen Den hemmelege hagen uttrykker komplekse kjønnede utsagn, men som samlet kan tolkes som en form for symbolsk vold.

Theatre and Gender. An analysis of how Mary Lennox is being communicated in The Secret Garden

This article discusses the Norwegian Theatre’s modernization and dramatization of the classic children’s novel The Secret Garden from a gender perspective. The program and press coverage both focus on gender, especially on the main character being a girl. This article explores how Mary is communicated, and discusses the gendered statements of The Secret Garden and which attitudes towards gender they express. In this article, theatre is understood as an event, and the object of analysis is the representation of Mary in press coverage of the play, and in the play itself. The theoretical prism of the analysis consists of Pierre Bourdieu’s theory of masculinity, femininity, masculine dominance, and symbolic violence. The article concludes that Mary can be understood as a character with both masculine and feminine characteristics, but the masculine characteristics are stated and the feminine characteristics are hidden. This article’s conclusion is that the event The Secret Garden expresses complex statements concerning gender which as a whole can be interpreted as a form of symbolic violence.

Nytt fra foreningen
(side 80-81)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon