Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Et Kolumbi egg? Au pair­ordningen og diskursen om kulturutveksling



Professor emerita i kultur- og kjønnsforskning ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til kjønn og etnisitet/rase i den norske velferdsstaten. I de senere arbeidene har hun særlig vært opptatt av majoriserings-/minoriseringsprosesser og betydninger av disse for integrasjon.

  • Side: 185-203
  • Publisert på Idunn: 2015-11-26

Siden Norge ratifiserte au pairordningen i 1971 har vi gått fra å være avsender- til mottakerland av au pairer. Au pairer reiser ikke lenger mellom land i Vesten, men kommer fra det globale sør og i stigende antall. Folk flest ser au pairordningen som et arbeidsforhold. Forskere forstår i hovedsak au pairer som del av feminisert migrasjon. Til tross for dette, holder norske myndigheter fast på at au pairordningen er det samme som den alltid har vært, nemlig kulturutveksling. Jeg viser at forestillingen om kulturutveksling innebærer noen fordeler. Politikere og vi andre kan avvise en pågående tjenerskapsdebatt. Vi slipper koblingen til en kjønnsskeiv migrasjonspolitikk og slipper at fenomenet au pair destabiliserer en godt innarbeidet selvforståelse som likestillingsorientert med hensyn til kjønn, klasse og etnisitet/rase. Artikkelen diskuterer misforholdet mellom myndighetenes forståelse og de øvrige forståelser, hvordan det er mulig og hva vi tjener på det.

A Columbi Egg? The Au Pair Scheme and the Cultural Exchange Discourse

Since the au pair scheme was ratified in 1971, Norway has gone from being a country sending out au pairs to being a recipient country. Today, au pairs do not travel between countries in the West, but travel from the global south to Europe, and in a far higher number than previously. Most people see au pair arrangements as employee relationships. Social scientists understand au pairs mainly as part of a feminized migration flow. Norwegian authorities, however, maintain that the au pair scheme revolves around cultural exchange. I show that the notion of cultural exchange on the political level involves some advantages. One can reject an ongoing debate on servanthood. One avoids linking the au pair scheme to gendered migration policy, and avoids the possibility that the au pair phenomenon destabilizes a well-established self-understanding as genuinely focused on gender equality for all. The article discusses how the disparity between the understanding of the Norwegian authorities and other understandings is possible.

Keywords: Au pair scheme, discourse of cultural exchange, Norwegian authorities, gendered migration policy, gender equality.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon