Siden Norge ratifiserte au pairordningen i 1971 har vi gått fra å være avsender- til mottakerland av au pairer. Au pairer reiser ikke lenger mellom land i Vesten, men kommer fra det globale sør og i stigende antall. Folk flest ser au pairordningen som et arbeidsforhold. Forskere forstår i hovedsak au pairer som del av feminisert migrasjon. Til tross for dette, holder norske myndigheter fast på at au pairordningen er det samme som den alltid har vært, nemlig kulturutveksling. Jeg viser at forestillingen om kulturutveksling innebærer noen fordeler. Politikere og vi andre kan avvise en pågående tjenerskapsdebatt. Vi slipper koblingen til en kjønnsskeiv migrasjonspolitikk og slipper at fenomenet au pair destabiliserer en godt innarbeidet selvforståelse som likestillingsorientert med hensyn til kjønn, klasse og etnisitet/rase. Artikkelen diskuterer misforholdet mellom myndighetenes forståelse og de øvrige forståelser, hvordan det er mulig og hva vi tjener på det.
A Columbi Egg? The Au Pair Scheme and the Cultural Exchange Discourse
Since the au pair scheme was ratified in 1971, Norway has gone from being a country sending out au pairs to being a recipient country. Today, au pairs do not travel between countries in the West, but travel from the global south to Europe, and in a far higher number than previously. Most people see au pair arrangements as employee relationships. Social scientists understand au pairs mainly as part of a feminized migration flow. Norwegian authorities, however, maintain that the au pair scheme revolves around cultural exchange. I show that the notion of cultural exchange on the political level involves some advantages. One can reject an ongoing debate on servanthood. One avoids linking the au pair scheme to gendered migration policy, and avoids the possibility that the au pair phenomenon destabilizes a well-established self-understanding as genuinely focused on gender equality for all. The article discusses how the disparity between the understanding of the Norwegian authorities and other understandings is possible.
Kjøp av private husholds- og omsorgstjenester er blitt stadig mer utbredt i Norge de siste par tiårene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan utvalgte par begrunner beslutningen om å betale noen, hvilket i praksis gjerne vil si kvinner fra andre deler av verden, til å utføre det som tidligere ble betraktet som kvinnearbeid og som nå i kjønnslikestillingens navn skal deles mest mulig likt innad i paret. Artikkelens hovedfokus er parenes forhandlinger om hjemmearbeidets og lønnsarbeidets mening og verdi, og hvordan idealet om kjønnslikestilling omarbeides i møte med en praksis som kan sees på som noe som destabiliserer selve likestillingsprosjektet.1
The meanings and values attached to paid and unpaid work. Norwegian couples’ narratives on paid domestic labour
Norway is perceived as a pioneer nation in gender equality, and gender equality is at the core of Norwegian cultural identity. Norway’s main strategies for achieving gender equality have been to strengthen women’s economic independence through increasing their labour market participation, and to normalise men’s involvement in care work and housework. In parallel to the increasing ambitions of gender equality, it has become increasingly common for Norwegian middle-class dual-earner urban families to employ a domestic labourer. As these labourers are undertaking what has traditionally been perceived of as gendered family tasks, which, in line with today’s political and cultural ideals of gender equality, should be shared equally between the sexes, it calls for new explorations of the ideals and practices of gender equality. Building on qualitative interviews with Norwegian consumers of paid domestic labour, the aim of this article is to study how the interviewees reflect upon and negotiate the meanings and values attached to paid and unpaid work, and the ways in which the ideal of gender equality is being revised when faced with a practice that can be claimed to destabilise the gender equality project as such.
Forfatterne undersøker og diskuterer klærnes evne til å fremme eller også hemme autoritet. Med fotografier av kvinnelige toppledere som eksempler, undersøkes kulturelle og symbolske betydningsstrukturer vedrørende klær, kjønn og autoritet. Autoritet konnoterer tradisjonelt til maskulinitet. Femininitet har en mer ambivalent og usikker posisjon relatert til formell og legitim makt. Ved hjelp av fotografier av kvinnelige toppledere drøfter forfatterne hvordan maskulinitet og femininitet forhandles i framstillinger av personer, som på grunn av sin posisjon er avhengige av å signalisere autoritet og gjennomføringskraft. De er særlig opptatt av endringer i femininitetens symbolske konnotasjoner. Drøftingen av kjønnet maktestetikk og endringer i det symbolske gjøres ved hjelp av tre figurasjoner hentet fra seksuelle subkulturers estetiske univers: Å passere til makten, å crossdresse til makten og å feminisere til makten. Avslutningsvis drøftes mulighetene for å overskride og endre de symbolske og kulturelle betydningene forbundet med femininitet, maskulinitet og makt.
Women in Photographs – Dressed for Power
This is a study of dress codes, related to the capacity clothes have to enhance authority, as well as to reduce it. Cultural and symbolic structures of meaning related to gender and authority are explored, using as examples photos of Norwegian female top leaders. Authority and masculinity are often seen as connoted, while femininity holds a more ambivalent position related to formal and legitimate power. The authors discuss how masculinity and femininity are negotiated in images of female leaders, who, due to their position have to signal authority and executive power. In particular, they address possible shifts and transgressions in the connotations of femininity. In their analysis and discussion, the authors apply three figurations known from research on subcultural sexual aesthetics: passing to power, crossdressing to power and feminizing to power.
Den franske forfatteren Marie Darrieussecqs første roman, Truismes (1996), handler om en ung kvinne som langsomt forvandles til en gris. Metamorfosen eller forvandlingen er et klassisk litterært tema. I denne artikkelen viser Brit Lyngstad hvordan Darrieussecq bruker det som et utgangspunkt for å si noe om kjønn og feministiske problemstillinger i vår tids vestlige verden. Hvordan ser vi på og hvordan snakker vi om kvinnekroppen? Samtidig utfordres kategoriene dyr/menneske, grotesk/normal, kvinne/mann.
Modern metamorphosis. About pigs, borders and misogyny in Marie Darrieussecq’s novel Truismes (Pigtail)
Truismes (1996) is the French writer Marie Darrieussecq’s first novel. It is a story of a young woman who gradually is transformed into a sow. This article shows how Darrieussecq uses the classical literary theme of metamorphosis to discuss gender and feminist issues in our contemporary western world. The transformation theme enables her to discuss not only our gaze upon the female body but also the language we use to talk about it, and eventually challenge the borders between the categories animal/human, grotesque/normal, woman/man.
Svært mange norske kvinner tar mannen sitt etternamn når dei giftar seg. Frå 1923 til 1979 var kvinner pålagde av lova å ta mannen sitt namn. Denne tradisjonen blir framleis haldt i hevd gjennom at fleirtalet av kvinnene tar mannen sitt etternamn. Eg ser i artikkelen nærare på korleis kvinner og menn som har levd heile livet med ei kjønnsnøytral namnelov, opplever val av etternamn i ekteskap. Kva val har dei gjort og kvifor? Materialet er svar på ei kvalitativ spørjeundersøking, og viser breidd både i val og opplevingar. Samstundes kan svara knytast til visse mønster i opplevingar av tradisjon, identitet og relasjonar mellom kjønn.
Last names amongst young Norwegians in 2014
In 1979, changes were made to the Norwegian name law, for the first time giving men and women the same legal rights to change or keep their last names in marriage. Eighty percent of Norwegian women married between 1980 and 2002 reported taking their husband’s last name. Six percent of Norwegian men took their wife’s last name, both these figures according to statistics from 2003. In this article, choices and reasons of men and women born in 1980 are explored through a qualitative questionnaire. In 2014, last name choices were still largely left to women, and something few men thought of. A few women and all the men saw the keeping of their own last names as obvious, meaning that women had a wider range of possibilities to choose from than men. However, most often women’s choices were results of active consideration, meaning that women’s ownership to their last names was taken less for granted than men’s.
Utgangspunktet for artikkelen er en grunnleggende tanke om at bevegelser mellom det kjente og det ukjente kan åpne opp for ny forståelse og mening. I produktive prosesser skaper og gjenskaper vi oss selv og den verden som omgir oss. Det kjente og det ukjente kan vi blant annet møte gjennom litterære fortellinger. Inspirert av narrativ forskning, ulike studier fra barnehagefeltet og Paul Ricæurs kritisk hermeneutiske filosofi argumenterer vi for hvordan møtet mellom to narrative tekster kan knyttes til barns subjektskaping. I eventyret om Rødhette og ulven (Grimm og Grimm 2002) og i billedboka om Gitte og gråulvene (Lindenbaum 2001), beskrives to forskjellige rødhettekledde jenters møter med ulven/ulvene. Ved å sette tekstene i forbindelse med hverandre ønsker vi å vise hvordan barnelitteratur som presenteres i barnehagen, kan skape mulighetsrom som produserer ulike forståelser av kjønn og identitet.
New approaches to Little Red Riding Hood
The paper takes as its starting point a principal idea that movement between the known and unknown may bring about novel comprehension and meaning. Through productive processes, we create and recreate ourselves and the world surrounding us. We may encounter the known and the unknown through literary narratives. Inspired by narrative research, empirical studies from the preschool field and Paul Ricoeur’s critical hermeneutics, we explore how encounters between two narrative texts may be connected to the shaping of children’s subjectivity. In the fairy tale of Little Red Riding Hood (Grimm & Grimm 2002) and in the picture book Gitte og gråulvene [Gitte and the gray wolves] (Lindenbaum 2001), the encounters with wolves of two different red-hooded girls are described. By relating the texts to each other, we show how literature presented in the preschool may create different opportunities and understandings of gender and identity.