Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kevo Subarktisk Forskningsstasjon - Villmark, arkitektur og kjønn i et vitenskapelig hjem i finsk Lappland

er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo og samlingsansvarlig for den arktiske samlingen. Hun skriver om naturpraksiser i arktiske områder, ofte med et iboende kjønnet perspektiv. Ween har tidligere jobbet med disse problemstillingene på prosjektene «Newcomers to the Farm: Atlantic Salmon between the Industrial and the wild» (NFR og SAI) og senere «Arctic Domestication: Human-animal relations in the North» (ERC Advanced grant, University of Aberdeen). Hun har jobbet med STS-inspirerte tilnærminger til antropologi i lengre tid og har undervist i kjønnsforskning i ti år på Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. g.b.ween@khm.uio.no

  • Side: 130-149
  • Publisert på Idunn: 2015-07-28
  • Publisert: 2015-07-28

I denne artikkelen utforskes kjønn i arktisk vitenskap, gjennom tre øyeblikksbeskrivelser fra den skandinaviske botanikkens historie. Jeg følger hvordan kjønn gjøres av vitenskapelig kroppers praksis i tidstypiske landskap, fra Linnés tidlige reiser og fram til i dag. Kevo ble bygget på 1950-tallet med en ambisjon om å kartlegge all flora og fauna i finsk Lappland. Først var dette, vitenskapens hjem, en liten tømmerkoie på bredden av Kevojärvi. Siden har finsk Lappland blitt noe annet enn villmark. Kevo fremstår nå som et nytt Arktis: Ny vitenskap har erstattet ekstensiv kartlegging med eksperimentell kartlegging av mikroverdener. Et økende antall forskere på stasjonen er kvinner, noen har til og med sine familier med seg. Nye bygninger har kommet til, ikke lenger i tømmer, men i finsk funksjonalistisk stil. I sin tid ble disse bygningene skrevet inn i den samme natur og nasjonsnarrativ som tømmerkoiene, som en fjern slektning som fremdeles opprettholdt båndet til den karelske mytologiserte villmarken. Med endringene i relasjoner mellom stasjonens forskere og deres vitenskapelige praksis opprettholder ikke arkitekturen lenger naturen som villmark. Arktisk botaniske studier har med tiden kommet til å likne mer på hagearbeid, stasjonen har et blitt til «et annet hjem», heller enn ly i enden av en lang og vanskelig reise. På det nye Kevo åpner vitenskapen for nye postkoloniale muligheter.

Kevo Subarctic Research Station. Wilderness, Architecture and Gender in a Scientific Home in Finnish Lapland

In this article I explore gender in Arctic science by describing three moments in Scandinavian Botanical history. I trace how gender is performed in scientific embodied activities in time-specific landscapes. Kevo was built in the early 1950s, with the ambition of mapping all the flora and fauna of Finnish Lapland. At first, this home for science was a small log cabin on the banks of Kevojärvi. Since then, Finnish Lapland has become something else than a frontier. In the new Kevo, another kind of Arctic is emerging. The new science, replacing extensive mapping with new mapping of micro-worlds and exploration for experimentation, causes changes in the nature engaged. An increasing number of scientists at the station are female, some even have families. Over time, log cabins were supplemented with new buildings, of a Finnish functionalist kind. When built, these buildings were considered a distant relative of early log cabins, maintaining a relationship with the mythologised wilderness of Karelia. However, with the unfolding of changes in relationships between nature, scientists and scientific practice, connections between nature and architecture did not prove durable. Kevo is no longer a place for masculine adventure and appropriation at the end of an extreme journey. Arctic botany has become more of a gardening exercise and the station a home away from home, where science has openings for new postcolonial imageries.

Keywords: Arctic science, gender, architecture, STS.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon