Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 87-88)
av Anne Britt Flemmen og Siv Ellen Kraft
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 89-110)
av Agnes Bolsø og Stine H. Bang Svendsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen har et dobbelt siktemål: for det første å undersøke Miljøpartiet De Grønnes (MDGs) kjønnsforståelse og likestillingspolitikk. For det andre ønsker vi gjennom studien å bidra til debatten om økologisk feminisme, og til mulighetene for en feministisk grønn politikk. Vi ser på et utvalg partidokumenter fra MGD og leser dem opp mot NOU 2012:15 Politikk for likestilling og nyere teoridanning. Den fornyede interessen for teoritradisjonen «økofeminisme» har medført at vi særlig tar opp kritikken av økofeminismen, men også det kritiske potensialet som ligger i denne tradisjonens møte med annen økologisk tenking.

Green Policy for Gender Equality: The Green Party Norway and the possibilities for a green policy for gender equality

This article has a double aim: firstly, to explore the understanding of gender and gender politics held by the Green Party Norway; and secondly, to make a contribution to the debate on ecological feminism and the possibilities of feminist green policymaking. The authors read a selection of party documents in the light of hegemonic Norwegian equality politics and feminist theory. Longstanding ideas from the ‘ecofeminist’ tradition are of particular interest, as the authors critique such ideas, but also let them serve as critical potential when confronted with other forms of ecological thinking (deep ecology/ecophilosophy).

Vitenskapelig publikasjon
(side 111-129)
av Per Faxneld
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln diskuterar hur feminister, främst under perioden 1880-1930, nyttjade satanism (i bemärkelsen positiva framställningar av Djävulen) som en strategi i sina strävanden. Det centrala temat i denna kontext var konstruerandet av en motmyt till den hegemoniska kristna myten om Evas samröre med ormen/Satan i Edens lustgård. Detta narrativ har traditionellt använts av konservativa kristna för att legitimera underordnandet av kvinnor. Genom att omstöpa Eva såväl som ormen till heroiska rebeller mot en förtryckande patriarkal Gud, så angreps den ursprungliga mytens sociala implikationer. En viktig bakgrund till en stor del av denna upproriska retorik var den esoteriska och pro-sataniska motmyt som satts samman av Helena Petrovna Blavatsky, chefsideolog i det inflytelserika Teosofiska Sällskapet. Likaledes viktigt var det faktum att satanism, som artikeln påvisar, redan var ett väletablerat motståndets språk, som hade brukats av dissidenter som Percy Shelley och ett antal socialister för att provocera borgerligheten och fullständigt ta avstånd från hegemoniska diskurser. Artikeln avslutas med en diskussion av de paradoxer som finns inbyggda i skapandet av en motdiskurs, exempelvis förstärkandet och vidareförandet av befintliga mytologier.

The Devil as woman’s liberator: About a drastic feminist strategy, circa 1880–1930

The article discusses how feminists, in particular in the period circa 1880–1930, have employed Satanism (i.e., a positive portrayal of the Devil) as a strategy in their endeavors. The central theme in this context is the construction of a counter-myth to the hegemonic Christian myth of Eve’s interaction with the Serpent/Satan in the Garden of Eden. This narrative has traditionally been used by conservative Christians to legitimate the subjugation of women. By making Eve and the Serpent heroic rebels against an oppressive patriarchal God, the social implications of the original myth are attacked. An important background for much of this insurrectionist rhetoric was the esoteric and pro-Satanic counter-myth constructed by Helena Petrovna Blavatsky, chief ideologist of the influential Theosophical Society. Equally crucial was the fact that Satanism, as the article demonstrates, was well-established as a language of resistance, and had been employed by dissidents like Shelley and various socialists to provoke the bourgeoisie and display a complete rejection of hegemonic discourses. Concluding the article is a discussion of the paradoxes inherent when a counter-discourse is created, such as the reification and perpetuation of existent mythologies.

Vitenskapelig publikasjon
(side 130-149)
av Gro B. Ween
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforskes kjønn i arktisk vitenskap, gjennom tre øyeblikksbeskrivelser fra den skandinaviske botanikkens historie. Jeg følger hvordan kjønn gjøres av vitenskapelig kroppers praksis i tidstypiske landskap, fra Linnés tidlige reiser og fram til i dag. Kevo ble bygget på 1950-tallet med en ambisjon om å kartlegge all flora og fauna i finsk Lappland. Først var dette, vitenskapens hjem, en liten tømmerkoie på bredden av Kevojärvi. Siden har finsk Lappland blitt noe annet enn villmark. Kevo fremstår nå som et nytt Arktis: Ny vitenskap har erstattet ekstensiv kartlegging med eksperimentell kartlegging av mikroverdener. Et økende antall forskere på stasjonen er kvinner, noen har til og med sine familier med seg. Nye bygninger har kommet til, ikke lenger i tømmer, men i finsk funksjonalistisk stil. I sin tid ble disse bygningene skrevet inn i den samme natur og nasjonsnarrativ som tømmerkoiene, som en fjern slektning som fremdeles opprettholdt båndet til den karelske mytologiserte villmarken. Med endringene i relasjoner mellom stasjonens forskere og deres vitenskapelige praksis opprettholder ikke arkitekturen lenger naturen som villmark. Arktisk botaniske studier har med tiden kommet til å likne mer på hagearbeid, stasjonen har et blitt til «et annet hjem», heller enn ly i enden av en lang og vanskelig reise. På det nye Kevo åpner vitenskapen for nye postkoloniale muligheter.

Kevo Subarctic Research Station. Wilderness, Architecture and Gender in a Scientific Home in Finnish Lapland

In this article I explore gender in Arctic science by describing three moments in Scandinavian Botanical history. I trace how gender is performed in scientific embodied activities in time-specific landscapes. Kevo was built in the early 1950s, with the ambition of mapping all the flora and fauna of Finnish Lapland. At first, this home for science was a small log cabin on the banks of Kevojärvi. Since then, Finnish Lapland has become something else than a frontier. In the new Kevo, another kind of Arctic is emerging. The new science, replacing extensive mapping with new mapping of micro-worlds and exploration for experimentation, causes changes in the nature engaged. An increasing number of scientists at the station are female, some even have families. Over time, log cabins were supplemented with new buildings, of a Finnish functionalist kind. When built, these buildings were considered a distant relative of early log cabins, maintaining a relationship with the mythologised wilderness of Karelia. However, with the unfolding of changes in relationships between nature, scientists and scientific practice, connections between nature and architecture did not prove durable. Kevo is no longer a place for masculine adventure and appropriation at the end of an extreme journey. Arctic botany has become more of a gardening exercise and the station a home away from home, where science has openings for new postcolonial imageries.

Vitenskapelig publikasjon
(side 150-170)
av Kjersti Irene Aarstein
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen argumenterer jeg for at Marguerite Duras’ roman Dødens sykdom (1982) utgjør en innsiktsfull lesning av Jacques Lacans Seminar XX om kjærlighet, begjær og kvinnelig seksualitet. Jeg antyder at ekkoet fra Duras’ forfatterskap lyder i Seminar XX, og diskuterer hvordan Dødens sykdom i sin tur påkaller dette seminaret. Jeg viser hvordan Duras utforsker Lacans begrep om kjærlighet og kvinnelighet gjennom allusjoner til mytiske fortellinger, som eventyret om Tornerose, syndefallsmyten og fortellingen om skjoldmøyen på Hindarfjellet i norrøn mytologi. Artikkelens sentrale tese går ut på at Duras’ arbeid med det mytiske stoffet munner ut i en kritisk og kreativ lesning av Lacan, der kjærlighet står i et positivt forhold til sannhet, heller enn å dekke over den nakne sannheten om sex. Slik fremmes en visjon om levedyktig kjærlighet i Duras’ mørke fortelling om et mislykket forsøk på å elske.

Marguerite Duras on Jacques Lacan, Love and Gender A Reading of The Malady of Death

The article makes the case that Marguerite Duras’ novel La Maladie de la mort (1982) amounts to a careful and innovative reading of Jacques Lacan’s twentieth seminar on love, desire and feminine sexuality. The author points towards the echo of Duras’ work in Lacan’s Seminar XX, and discusses the invocation of his seminar in La Maladie de la mort. In this novel, Duras explores Lacan’s concepts of love and femininity through allusions to key myths of love and sexuality – myths such as ‘Sleeping Beauty’, the biblical fall of man, and old Norse and Germanic renderings of a Valkyrie in love. The author argues that Duras, in grappling with these myths, develops an unconventional reading of Lacan, in which love is capable of producing its own truth, not merely of covering up the dreary truth of sex. Within her dark and claustrophobic story of a failed attempt to initiate love, Duras poetically envisions what love could be like under different circumstances.

Bokanmeldelser
(side 171-174)
av Michelle Jangmyr
Nytt fra foreningen
(side 179-180)
av Kari Nyheim Solbrække og Marianne Løken
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon