Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Spor, glasstak og labyrinter

Professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet/redigert bøker om kvinner i offentligheten, image i politikken, nordiske politikeres innsats i fjernsynsdebatter, valgkamp og entreprenørskap. De siste årene har hun publisert arbeider om komparativt politiske lederskap og om politikeres kommunikasjon i sosiale medier.

anne.krogstad@sosgeo.uio.no

  • Side: 60-79
  • Publisert på Idunn: 2015-03-09
  • Publisert: 2015-03-09

Brundtlands politiske karriere fra 1974 og frem til hun ble utnevnt som statsminister i 1981 drøftes i denne artikkelen med utgangspunkt i tre hovedspor («stedfortrederen», «insideren» og «outsideren») og to metaforer («glasstaket» og «labyrinten»). Utgangspunkt er et berømt sitat som beskriver hennes vei inn i politikken som et resultat av tilfeldigheter, flaks og misforståelser. Jeg forklarer hvorfor en slik beskrivelse kan være delvis korrekt, men samlet sett blir helt feil. En kombinert modell bestående av elementer fra de fem karrierebildene utvikles for å kunne analysere Brundtlands inntreden i norsk toppolitikk, en labyrint med noen egenartede hovedspor: ett stedfortrederspor preget av familiemedlemmer som har gått opp veien og dermed kjenner labyrinten eller deler av den, og ett insider-spor der Brundtland selv avanserer via regulære politiske kanaler. Som outsider går hun utenom labyrinten, hun deltar ikke i det politiske spillet eller i fløypolitikken, men entrer eller blir hentet inn når politiske omstendigheter tilsier det. Brundtlands vei til makt innebærer også klatring – og gjentatt sprengning av glasstak.

Roads, glass ceilings and labyrinths. Gro Harlem Brundtland’s entry into politics

In this article former Prime Minister Gro Harlem Brundtland’s rise to political power is analysed with reference to a typology of three roads (with a ‘substitute’, an ‘insider’ and an ‘outsider’ track) and two metaphors (‘the glass ceiling’ and ‘the labyrinth’). The point of departure is a famous quote describing her entry into Norwegian politics as a result of coincidence, chance and misunderstandings. I explain why the quote is in some ways perfectly right – and quite wrong. Certainly there were elements of luck in Brundtland’s political career. But this form of description does not give credit to her commitment, work capacity and ability to position herself in ways that made it impossible to ignore her when crises hit. I also claim that the quote underestimates the role of her politicized family. A combined model consisting of elements from the mentioned tracks and metaphors is developed in order to analyse the early career of Brundtland.

Keywords: Political leadership, Gro Harlem Brundtland, women in politics, entry into politics, glass ceiling, labyrinth.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon