Med dette nummeret har den redaksjonelle forankringen flyttet fra Bergen til Tromsø. Vi vil aller først takke avtroppende redaktører – Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt – for smidig overgang og gode råd, og for å ha lagt listen høyt for hva Tidsskrift for kjønnsforskning er og kan være. Vi (gru)gleder oss til å føre stafettpinnen videre. Det tenker vi å gjøre uten dramatiske endringer av noe slag. Tidsskrift for kjønnsforskning skal fortsatt bestå av en blanding av åpne utgaver og temanumre, av aktuelle og interessante artikler, og av debattstoff og anmeldelser. I likhet med Hilde og Kari har vi en ambisjon om faglig bredde, tematisk og disiplinært, og om god kjønns- og aldersspredning blant forfatterne. Det er et sunnhetstegn for norsk og skandinavisk kjønnsforskning at tidsskriftet i (tilsynelatende) økende grad har lyktes med dette. Vi håper at Tidsskrift for kjønnsforskning i vår periode vil bidra i samme retning.

Vi starter med et åpent nummer, og et eksempel på den typen balanse og bredde vi altså ønsker. Det er i utgangspunktet lite som forener våre fire artikkelbidrag – utover at de er gode, og handler om kjønn. Ved nærmere ettersyn kan de tre første sies å tematisere menns kontroll over egen eller kvinners seksualitet. Den første handler om sjekking, og er skrevet av Simen Andersen Øyen og Fredrik Langeland. Under overskriften «Hjelp til (seksuell) selvhjelp. Maskuliniteter i den norske sjekkebevegelsen» tar de for seg en ny og for mange antagelig ukjent side ved norsk mannskultur. Fenomenet plasseres innenfor rammene av en nyliberal kapitalistisk økonomi, preget av kommersialisering og terapikultur, og med strukturelle føringer for subjektet og dets seksualitet. Sjekkebevegelsen tilbyr en seksuell variant av selvutvikling, der målet er å bli «den beste utgaven av deg selv», en sosial supermann og dermed også en vinner på (det heterofile) kjønnsmarkedet. Ideen om et «foretaksselv» – identitet som et livslangt prosjekt – er verken ny eller begrenset til sjekking, men Andersen Øyen og Langeland åpner for interessante innblikk i nye typer iscenesettelser av maskulinitet, tuftet på en ambivalent kombinasjon av nye og tradisjonelle maskulinitetsidealer. Den ekte mannen finnes, ifølge disse perspektivene, men kan bare realiseres gjennom hardt arbeid og avhenger dessuten av et kvinnelig blikk og kvinners anerkjennelse.

Fra sjekke-manualer på 2000-tallet, introduseres vi i Jon Haarbergs artikkel for en ganske annen type oppbyggelig litteratur, såkalt «enkelitteratur» innenfor rammene av 1600-tallets Danmark-Norge. Haarberg tar utgangspunkt i ni utgivelser som uttrykkelig henvender seg til enker, og diskuterer disse med utgangspunkt i to overordnede spørsmål: I hvilken grad kan disse bøkene forstås som tidlige forekomster av «kvinnelitteratur», og hvordan var etterspørselen etter disse bøkene? Svaret på det første spørsmålet kompliseres av at sjangeren i og for seg er uklart definert. Enkelitteraturen skårer på to av de tre vanlige kriteriene for kvinnelitteratur; at det dreier seg om litteratur om og for kvinner, men er med unntak av to av enkebøkene, ikke av kvinner, og de to unntakene skiller seg verken i innhold eller form fra enkelitteraturen for øvrig. Svaret på det andre spørsmålet er at det neppe fantes et omfattende marked for disse bøkene, og at enkene som målgruppe på bokmarkedet kan forstås som et push på utgiversiden, snarere enn et pull på mottakersiden.

Enkene var anomalier i 1600-tallets patriarkalske kultur, hevder Haarberg; enkelitteraturen handler blant annet om kontroll av disse seksuelt erfarne og enslige kvinnene. Louise Lund Liebmanns bidrag handler også om kontroll av kvinners seksualitet, men innenfor rammene av moderne tid, og knyttet til kvinner som forlater sine menn. I artikkelen «Æresrelatert vold: En gen-anvendelig selvfortælling» gjennomfører hun en tekstanalyse av hvordan en fortelling om æresrelatert vold etableres i Danmark. Beretningene om drapene på Fadime Sahindal i Sverige og Ghazala Khan i Danmark har blitt til mønsterfortellinger som skildrer et gjenkjennelig plot med dikotomiserte karaktertyper, hevder Lund Liebmann. Med utgangspunkt i historien til 18 år gamle Manar fra Rehabiliteringscenter for Etniske minoritetsunge i Danmark (R.E.D.), illustrerer artikkelen hvordan individuelle, sosiale, historiske og kulturelle lag flyter sammen i Manars etablering av sin beretning. Når marginaliserte mennesker, som Manar, gjen-anvender deler av andre etablerte fortellinger om æresrelatert vold, så skjer det ut ifra de mulighetsbetingelsene som settes av (det danske) majoritetssamfunnet. Det er disse redskapene som er tilgjengelige for dem til å gjøre seg forstått igjennom. Manars selvfortelling analyseres følgelig i lys av den spesifikke konteksten den er produsert i.

Lund Liebmann viser i sin studie hvordan fortellinger og metaforer former tale og tenkning om æresrelatert vold. Et lignende perspektiv anlegges i dette nummerets siste artikkel: «Hovedspor, glasstak og labyrinter. Gro Harlem Brundtlands vei til makt». Artikkelen er skrevet av Anne Krogstad, og er en nærstudie av Brundtlands tidlige karriere, og den benyttes som en case som også kan belyse teorier og mer allmenne forhold rundt kvinnelige politikeres karriereveier. Med teoretisk inspirasjon fra mer generelle sider ved kvinners politiske lederskap drøftes hennes karriere fra miljøvernminister til statsminister med utgangspunkt i fem lederskapsbilder, som tilbyr ulike syn på hvordan kvinner blir hjulpet frem og hindret i å flyte opp i politiske systemer. Gjennom bruk av ulike former for tekstmateriale, som avisintervjuer, trykte kommentarer, biografier og selvbiografier, analyseres Brundtlands vei til makt ved hjelp av de tre hovedveiene «stedfortrederen», «insideren» og «outsideren» og de to metaforene «glasstaket» og «labyrinten».

Vi har som ambisjon å opprettholde tradisjonen med mange og gode anmeldelser. For dette første nummeret har vi kun en, men på et interessant og i likestillingsøyemed viktig felt, nemlig barnehager og skole. Stipendiat Anne-Marith Rasmussen har anmeldt Ingerid Bøs Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst? Pedagoger møter kolleger, barn og foreldre (Universitetsforlaget 2014).

Mye er uklart angående overgangen til open access – utover at den skal finne sted innen 2017. Vi ser frem til å være dialogpartnere for Kilden og Universitetsforlaget i denne prosessen, for å sikre gode løsninger for Tidsskrift for kjønnsforskning.

Anne Britt Flemmen og Siv Ellen Kraft