Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 1-3)
av Anne Britt Flemmen og Siv Ellen Kraft
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-18)
av Simen Andersen Øyen og Fredrik Langeland
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på såkalte Pick Up Artists (PUA) i Norge, og analyserer dette fenomenet i en kulturell kontekst preget av kommersialisering og et «terapeutisk etos». Overgangen til en nyliberal kapitalistisk økonomi gir strukturelle føringer for subjektet og dets seksualitet. Vi undersøker hvorvidt coaching, selvhjelpslitteraturen og kommersielle produkter knyttet til dette sjekkemiljøet impliserer en vending mot et seksuelt «foretaksselv», og undersøker om dette fenomenet kan gi noen indikasjoner på hvordan seksualitet og maskulinitet kommer til uttrykk i et samfunn hvor en forbruksøkonomi er dominerende.

Help for (sexual) self-help Masculinities in the Norwegian pick up movement

This article focuses on so-called Pick Up Artists (PUA) in Norway, and analyses this social phenomenon in the cultural context of the commercialization of sex and a ‘therapeutic ethos’. The transition into the neoliberal late capitalist economy has created structural changes in the ideals of and strains upon selfhood, and consequently how we define and understand the sexual subject. We question whether the self-help literature and commercialized products connected to Pick Up Artists are cultural symptoms of this subjective turn towards a sexual ‘enterprising self’, and ask whether this phenomenon can give some indications of how sexuality is expressed in a contemporary consumer-based society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-38)
av Jon Haarberg
SammendragEngelsk sammendrag

Bokhandlere og -trykkere i 1600-tallets Danmark–Norge ser ut til å ha identifisert enker som en særlig målgruppe for utgivelsen av oppbyggelige bøker. Ni titler er bevart som uttrykkelig henvender seg til enker. I denne artikkelen undersøker jeg disse ni titlene nærmere i to henseende. Først spør jeg om ideologien: I hvilken grad kan vi oppfatte håndbøkene for enker som tidlige forekomster av «kvinnelitteratur»? Det andre spørsmålet gjelder bokhandelen: Fantes det på 1600-tallet faktisk en gruppe lesere som etterspurte bøker om enkestanden? Jeg hevder at bøker av, om og for enker gir uttrykk for de samme patriarkalske verdiene som andaktslitteraturen for øvrig. I motsetning til det man gjerne har trodd, kan enker som målgruppe på bokmarkedet ses som resultatet av et push på utgiversiden, ikke et pull på mottakersiden.

Widows and patriarchy Seventeenth-century devotional literature for bereaved women

Booksellers and printers in seventeenth-century Denmark–Norway seem to have identified widows as a specific target group for devotional books. Nine titles explicitly directed at widows have been preserved. In this article I address the said titles with respect to two questions. The first concerns ideology: To what extent may these books qualify as early occurrences of ‘women’s literature’? The second concerns the book trade: Was there in fact a readership demanding books on widowhood in the seventeenth century? Books by, for and about widows, I argue, certainly reflect patriarchal values no less than other devotional literature does. Contrary to common opinion, the widow readership may be considered the result of an ideological push, not an economic pull.

Vitenskapelig publikasjon
(side 39-59)
av Louise Lund Liebmann
SammendragEngelsk sammendrag

Æresrelateret vold har som tema fyldt meget i den offentlige diskurs i Danmark de seneste godt 10 år, hvilket til dels kan tilskrives drabene på henholdsvis Fadime Sahindal i Sverige i 2002 og på Ghazala Khan i Danmark i 2005. Begge drab blev genstand for en massiv mediedækning i hele Skandinavien, og især drabet på Ghazala Khan igangsatte i Danmark en bredere samfundsmæssig debat og et øget politisk fokus på integrationsproblemer og vold blandt etniske minoriteter. I forlængelse af denne samfundsmæssige opmærksomhed undersøger artiklen, hvordan en fortælling om æresrelateret vold etableres.

Honour violence: An applicable self-narrative

In Denmark as in the rest of Scandinavia the notion of honour violence is often used to designate violence which (some) ethnic minority women are being subjected to as an implied contrast to violence which ethnic majority women are exposed to. The categorization of the violence – and of the women – takes place in society at large, both within the media and within popular publication discourse. In addition, the categorization in Denmark also occurs within Danish civil society, e.g. in the Youth Safehouse for Young People in Honour Conflicts (R.E.D.). The categorization in question came to my attention during research for my thesis on narratives about honour violence in Denmark which led me to interview thirteen women living in R.E.D. Following a narrative analysis of an interview with the R.E.D.-resident Manar, the article explores how one instance of narratives on honour violence in Denmark is constituted, and how accounts on virginity with themes such as violence, gender, culture, ethnicity and Islam are constituted at the individual, social, historical and cultural levels.

Vitenskapelig publikasjon
(side 60-79)
av Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Brundtlands politiske karriere fra 1974 og frem til hun ble utnevnt som statsminister i 1981 drøftes i denne artikkelen med utgangspunkt i tre hovedspor («stedfortrederen», «insideren» og «outsideren») og to metaforer («glasstaket» og «labyrinten»). Utgangspunkt er et berømt sitat som beskriver hennes vei inn i politikken som et resultat av tilfeldigheter, flaks og misforståelser. Jeg forklarer hvorfor en slik beskrivelse kan være delvis korrekt, men samlet sett blir helt feil. En kombinert modell bestående av elementer fra de fem karrierebildene utvikles for å kunne analysere Brundtlands inntreden i norsk toppolitikk, en labyrint med noen egenartede hovedspor: ett stedfortrederspor preget av familiemedlemmer som har gått opp veien og dermed kjenner labyrinten eller deler av den, og ett insider-spor der Brundtland selv avanserer via regulære politiske kanaler. Som outsider går hun utenom labyrinten, hun deltar ikke i det politiske spillet eller i fløypolitikken, men entrer eller blir hentet inn når politiske omstendigheter tilsier det. Brundtlands vei til makt innebærer også klatring – og gjentatt sprengning av glasstak.

Roads, glass ceilings and labyrinths. Gro Harlem Brundtland’s entry into politics

In this article former Prime Minister Gro Harlem Brundtland’s rise to political power is analysed with reference to a typology of three roads (with a ‘substitute’, an ‘insider’ and an ‘outsider’ track) and two metaphors (‘the glass ceiling’ and ‘the labyrinth’). The point of departure is a famous quote describing her entry into Norwegian politics as a result of coincidence, chance and misunderstandings. I explain why the quote is in some ways perfectly right – and quite wrong. Certainly there were elements of luck in Brundtland’s political career. But this form of description does not give credit to her commitment, work capacity and ability to position herself in ways that made it impossible to ignore her when crises hit. I also claim that the quote underestimates the role of her politicized family. A combined model consisting of elements from the mentioned tracks and metaphors is developed in order to analyse the early career of Brundtland.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon