Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Koordinering og tilstedeværelse - om kjønnede forventninger til pårørende i rehabiliteringsprosesser



er statsviter og postdoktor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Nordland. Hun er leder for forskergruppen Velferdsforskning ved samme sted. Hennes forskningsfelt er organisering av velferdstjenester, blant annet innenfor rehabilitering og arbeidsinkludering. Siste artikkel er «Rehabilitering som felt» i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 3 (2014) hvor hun var medforfatter. janne.iren.paulsen.breimo@uin.no

  • Side: 253-269
  • Publisert på Idunn: 2014-11-20

Individuell tilrettelegging og skreddersydde tjenester er idealer innenfor det man gjerne kaller den helhetlige rehabiliteringspolitikken. På samme tid fokuserer politiske styringsdokumenter innenfor helse, omsorg og rehabilitering i stadig større grad på at andre aktører enn offentlige tjenesteinstanser må involveres mer for å løse fremtidens oppgaver. Pårørende er en slik aktørgruppe som det stilles forventninger til gjennom disse styringsdokumentene. I denne artikkelen illustrerer jeg at disse forventningene forplanter seg ned i tjenestesystemet og at de her i stor grad kan sies å være kjønnede. Artikkelen analyserer hvordan disse kjønnede forventningene forhandles mellom tjenesteytere og pårørende i rehabiliteringsprosesser.

Coordinating and being present – on the gendered expectations of family members in rehabilitation processes

An individualized and tailor-made service system has become an ideal within what is called holistic rehabilitation policy. At the same time, political documents on health, care and rehabilitation increasingly focus on the need to include other actors than public services in order to solve future engagements. According to these documents, relatives are expected to play a more significant carer role in the years to come. This article illustrates that these expectations are also to be found in welfare services at the street level, and that the expectations can be said to be gendered. The article analyses how these gendered expectations are negotiated between service workers and relatives in rehabilitation processes.

Keywords: Gendered expectations, rehabilitation, relatives, institutional ethnography
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon