Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 197-202)
av Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 203-218)
av Helene Aarseth
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker en kjønnskomplementær familiekultur i deler av finansbransjens øvre sjikt. Artikkelen bygger på narrative dybdeintervjuer med 20 foreldre som lever i par der en eller begge jobber som partnere, investorer, fondsforvaltere eller administrerende direktører i kapitalintensive virksomheter, primært innen finansbransjen. De fleste av familiene i utvalget praktiserer en kjønnsbasert arbeidsdeling der moren har hovedansvaret for familiens hverdagsliv. Jeg argumenterer for at det ikke bare er tidsklemme som driver denne kjønnskomplementære familiekulturen. Gjennom en psykoanalytisk og fenomenologisk utvikling av Pierre Bourdieus praksisteori viser jeg at romantiseringen av hjemmet og den kvinnelige hjemskaperen kan ses både som et svar på, og som driver av, finansjobbenes handlingskrav og motivasjonsform. Jeg hevder altså at det kan være en dyp forbindelse mellom romantiseringen av den kvinnelige hjemskaperen og utebyttejaktens strev og lengsler.

The gender romantic of financial capitalism. A study of business elite families in Norway

This article explores a gendered family culture among financial intermediaries in the comparatively gender equal Norwegian society. The article draws on a free association narrative interview study of 20 parents from families where one or both hold senior positions as partners, investors, investment managers or CEOs in capital-intensive enterprises, primarily within corporate finance. Most of these families practice a gendered division of work where the mother is primarily occupied with the everyday life in the family. Drawing on a psychoanalytic and phenomenological development of Pierre Bourdieu’s theory of practice, I argue that the gendered family culture with its nurturing mother and cult of domesticity could be seen as an emotional response to specific requirements in financial jobs that cannot be fully accounted for in terms of time bind issues. The cult of domesticity provides a shelter and serves as a sound foundation for the competitive cult of finance. Also, the cult of domesticity energizes and empowers the socialized desire at work in the financial field. I suggest that this might be indicative of a more general connection between the romanticization of the homemaker family and the dynamic of financial capitalism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-234)
av Anette Schjerpen Hoel
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg kulturell hybridisering og farskap blant minoritetsetniske menn i Norge. Kulturell hybridisering innebærer at mennene kombinerer identifiseringselementer fra det «norske» og det «pakistanske», «vietnamesiske», «chilenske» og så videre. Som fedre etterstreber de å skape en tilhørighet for sine barn i, og lære sine barn å forholde seg til, både «det norske» og det de omtaler som «sin kultur». Å ha tilgang til et spekter av kulturelle identifiseringselementer og språk, forstås av mennene som berikende og som å være bedre enn å være «helnorsk» i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Jeg diskuterer betydningen av kulturell hybridisering i farskap for grenser rundt etniske kategorier i Norge.

More than Norwegian: Cultural hybridity and fatherhood among ethnic minority men

The article addresses cultural hybridity and fatherhood among ethnic minority men in Norway. Cultural hybridity implies that the men mix identity elements from the «Norwegian» and from, for example, the «Pakistani», and that they as fathers endeavour to create a sense of belonging and teach their children to negotiate with both the «Norwegian» and what they understand as their culture. Access to a range of cultural elements and languages are understood by the men as enriching and as better than being only «Norwegian». I discuss the influence of cultural hybridity in ethnic minority fatherhoods on ethnic groups and boundaries in Norway.

Vitenskapelig publikasjon
(side 235-252)
av Siri Øyslebø Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg motforestillinger mot statsfeminisme som sirkulerer i norsk offentlighet. Med fraspark i en tese om medialisering av politikk og samfunn studeres et utvalg tekster fra norsk avispresse. Fortellerlinjer identifiseres og dekonstrueres og analysene viser hvordan forestillinger om en statsfeministisk makt produseres på tvers av fortellinger om mannsundertrykking, ulikestilte innvandrerkvinner, elitefeminisme og blå feminisme. Det skapes et bilde av at statsfeminisme ikke handler om «likestilling for alle», men at det snarere dreier seg om en gjennomsyrende makt som privilegerer allerede mektige kvinner. På bakgrunn av dette argumenteres det i artikkelen for nødvendigheten av å forstå meningsdanningsprosessene i allmennheten som grunnlag for å skape forankring for ny likestillingspolitikk.

Storylines of Feminism and Aversions towards State Feminism. An analysis of Norwegian Newspaper texts 2007–2011

The article deals with objections to state feminism circulating among the Norwegian public. Drawing on a thesis of mediatization of politics and society, a selection of texts from Norwegian newspapers are analysed. Storylines are identified and deconstructed, showing how images of state feminist power are produced, in storylines of suppressed men, unequal minority women, elite feminism and «blue feminism». This creates an image that state feminism does not pursue «equality for all», but is instead giving privilege to already powerful women. On this basis, it is argued that scholarly research should pay further attention to the processes of «sense-making» taking place in mainstream media discourse in order to inform and enable future gender equality policy reforms.

Vitenskapelig publikasjon
(side 253-269)
av Janne Paulsen Breimo
SammendragEngelsk sammendrag

Individuell tilrettelegging og skreddersydde tjenester er idealer innenfor det man gjerne kaller den helhetlige rehabiliteringspolitikken. På samme tid fokuserer politiske styringsdokumenter innenfor helse, omsorg og rehabilitering i stadig større grad på at andre aktører enn offentlige tjenesteinstanser må involveres mer for å løse fremtidens oppgaver. Pårørende er en slik aktørgruppe som det stilles forventninger til gjennom disse styringsdokumentene. I denne artikkelen illustrerer jeg at disse forventningene forplanter seg ned i tjenestesystemet og at de her i stor grad kan sies å være kjønnede. Artikkelen analyserer hvordan disse kjønnede forventningene forhandles mellom tjenesteytere og pårørende i rehabiliteringsprosesser.

Coordinating and being present – on the gendered expectations of family members in rehabilitation processes

An individualized and tailor-made service system has become an ideal within what is called holistic rehabilitation policy. At the same time, political documents on health, care and rehabilitation increasingly focus on the need to include other actors than public services in order to solve future engagements. According to these documents, relatives are expected to play a more significant carer role in the years to come. This article illustrates that these expectations are also to be found in welfare services at the street level, and that the expectations can be said to be gendered. The article analyses how these gendered expectations are negotiated between service workers and relatives in rehabilitation processes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 270-286)
av Kjersti Alsaker, Bente E. Moe, Valborg Baste og Tone Morken
SammendragEngelsk sammendrag

Studier fra andre land har vist at partnervold mot kvinner også rammer kvinners lønnede arbeidssituasjon på ulike måter. I denne studien ønsker vi å undersøke om dette også gjelder kvinner i Norge. En tverrsnittstudie ble gjennomført i 2010/2011. Spørsmål om lønnsarbeid, fysisk og psykisk partnervold og handlinger utført av partner som gjorde arbeid vanskelig, ble sendt til et utvalg av kvinner som hadde søkt hjelp på grunn av partnervold og til et tilfeldig befolkningsutvalg av kvinner. 551 kvinner deltok (svarprosent 44–36). Kvinner utsatt for partnervold var sjeldnere i lønnsarbeid enn kvinner uten slik erfaring. Kvinner som har opplevd vold fra partner, har ofte også erfart handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid. Slike handlinger fra partner som vanskeligjør lønnsarbeid, forekommer aldri eller sjelden blant kvinner i Norge som ikke har erfart partnervold. Handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid, bør inkluderes i forståelse av vold i nære relasjoner.

Intimate partner violence may affect women’s employment negatively

Studies from other countries have shown that when women experience intimate partner violence (IPV), it may affect their work situation and employment status in a number of ways. In this study we examine whether this also applies to women in Norway. A cross-sectional study was conducted in 2010/11. A questionnaire about work participation, experiences of psychological and physical IPV, and problems related to paid work was sent to a sample of women who had sought help due to IPV, and a random sample of the general population. In total, 551 women participated (response rate 36-44%). Women who had experienced IPV were less likely to be in paid work than women who had not experienced IPV. Actions by partners that affected women’s employment negatively were reported more frequently among women who had experienced IPV, and such actions were rarely reported among women who had no partner abuse experiences. Women who had experienced intimate partner violence had often experienced actions by partners that affected their working situation negatively, and made it harder for them to be and stay employed. Therefore, such actions ought to be included in our understanding of intimate partner violence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 287-301)
av Solveig Laugerud
SammendragEngelsk sammendrag

I 2009 ble krisesentertilbudet lovfestet. Krisesenterloven gir kommunene ansvaret for krisesentertilbudet, det vil si at kommunene er ansvarlige for finansieringen og organiseringen av tilbudet. Den norske krisesenterbevegelsen startet i 1976. De første kvinnene som tok initiativ til og engasjerte seg i krisesenterbevegelsen, organiserte seg etter nyfeministiske prinsipper og dannet bevisstgjøringsgrupper. Krisesenterbevegelsen krevde fullfinansiering av krisesentrene og uavhengighet fra staten. Krisesentrene var i utgangspunktet et tilbud til voldsutsatte kvinner og barn, selv om noen få sentre også hadde et tilbud til menn. Med krisesenterloven mister krisesentrene sin uavhengighet, og krisesentertilbudet til kvinner og menn likestilles. I denne artikkelen argumenterer jeg for at krisesenterloven er et eksempel på hvordan jussen ikke vil eller klarer å forholde seg til kvinnebevegelsens krav, og illustrerer hvordan det feministiske innholdet kan forsvinne når en kjemper på rettens premisser.

Law and Cheating – Again? Autonomy and Equality in the «Crisis Centre Act»

In 2009, the «Crisis Centre Act» was passed by the Norwegian government. The reason behind the Act was to make the municipalities responsible for offering victims of domestic violence a crisis centre. In Norway, the shelter movement for battered women was initiated in 1976. The shelter movement started with small women’s groups working for liberation through consciousness-raising and based on a flat, as opposed to a hierarchical, structure. The shelter movement demanded funding from the government, but refused to give up their autonomy. Although a few shelters have offered help to men before, most shelters have been helping women and their children exclusively. With the «Crisis Centre Act» the shelters have to give up their autonomy and they might have to offer help to men as well. In this article, I argue that the «Crisis Centre Act» is an example of how the law will not, or cannot, «translate» feminist claims to legal acts, and I illustrate how a feminist claim that was supposed to protect women, paradoxically might end up doing the opposite when the claim is made on legal terms.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-318)
av Tove Ingebjørg Fjell
SammendragEngelsk sammendrag

Det har til nå vært lite oppmerksomhet rundt kvinners partnervold mot menn. I denne kulturanalytiske studien av et utvalg populærkulturelle uttrykk diskuteres humor knyttet til partnervold. Empirisk materiale er tegneseriestriper, der menn utsettes for kvinners slag og spark, samt en gjennomgående sketsj i et humorprogram og en standupforestilling, der kvinners partnervold mot menn utsettes for sterk kritikk. Artikkelens tema kretser rundt humor, vold og makt og stiller spørsmål ved hvilke humorelementer i det empiriske vitsematerialet som fungerer henholdsvis konserverende og omveltende på kjønnshierarkier, i tillegg til å diskutere på hvilke måter de utvalgte humoruttrykkene kommenterer kjønnshierarkier.

Strong women – weak men. Partner violence and humor

This article discusses partner violence and humor. The empirical material are the cartoons Andy Capp and Bringing Up Father, jokes on television where men are exposed to women’s punches and kicks like «the wife beater» in the TV programme «Nårje», as well as Bill Burrs standup performances presented on YouTube, where women’s partner violence towards men is strongly criticized. The article discusses humor, violence and power, and raises issues concerning elements in humor acting respectively as conservative and subversive, and how the empirical popular cultural expressions comment on gender hierarchies.

Bokanmeldelse
(side 339-343)
av Stine Helena Bang Svendsen
Nytt fra foreningen
(side 344-345)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon