Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære lesser
(side 1-2)
av Kari Jegerstedt og Hilde Danielsen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-19)
av Kari Stefansen, Ingrid Smette og Dagmar Bossy
SammendragEngelsk sammendrag

I forskning kategoriseres uønsket beføling som regel enten som seksuell trakassering eller seksuell vold. I denne artikkelen analyserer vi derimot uønsket beføling som et distinkt fenomen. Målet med artikkelen er å utvikle et sett av begreper for uønsket beføling som både fanger likheter og forskjeller mellom ulike former for uønsket beføling, og den makten som spiller seg ut når uønsket beføling skjer. Det empiriske grunnlaget for analysen er 128 kvalitative beskrivelser av uønsket beføling eller voldtektsforsøk. Beskrivelsene er hentet fra en omfattende representativ survey om volds- og krenkelseserfaringer blant avgangselever i videregående skole (n=7033). I artikkelen identifiserer og diskuterer vi tre typer av uønsket beføling og foreslår følgende begrepsfestinger: seksualisert invadering, utprøvende beføling og aggressiv beføling. Analysen er forankret i et kontinuumsperspektiv på seksuell vold.

Gendered attacks: Young girls’ experiences of unwanted touching

In research, unwanted touching is often categorized as either sexual harassment or sexual violence. In this paper we analyze unwanted touching as a distinctive phenomenon. Our aim is to develop conceptualizations that capture both similarities and differences in different acts of unwanted touching, and the forms of power they involve. The empirical basis is 128 qualitative descriptions of situations involving either unwanted touching or attempted rape from a representative large scale survey on physical and sexual violence among youths in Norway (n=7,033). We identify and discuss three types of unwanted touching and suggest the following conceptualizations: sexualized bullying, sexually inviting touching, and aggressive touching. The analysis is guided by a continuum perspective on sexual violence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 20-40)
av Sissel Lie
SammendragEngelsk sammendrag

Max Ernsts collageroman Une semaine de bonté (1934) representerer kvinner og menn som drager. Ifølge kunstneren er de skapt av hans hallusinasjoner i møtet med illustrasjoner fra 1800-tallets romaner og kataloger. Mens menn med enorme vinger vanligvis assosieres med makt og hemmelig kunnskap, virker Ernsts dragekvinner provoserende og diskriminerende. Ernst vil skape tvetydighet mellom provokasjon og fascinasjon i sine collager. Jeg ønsker i denne artikkelen å beholde både den spontane avvisningen av hans dragekvinner og den tiltrekningen de har. Dragekvinnene kan sees som representasjoner av det ubevisste, der det uforståelige og frastøtende er en del av vår identitet. Ernsts utforskning av kvinners identitet kan berike vår forestillingsverden og skape ny forståelse.

Max Ernst's research into women’s identity in Une semaine de bonté

Max Ernst’s collage novel Une semaine de bonté (1934), as part of his investigation of identity, represents women and men as dragons. According to the artist, they result from his hallucinations provoked by illustrations from 19th century novels and catalogues. While men with enormous wings are generally associated with power and secret knowledge, Ernst’s women with dragon wings are provocative, suggesting discrimination. Ernst wants to establish ambivalence between provocation and fascination in his collages. I seek in this article to maintain both the spontaneous rejection of the dragon women and the attraction the collages exert. The dragon women can be seen as representations of the unconscious, where the uncomprehensible and reprehensible are part of our identity. Ernst’s research into women’s identity can make for a rich experience and create new understanding.

Vitenskapelig publikasjon
(side 41-58)
av Susanne V. Knudsen
SammendragEngelsk sammendrag

Flere femininiteter er på spil i Suzanne Brøggers forfatterskab. De er fremstillet i en sammenvævning af flerkønnethed og seksualiteter, flere, end den traditionelle konstruktion af tokønnethed og heteroseksualitet tilsiger. Brøgger åbner for blandt andet hedonistisk femininitet, kvindelig maskulinitet og femme fatale-femininitet. Hun finder, at «To køn er for lidt». Det gør hun ved at tage skrivningen som en forførelsens kunst i anvendelse. Forførerisk skriver hun bekendelseslitteratur på grænsen mellem virkelighed og fiktion. Femininiteter og forførelser i Suzanne Brøggers forfatterskab bliver i denne artikel belyst ved hjælp af krydslæsninger af især essays i Fri os fra kærligheden (1973) og romantrilogien Creme Fraiche, Ja og Transparence (1978–1993) samt fiktive breve i Jeg har set den gamle verden forsvinde – hvor er mine øreringe? Breve til Prinsen af Mogadonien (2010).

Femininities, Genders, and Seductions in Suzanne Brøgger’s Writings

Several femininities come into play in Suzanne Brøgger’s writings. They are presented as an intertwining of polygenderness and sexualities, more than is dictated by traditional two-gender construction and heterosexuality. Among other things, she discusses hedonic femininity, female masculinity and femme fatale femininity. She finds that ‘Two genders are too few.’ Seductively, she writes confessional literature which is between reality and fiction. Femininities and seductions in Suzanne Brøgger’s authorship are in this article especially illustrated with the use of cross-readings of essays in Fri os fra kærligheden (1973, Deliver Us from Love) and the novel trilogy Creme Fraiche, Ja (Yes), Transparence (1978–1993), and also the fictitious letters in Jeg har set den gamle verden forsvinde – hvor er mine øreringe? Breve til prinsen af Mogadonien (2010, I Have Seen the Old World Disappearing – Where are My Earrings? Letters to the Prince of Mogadonien).

Kommentar
(side 59-69)
av Sevil Sümer
Engelsk sammendrag

What are the central features of the Nordic approach to work-family reconciliation in a wider European perspective? What are the current European challenges with respect to gendered divisions of care and work?

Begrepet
(side 70-78)
av Michael Nebeling Petersen
Sammendrag

At være medborger er at blive anerkendt og genkendt af staten som et ønsket individ: at kunne stille politiske krav, at blive hørt, og at de politiske systemer og diskurser reagerer på ens politiske krav og livsbetingelser. Men hvordan genkendes nogle mennesker som medborgere, mens andre forbliver illegitime?

(side 79-83)
av Jasbir Puar
Sammendrag

Opphavskvinnen til begrepet homonasjonalitet, Jasbir Puar, kommenterer den store utbredelsen begrepet har fått og oppdaterer relevansen av det i forhold til seksuelt medborgerskap og amerikansk og israelsk utenrikspolitikk.

Nytt fra foreningen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon