Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kommunal kvinnerøysterett: eit steg på vegen og eit mål i seg sjølv

er forsker ved Uni Rokkansenteret og professor 2 ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Hans seneste publikasjoner inkluderer «Demokrati som policy: Kommunale tiltak for økt politisk deltakelse» i Tidsskrift for samfunnsforskning, vol 53, no. 4, 2012, «New Public Management Reforms and Democratic Legitimacy: Notions of Democratic Legitimacy among West European Local Councillors» (m. Signy Vabo) i Local Government Studies vol. 39, no. 5, 2013, og «The impact of local associational life on citizens’ attitudes towards local government» (m. Dag Arne Christensen) i Policy and Politics, vol. 41, no. 3, 2013.

jacob.aars@uni.no

er forsker og historiker ved Uni Rokkansenteret i Bergen. Han har bak seg flere arbeider om nivårelasjoner i styringsverket, og medvirket blant annet til Makt- og demokratiutredningen. Flo var også medforfatter på Sentraladministrasjonens historie etter 1945. Han er for tiden i sluttfasen av to prosjekter, Rogaland fylkeskommunes historie (som forfatter av bind II om tiden etter 1940), og Norsk fylkesmannshistorie etter 1814.

yngve.flo@uni.no

  • Side: 236-256
  • Publisert på Idunn: 2013-11-28
  • Publisert: 2013-11-28

Då kvinnene i 1913 fekk røysterett ved stortingsval, hadde dei allereie hatt ålmenn røysterett ved kommunale val i tre år, sidan 1910. Kvinnene fekk såleis kommunale medborgarrettar før dei fekk medborgarrettar på statleg nivå. Føremålet med artikkelen er å drøfte det kvinnelege kommunale medborgarskapet både som del av den kommunale sfæren og som del av det nasjonale demokratiet. Artikkelen er todelt: Vi vil fyrst gjere greie for nokre hovudtrekk ved innhaldet i og rammene kring debatten om den kommunale kvinnerøysteretten i 1910, og deretter setje denne prosessen i samanheng med den faktiske bruken av dei nyvunne politiske rettane, i form av lokaldemokratisk deltaking og representasjon i det dryge hundreåret som er gått sidan den gong. Bodskapen er at kommunal røysterett for kvinner var viktig som ein forløpar for røysterett ved stortingsval, og for at kvinnene – i alle høve på noko lengre sikt – kunne gjere seg gjeldande i det rikspolitiske livet som stortingsrepresentantar. Samstundes var den kommunale røysteretten noko meir enn ei brekkstang som opna vegen til rikspolitikken. Politisk medborgarskap innanfor den kommunale sfæren var – og er – viktig i seg sjølv, av di kommunen er eit viktig politisk kollektiv, for kvinner som for menn.

Women’s voting rights in local elections: A step towards parliamentary suffrage and a goal in itself

When women obtained voting rights in Norwegian parliamentary elections in 1913 they had already been granted the vote in local elections three years earlier, in 1910. Hence, females acquired political rights at the local prior to the national level. The purpose of our article is to discuss female political citizenship both as part of the local government sphere and as part of national democracy. In the first part we account for the contents and the ramifications of the debate on local suffrage. In the second part we examine the actual utilization of the newly achieved political rights, in terms of turnout as well as representation. The lesson to be learned from our article is twofold: On one hand, local suffrage was an important precursor to national suffrage but on the other hand it was important in its own right. Universal local suffrage for women may be interpreted as an important step towards the realization of full political rights for women at national level. Moreover, by means of local voting rights women gained access to local political positions that in turn provided the most important stepping stone towards elected positions at the national level. At the same time, the right to participate in local elections was more than a means towards political rights at national level. Local political citizenship was and is important to women as well as men independently of the national political arena.

Keywords: Female suffrage, local elections, citizenship, political participation, political representation, institutional context
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon