Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kjønnslikestilling i inkluderingens tjeneste?

er professor i kjønnsforskning ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Hennes forskningsinteresser er bl.a. kjønns- og etnisitetsstudier i velferdsstaten. Hun leder prosjektet «Eksperter og minoriteter i likestillingslandet» (Forskningsrådet/Kjønnsforskningsprogrammet) som nå er i sluttfasen. Senere arbeider er «Mor, far og barn? Skeivt perspektiv på norsk familiepolitikk» i Vanvik, C. (red.) Si meg hvem du elsker ... Artikler om skeiv seksualitet og kjærlighet og «Om 'Oss' som likestilt» i Tidsskrift for kulturforskning nr. 1, 2011.

trine.annfelt@ntnu.no

er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Redaktør av antologien Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet (2010). Hennes forskningsinteresser er bl.a. likestilling, kjønn og etnisitet i arbeidsliv og politikk. Er i sluttfasen av et prosjekt om hvordan velferdsstatlige tjenester møter etniske minoritetsbrukere (NFR Kjønnsforskningsprogrammet) og i oppstart med et prosjekt om norsk politikk om au pairer og betalte husholds-og omsorgstjenester (NFR VAM).

berit.gullikstad@ntnu.no

  • Side: 309-328
  • Publisert på Idunn: 2013-11-28
  • Publisert: 2013-11-28

I norsk politikk ble likestillingsintegrering (gender mainstreaming på engelsk) tatt i bruk som strategi utover 2000-tallet. Målet med likestillingsintegrering er å oppnå kjønnsrettferdighet og kjønnslikestilling for alle. Artikkelen spør hvordan dette målet blir politisk operasjonalisert når det gjelder inkludering av innvandrede kvinner og om det nye politikkbegrepet «kjønn+» vil være fruktbart i så måte. Spørsmålene utforskes på politisk praksis når det gjelder «integrering og likestilling» og «integrering, likestilling og lønnsarbeid». Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner. I disse dokumentene blir innvandrede kvinner som ikke er i lønnet arbeid, ansett som et betydelig problem. Gjennomgående blir den manglende deltakelsen forklart med deres «kultur». En effekt av denne representasjonen er at kjønn blir begrepsfestet som en essensialistisk og universell dikotomi som konstituerer kvinner og menn som separate og homogene kategorier. En annen effekt er at kjønnslikestillingspolitikken primært har etnisk norske kvinner som målestokk. Artikkelen konkluderer med at likestillingsintegrering som strategi ikke har lyktes med å etablere en kjønns- og likestillingsforståelse som inkluderer ikke-kulturaliserende flerdimensjonalitet.

Gender mainstreaming policy – in the service of inclusion?

Norway has introduced gender mainstreaming as a political strategy. The aim is gender justice and gender equality for all. This article asks how the goal of gender mainstreaming is operationalised in political practices when it comes to inclusion of migrant women and if the new and political actualised concept of «gender+» is a fruitful political-theoretical framework for inclusion policy. The article thematises these questions based on discursive analysis of governmental and parliamentary policy documents on gender equality, diversity and labour market in the last 10–15 years. In the documents migrant women are mainly represented as a problem, especially because of their less/low participation in the labour market. The documents explain the low participation in many ways, but a general argument is «their» patriarchal culture. An effect of the representations is the conceptualisation of gender as an essensialistic and universal dicothomy, constituting women and men as two separate and homogenous categories. Another effect is the stabilising of the majority Norwegian woman as the main subject of gender equality policies. The article concludes that the «gender+» political philosophy will not destabilise gender essentialism, universalism and ethnocentrism.

Keywords: Gender equality policy, gender+, intersectionality, labour market policy, ethnosentrism, document analysis.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon