I anledning 100-års jubileet for den allmenne stemmeretten i Norge i år, har vi valgt å lage et dobbelt temanummer om likestilling.

Nummeret åpner med to artikler som gir en ny vinkling på kvinners vei til stemmerett, sett i forhold til tidligere framstillinger. Historiker Ynge Flo og statsviter Jacob Aars viser hvordan de institusjonelle rammene virket inn på utvidelsen av kvinners politiske rettigheter. De minner om at da kvinner fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913, hadde de allerede hatt allmenn stemmerett ved kommunevalg i tre år. Debatten den gang dreide seg ikke bare om inkludering eller ekskludering, men var sterkt knyttet til politiske forestillinger om hva kommunen skal eller bør være. Denne institusjonelle rammen kan si oss noe om betydningen av (kvinnelig) medborgerskap og forholdet mellom formell og reell makt, argumenterer Flo og Aars. Medieviter Brita Ytre-Arne gir på sin side et nytt perspektiv på stemmerettskampen ved å analysere pressedekningen av debattene om stemmeretten på Stortinget. Her ser hun særlig på avisenes rolle. Dekningen av stemmerettsdebatten foregikk i en tid med omfattende journalistisk sjangerutvikling, likevel er det overraskende stor kontinuitet i hvilke argumenter som fremheves. Her er det ikke den offentlige, men den private sfæren som har forrang: morsrollen, barneomsorgen, ansvar for hjemmet. Mediedekningen kan derfor ifølge Ytre-Arne leses som en reforhandling av forholdet mellom offentlig og privat.

Det neste bidraget fører oss til Sverige: Samfunnsviter Kristina Söderholm ser på hvilken innvirkning det har hatt at kvinner er parlamentarikere. Finnes det indikasjoner på at de tar opp særegne tema? Hun undersøker spørsmålet gjennom en empirisk analyse av hvorvidt og på hvilken måte kvinnelige parlamentarikere samarbeidet på tvers av partigrenser i perioden 1991–1994. Studien viser at kjønn har betydning for innholdet i politikken, men at sammenhengene er komplekse, kontekstavhengige og ikke alltid entydige. Slik nyanserer empirien en rekke antagelser om forholdet mellom kjønn og politikk: Kanskje det kunne vært en idé å studere lignende prosesser i Norge.

Dernest følger to artikler som tar opp samtidens norske likestillingspolitikk, fra litt ulike ståsteder og med litt forskjellige konklusjoner. Sosiologen Arnfinn H. Midtbøen og statsviter Mari Teigen løfter fram begrepet sosial investering som i stigende grad har blitt brukt til å karakterisere europeiske staters velferdspolitikk. De undersøker hvordan begrepet fungerer i en norsk sammenheng. Sosiologen Trine Annfelt og historikeren Berit Gullikstad analyserer politiske dokumenter for å gripe fatt i hvordan likestillingsbegrepet blir forstått og brukt i myndighetenes dokumenter om likestilling. Begge artiklene påpeker at likestilling i stor grad har blitt et spørsmål om innvandrerkvinners sysselsetting, og drøfter på hvilke måter kjønn blir en relevant kategori i denne forbindelsen. Midtbøen og Teigen viser hvordan minoritetskvinner blir hovedmålet for sosial investering, og argumenterer for at dette viser en dobbel standard i forhold til omtalen av for eksempel deltidsarbeid. Annfelt og Gullikstad argumenterer på sin side for at likestillingsintegrering som strategi ikke har lyktes med å etablere en kjønns- og likestillingsforståelse som inkluderer ikke-kulturaliserende flerdimensjonalitet.

Så trykker vi en artikkel om likestilling og familielivets organisering mellom privatliv og offentlige institusjoner. Sosiologene Kristine Warhuus Smeby og Berit Brandt drøfter likestilling i det tredje skiftet – planleggingsarbeidet som skal til for at småbarnsforeldre skal få kombinasjonen mellom arbeidsliv og familieliv til å gå opp. Med utgangspunkt i et intervjumateriale med foreldrepar som begge jobber fulltid og har et mål om likestilt arbeidsfordeling i hjemmet, undersøker de spesielt hva som skal til for å fremme fars deltagelse i det tredje skiftet.

Vi bringer også noen oversiktsartikler. Bioinformatiker Knut Liestøl og statistiker Inge Henningsen tar opp hvordan kjønnsstrukturer fungerer i akademia, med tanke på fordeling av stillinger internt og mellom fag. De er spesielt opptatt av hvordan nye forskningspolitiske strategier, som eksellense og grand challenges, reproduserer og sementerer kjønnede normer i akademia. Statsviteren Hege Skjeie gir innsikt i hvordan statlig likestillingspolitikk blir til. Hun komprimerer et par tusen sider og gir oss kortversjonen av de to NOUene hun har ledet arbeidet med, pluss innsikt i prosessen med å være premissleverandør for politiske prioriteringer. Statsviteren Janneke van der Ros, som har skrevet rapporten Alskens folk: levevilkår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitets-tematikk, drøfter hvordan trans*problematikken utfordrer en likestillingspolitikk basert på kategoriene menn og kvinner.

Det har blitt produsert en rekke bøker i forbindelse med jubileet for stemmeretten, og vi anmelder noen av dem her. Historiker Inger-Elisabeth Haavet anmelder og anbefaler biografien om Marie Fredrikke Qvam og antologien Formødrenes Stemmer der ulike skribenter forteller om sine bestemødre og oldemødre. Statsviter Beret Bråten anmelder Stemmerettskomiteens store satsing på bokfronten, Norsk likestillingshistorie 1814–2013. Vi feirer også 200 årsdagen for Camilla Colletts fødsel i år, noe som har ført med seg mange arrangement og nye utgivelser. For oss anmelder litteraturviter Thorunn Gullaksen Endreson Tone Selboes studie av Collett som essayist. Sosiolog Anne-Hege Strand tar for seg en ny bok som tar pulsen på det moderne familielivet med hjelp av sosiologiske perspektiv og metoder.

Da vi inviterte til dette temanummeret, tok vi utgangspunkt i en bred tolkning av hva likestilling handler om. Selve begrepet likestilling har endret seg fra å betegne kjønnsforhold til å dreie seg om et bredt spekter av dimensjoner som etnisitet, seksualitet, alder, klasse, funksjonsnivåer og religion. Likestilling dreier seg om politikk, hverdagsliv og om ideal og drømmer for et godt liv og et rettferdig samfunn. Samtidig har likestillingsbegrepet blitt beskyld for å være heteronormativt, gi hvite middelklassekvinner fortrinn og tilsløre makt og undertrykkelse. Artiklene vi fikk inn speiler temaer og koblinger som er tidstypiske: nye vinklinger på stemmerettskampen, kjønnsrelasjoner i politikk og lønnsarbeid, innvandrerkvinners posisjon og jakten på en nærværende far i familielivet. Med unntak av van der Ros’ essay om transproblematikk, er det forholdet mellom menn og kvinner som står i sentrum. Etnisitet er den andre forskjellsmarkøren som løftes fram, da i artikler som omhandler nåtidig, offentlig likestillingspolitikk og går inn i forskningsrådets satsing på utvikling av likestillingsteori i det siste kjønnsforskningsprogrammet. I forrige nummer så vi at Cathrine Egeland og Cathrine Holst ga temmelig forskjellige versjoner av hva likestilling er eller handler om da de skrev om begrepet. Likestilling er et omstridt tema som gir innsikt i maktrelasjoner. Det er derfor viktig at forskere griper fatt i forskjellige politiske, sosiale og kulturelle prosesser der likestilling spiller en rolle.

God lesning,

Hilde og Kari