Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 233-235)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 236-256)
av Yngve Flo og Jacob Aars
SammendragEngelsk sammendrag

Då kvinnene i 1913 fekk røysterett ved stortingsval, hadde dei allereie hatt ålmenn røysterett ved kommunale val i tre år, sidan 1910. Kvinnene fekk såleis kommunale medborgarrettar før dei fekk medborgarrettar på statleg nivå. Føremålet med artikkelen er å drøfte det kvinnelege kommunale medborgarskapet både som del av den kommunale sfæren og som del av det nasjonale demokratiet. Artikkelen er todelt: Vi vil fyrst gjere greie for nokre hovudtrekk ved innhaldet i og rammene kring debatten om den kommunale kvinnerøysteretten i 1910, og deretter setje denne prosessen i samanheng med den faktiske bruken av dei nyvunne politiske rettane, i form av lokaldemokratisk deltaking og representasjon i det dryge hundreåret som er gått sidan den gong. Bodskapen er at kommunal røysterett for kvinner var viktig som ein forløpar for røysterett ved stortingsval, og for at kvinnene – i alle høve på noko lengre sikt – kunne gjere seg gjeldande i det rikspolitiske livet som stortingsrepresentantar. Samstundes var den kommunale røysteretten noko meir enn ei brekkstang som opna vegen til rikspolitikken. Politisk medborgarskap innanfor den kommunale sfæren var – og er – viktig i seg sjølv, av di kommunen er eit viktig politisk kollektiv, for kvinner som for menn.

Women’s voting rights in local elections: A step towards parliamentary suffrage and a goal in itself

When women obtained voting rights in Norwegian parliamentary elections in 1913 they had already been granted the vote in local elections three years earlier, in 1910. Hence, females acquired political rights at the local prior to the national level. The purpose of our article is to discuss female political citizenship both as part of the local government sphere and as part of national democracy. In the first part we account for the contents and the ramifications of the debate on local suffrage. In the second part we examine the actual utilization of the newly achieved political rights, in terms of turnout as well as representation. The lesson to be learned from our article is twofold: On one hand, local suffrage was an important precursor to national suffrage but on the other hand it was important in its own right. Universal local suffrage for women may be interpreted as an important step towards the realization of full political rights for women at national level. Moreover, by means of local voting rights women gained access to local political positions that in turn provided the most important stepping stone towards elected positions at the national level. At the same time, the right to participate in local elections was more than a means towards political rights at national level. Local political citizenship was and is important to women as well as men independently of the national political arena.

Vitenskapelig publikasjon
(side 257-273)
av Brita Ytre-arne
SammendragEngelsk sammendrag

Mediedekningen av innføringen av kvinnestemmerett i Norge er tema for denne artikkelen. Analysen fokuserer på hvordan tre aviser og to kvinnetidsskrifter dekket avgjørende stortingsdebatter om kvinnestemmerett i 1890, 1907 og 1913. I lys av feministisk offentlighetsteori diskuteres forskjeller mellom aviser og kvinnetidsskrifters omtale av kvinnestemmerett. Analysen viser at mediedekningen var preget av store journalistiske endringer i perioden, samtidig som det var kontinuitet i hvilke argumenter som ble vektlagt. Stemmeretten ble diskutert som et prinsipielt rettferdighetsspørsmål, men også som et spørsmål om hva som var gunstig for samfunnsutviklingen. Forestillinger om gjennomgripende kjønnsforskjeller ble brukt til å forme argumenter både for og mot kvinnestemmerett.

Women’s suffrage in the media, 1890–1913

This article analyses how the introduction of women’s suffrage was covered in the Norwegian media in the period 1890-1913. The Norwegian parliament granted women equal voting rights in 1913, making Norway one of the first countries in the world to institute general female suffrage. Through analysis of three newspapers and two women’s journals I explore the media coverage of this event and of previous parliamentary debates on women’s voting rights. The analysis indicates that the mediation of women’s suffrage was influenced by changing journalistic genres and by discourses of gender difference. I draw on feminist contributions to public sphere theory in order to explore differences in the media coverage in newspapers and in women’s journals, but I also argue that the constitution of private and public spheres came to be a central topic in the public debate on women’s voting rights.

Vitenskapelig publikasjon
(side 274-293)
av Kristina Söderholm
Engelsk sammendrag

Swedish Parliamentary Women in Consensus and Conflict in the Early 1990s

With their long tradition of steadily growing numbers of women in politics, the Nordic countries are well suited to study with respect to the implication of women’s interests (and their numbers) for the political content. The Swedish Parliament in the early 1990s is particularly interesting in this context. During this period the number of women in Parliament decreased for the first time in many years and a public opinion was formed that put pressure on the remaining women to collaborate more in order to achieve (gender-based) political changes. What impact did this opinion have on the Swedish parliamentary women? Did they collaborate more across party lines than before and if so around what issues? The purpose of this article was to empirically examine women's collaboration and common interests in the Swedish Parliament during the mandate period 1991/92–1993/94 as it was expressed in block (left-right)-crossing motions. We show that a more intense cross-party collaboration among women emerged during this period even though the number of women in Parliament decreased. However, the collaboration was not particularly centered on women and gender equality but instead on other issues. At a general level the results also demonstrate the importance of context and of the complexity of the «politics of presence».

Vitenskapelig publikasjon
(side 294-308)
av Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen
SammendragEngelsk sammendrag

Argumenter om at kvinners deltakelse i arbeidslivet må styrkes av hensyn til velferdsstatens bærekraft, er en viktig del av ideer om «social investment» – en betegnelse som i stigende grad blir brukt for å karakterisere endringer i europeiske lands arbeidslivs- og velferdspolitikk. I denne artikkelen diskuterer vi relevansen av «sosial investerings»-perspektivet i en norsk kontekst og undersøker hvordan kjønnsperspektiver behandles i nyere politiske dokumenter knyttet til arbeids-, velferds- og inklusjonspolitikken. Vi argumenterer for at ideer om sosial investering er til stede i den norske politikkutviklingen, men at kjønns- og likestillingsperspektiver har en annen rolle enn i sentrale europeiske debatter. I den generelle arbeids- og velferdspolitikken er tradisjonelle likestillingspolitiske utfordringer i hovedsak fraværende, og i den grad kjønn fremtrer som en relevant kategori, er det i forbindelse med innvandrerkvinners lavere sysselsetting. Avslutningsvis i artikkelen drøfter vi hvordan ulike forståelser av kjønnslikestilling opererer side om side i norsk arbeids- og velferdspolitikk.

Social investment in gender equality? Multidimensional perspectives on Norwegian activation policies

This article draws on theories of social investment to explore recent changes in Norwegian work and welfare policies, and the role of gender equality in these changes. The empirical analysis suggests that ideas of social investment indeed permeate recent changes in Norwegian work and welfare policies. However, questions of gender equality are not addressed in the documents introducing these changes, except when the problem at hand is the employment rates of migrant women – who are the main recipients of activation policies. In conclusion, we discuss how different perceptions of gender equality exist simultaneously in in Norwegian work and welfare policies.

Vitenskapelig publikasjon
(side 309-328)
av Trine Annfelt og Berit Gullikstad
SammendragEngelsk sammendrag

I norsk politikk ble likestillingsintegrering (gender mainstreaming på engelsk) tatt i bruk som strategi utover 2000-tallet. Målet med likestillingsintegrering er å oppnå kjønnsrettferdighet og kjønnslikestilling for alle. Artikkelen spør hvordan dette målet blir politisk operasjonalisert når det gjelder inkludering av innvandrede kvinner og om det nye politikkbegrepet «kjønn+» vil være fruktbart i så måte. Spørsmålene utforskes på politisk praksis når det gjelder «integrering og likestilling» og «integrering, likestilling og lønnsarbeid». Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner. I disse dokumentene blir innvandrede kvinner som ikke er i lønnet arbeid, ansett som et betydelig problem. Gjennomgående blir den manglende deltakelsen forklart med deres «kultur». En effekt av denne representasjonen er at kjønn blir begrepsfestet som en essensialistisk og universell dikotomi som konstituerer kvinner og menn som separate og homogene kategorier. En annen effekt er at kjønnslikestillingspolitikken primært har etnisk norske kvinner som målestokk. Artikkelen konkluderer med at likestillingsintegrering som strategi ikke har lyktes med å etablere en kjønns- og likestillingsforståelse som inkluderer ikke-kulturaliserende flerdimensjonalitet.

Gender mainstreaming policy – in the service of inclusion?

Norway has introduced gender mainstreaming as a political strategy. The aim is gender justice and gender equality for all. This article asks how the goal of gender mainstreaming is operationalised in political practices when it comes to inclusion of migrant women and if the new and political actualised concept of «gender+» is a fruitful political-theoretical framework for inclusion policy. The article thematises these questions based on discursive analysis of governmental and parliamentary policy documents on gender equality, diversity and labour market in the last 10–15 years. In the documents migrant women are mainly represented as a problem, especially because of their less/low participation in the labour market. The documents explain the low participation in many ways, but a general argument is «their» patriarchal culture. An effect of the representations is the conceptualisation of gender as an essensialistic and universal dicothomy, constituting women and men as two separate and homogenous categories. Another effect is the stabilising of the majority Norwegian woman as the main subject of gender equality policies. The article concludes that the «gender+» political philosophy will not destabilise gender essentialism, universalism and ethnocentrism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 329-347)
av Kristine Warhuus Smeby og Berit Brandth
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på et intervjumateriale med foreldrepar som begge jobber fulltid og har et mål om likestilt arbeidsfordeling i familien, utforsker denne artikkelen hvordan det usynlige tilretteleggingsarbeidet, det tredje skiftet, fordeles mellom mor og far. Fokus er på ansvaret for oppgaver som handler om barnas kontakt med omverdenen – barnehage og barnebursdager, der familiens praksis er «på display». Spørsmålet er på hvilken måte fedrene tar ansvaret for planlegging og regissering. Vi finner at en fast fordeling av oppgavene, mer enn en flytende, har større potensial for å involvere fedrene i hele prosessen. Vi finner også at mødrenes tilbaketrekning fra det løpende helhetsansvaret i familien skaper rom for fedrenes ansvarstaking.

Between home and kindergarten: Gender equality in the third shift

In this article we explore the third shift of organizing and planning family life in dual-earner families of pre-school children. Generally mothers have been responsible for pulling the strings to adjust all activities in a functioning manner to avoid imbalance between home and work – and at the same time managing gender equality. Here we discuss when and how also fathers may participate in the third shift to gain more understanding of family responsibility. One result is that fathers need to be given, as well as claim, space to acquire knowledge and experience of the management of everyday life in and between home and arenas like the kindergarten, as well as of the children’s world of birthdays and other irregular events.

Kommentar
(side 348-361)
av Inge Henningsen og Knut Liestøl
Sammendrag

Hva er forholdet mellom likestilling og kjønnsbalanse i akademia og andre forskningspolitiske strategier og prioriteringer? Og hvordan påvirkes dette forholdet av uttalte og skjulte normer og tradisjoner?

(side 362-377)
av Hege Skjeie
Sammendrag

Hva skjer når forskere bes om å bidra med premisser for utvikling av norsk likestillingspolitikk?

(side 378-386)
av Janneke Van Der Ros
Sammendrag

Hvordan inkluderes og ekskluderes transpersoner i norsk likestillingspolitikk?

«Genuin equality requires affirming

rather than ignoring group differences». (Kymlicka 1995)

Nytt fra foreningen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon