Temaer som har med kjønn å gjøre, tar stor plass i samfunnsdebatten for tiden. Spørsmål som berører likestilling i arbeidslivet og i familien, seksualisert vold, sexkjøpsloven, abort, surrogati og feiringen av 8. mars, opptar mange og blir behørig debattert. Jubileet for den allmenne stemmeretten i år har så langt utløst en bred og nyansert mediedekning. Kjønnsforskning er etterspurt og kjønnsforskere bidrar med viktige perspektiv i samfunnsdebatten. Som redaktører merker vi også at kjønnsforskningsfeltet utvider seg; vi mottar artikler fra flere fagfelt enn før og stadig nye forskere velger å publisere arbeidene sine i Tidsskrift for kjønnsforskning. Dette gjelder både kvinner og menn, og for første gang i tidsskriftets historie er tre av fire blant forfatterne av refereeartikler menn. Vi kan by på et innholdsrikt åpent nummer med stor bredde i bidragene, alt fra teologi til likestillingspolitikk, arbeid og skeive matprogram.

I nummerets første artikkel skriver professor i teologi Halvor Moxnes om «Det moderne gjennombrudd og kristen maskulinitet blant borgerskapets teologer i Norge». De strukturelle endringene i perioden rundt århundreskiftet 1900 handlet mye om at kvinners posisjoner ble endret. Men disse forandringene rammet også menn; deres etablerte roller i økonomi, samfunnsliv og ikke minst i familielivet ble endret. Moxnes undersøker hvordan denne overgangstiden fra en patriarkalsk autoritetsstruktur til et moderne individbasert samfunn slo ut i refleksjoner over maskulinitet blant datidens ledende teologer. Teologisk fakultet ved Universitetet i Kristiania var da det eneste faglige teologiske miljø i Norge, og det var også det miljøet som etter hvert støttet kvinnenes rettigheter i kirken. Fremstillingene de ga av Jesus rundt 1900 avspeiler dilemmaene i å utforme en kristen maskulinitet i møte med moderniteten. Moxnes viser at den kristne mannsrollen inkluderte «myke» egenskaper samtidig som den måtte være mandig nok.

I «Myter og realiteter om kvinnelige rådmenn» går sosiologen Gunnar Uhlmann kritisk gjennom Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt arbeid for å oppnå mer balansert kjønnsfordeling blant kommunale rådmenn. En konsulentrapport bestilt i forbindelse med arbeidet viste uvanlig høy turnover blant nyansatte kvinnelige rådmenn. Rapporten fikk stor oppmerksomhet og førte til at KS senket sine ambisjoner. Men tallmaterialet rapporten baserte seg på var feil, argumenterer Uhlmann med utgangspunkt i egne undersøkelser. Denne kildefeilen har fortsatt å spre seg og bygget opp under myter om at rådmannsstillingen er for utfordrende for kvinner. Men det var ikke kvinnene som sviktet, skriver Uhlmann; situasjonen ble feiltolket. Denne feiltolkningen fikk store konsekvenser både for KS sitt arbeid og for kvinner som eventuelt ønsket å søke en rådmannsstilling.

Da Uhlmann retter skarp kritikk mot rapporten og bruken av den, har vi gitt både Econ, som står som forfattere av den omtalte konsulentrapporten, og KS anledning til å svare på Uhlmanns kritikk. Disse innleggende med korte tilsvar fra Uhlmann kan leses i spalten «Debatt» på side 205.

Den danske kultur- og litteraturviteren Jonatan Leer tar i «Gastronomiske drags» oss med inn i matprogrammenes verden. Kulturers normer for «å gjøre mat» har i alle kjente samfunn vært sterkt kjønnede, slår Leer fast, og matprogrammer på tv er ett av de sosiale rommene der relasjonen mellom kjønn og mat skapes i vår tid. Hvordan ser denne forhandlingen ut? Og finner vi kjønnsoverskridende praksiser i disse forhandlingene? Leer utarbeider i denne artikkelen et begrep om gastronomisk drag, med utgangspunkt i 1990-tallsprogrammet om «Two Fat Ladies» som kjører motorsykkel rundt omkring på den britiske landsbygda. Han argumenterer for at disse to fete, eldre damene utfordrer en rekke stereotypier knyttet til mat, kjønn, alder og seksualitet, størrelser som blir reforhandlet på mindre utfordrende måter i seinere og mer kjente programmer med Jamie Oliver og Nigella Lawson.

Sosiologene Karen Christensen og Liv Syltevik argumenterer for en revitalisering av arbeidsbegrepet i sin artikkel «Lønnsarbeid og kvinnearbeid. Tilbake til diskusjonen om arbeid». De henter fram 1970-årenes utvidelse av arbeidsbegrepet til å gjelde ulønnet arbeid, som de mener fortjener mer oppmerksomhet og videre utvikling med utgangspunkt i dagens utfordringer. Ved å kombinere innsikter fra arbeids- og omsorgssosiologien vil de bidra til å rette oppmerksomheten mot hvordan ulike typer av arbeid er sammenvevd og avhengig av hverandre. De foreslår å ta i bruk analytiske redskaper som fanger de ulike relasjonene lønnsarbeidet inngår i, arbeidsdelingen i samfunnet, konkrete typer arbeidsrelasjoner og deres utfordringer samt den nye typen spenninger som oppstår med nye dimensjoner i arbeidet som varegjøring av omsorgsrelasjonen.

I kommentaravdelingen bidrar sosiologen Kari Wærness med refleksjoner over utviklingen av norsk kvinneforskning, likestillingsforskning og kjønnsforskning fra 1970 og til i dag. Hva bør være grunnlaget for handlingsrelevant forskning i dag, spør Wærnes, og innbyr til debatt om denne forskningens stilling i akademia. Som en oppkjøring til vårt neste nummer, et dobbelt temanummer om likestilling i anledning 100-årsjubileet for allmenn stemmerett, er likestilling gjenstand for gransking i begrepsspalten vår i dette nummeret. Likestillingsbegrepet har mange og delvis motstridende betydninger. Vi inviterte sosiologen Cathrine Holst og filosofen og arbeidsforsker Cathrine Egeland til å reflektere over hva likestilling handler om. Innleggene deres har blitt svært forskjellige både i form og innhold, og kan kanskje inspirere til flere innlegg om hva likestilling er eller bør være. Samtidig får en av kvinneforskningens grand old ladies, Berit Ås, en hyllest på sin 85-årsdag, ført i pennen av samfunnsviter Dagrunn Grønbeck. Som vanlig bringer vi bokomtaler. Litteraturviter Arild Linneberg anmelder Sissel Lies Kvinners surrealisme: Hyener og nattsommerfugler og gir oss samtidig en grundig innføring i surrealismens tenkemåte og de kvinnelige surrealistenes bruk av denne. Litteraturviter Anemari Neple gir oss et innblikk i husmorfilmene i omtalen av Anne Marit Myrstads Husmora i fokus. Den norske husmorfilmen 1953–1972. Vi benytter anledningen til å invitere leserne våre til å foreslå og bidra med bokanmeldelser. Denne sjangeren belønnes dessverre ikke i tellekantssystemet og vi opplever at det kan være vanskelig å få forskere til å bidra. Det er svært viktig for den akademiske samtalen at vi fortsetter å skrive bokanmeldelser.

For 2014 planlegger vi et åpent nummer, med frist for innsendelse 1. september og et temanummer om teknologi og kjønn. Her ønsker vi å rette søkelyset på hvilken betydning de nye teknologiene, som for eksempel reproduksjon-, data- og genteknologiene, har for hvordan kjønn forstås, erfares og leves. Frist for innsendelse av artikler er 1. desember.

God lesning!