Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 101-103)
av Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-122)
av halvor moxnes
SammendragEngelsk sammendrag

I den siste delen av 1800-tallet var Norge vitne til store samfunnsmessige forandringer med modernisering og kritikk av kristendommen. Kvinnebevegelsen var en av de viktigste drivkreftene i moderniseringen og utfordret det teologiske grunnlaget for kvinnens underordning. De liberale teologene ved universitetet støttet kvinners talerett og rett til å bli prester, men stod likevel sammen med de mer konservative teologene om å argumentere for kvinnens underordning. Artikkelen argumenterer for at denne konflikten må belyses ved å se krisen i moderniteten som en krise for maskuliniteten i konfrontasjon med nye krav og samfunnsendringer. Siden Jesus var det fremste (mannlige) idealet for kristen identitet, reflekterer presentasjoner av Jesus i bøker av (mannlige) teologer fra denne tiden forsøk på å forme en ny, mannlig identitet. Den tradisjonelle maskuliniteten er omformet for å integrere både maskuline og feminine trekk.

«The Modern Breakthrough» and Christian Masculinity of Bourgeois Theologians in Norway

The last part of the 19th century was a period of transformation of the Norwegian society with modernization and criticism of Christianity. The women’s movement was one of the major forces of modernization, and it challenged the theological basis for women’s subordination. The liberal university professors of theology did not meet this criticism directly; by and large they defended women’s subordination with theological arguments. This essay deals with this conflict from another perspective, seeing the crisis of modernity as a crisis for masculinity and male roles when confronted with new demands and social changes. Since Jesus was the primary (male) ideal for Christian identity, presentations of Jesus in books by Norwegian (all male) theologians from this period reflect attempts to form a new, male identity. In these books a traditional masculinity is transformed to integrate both masculine and feminine characteristics. However, the negative contrast to this new ideal masculinity was described in terms that traditionally were characterized as feminine. This pattern appears to be in line with the contrast popular in Nordic masculinity research between «manly» and «unmanly». However, in these writings by Norwegian theologians and critics we also find another contrast, between (the positive) «manly» and (the negative) «only manly», or «hyper masculine».

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-138)
av gunnar uhlmann
SammendragEngelsk sammendrag

KS sitt sentralstyre vedtok i 2005 å arbeide for lik kjønnsfordeling blant kommunale rådmenn. Det ble satt en tidsramme på 10 år for å nå målsetningen. En konsulentrapport basert på datamateriale fra KS sitt eget register førte til en feiloppfatning av situasjonen. Konsulentrapporten konkluderte med så høy turnover på kvinnelige rådmenn at videre arbeid med å rekruttere kvinner ble ansett som meningsløst. Kvinnene sviktet som toppledere gjennom å si opp like fort som de ble ansatt. Innsatsen med å rekruttere kvinnelige rådmenn ble lagt ned på bakgrunn av dette. Artikkelen viser at tolkningen av situasjonen var feil og at det ikke var kvinnene som sviktet.

Myths and realities about female municipal chief administrative officers

The central board of KS decided in 2005 that one main goal for the organization was, regarding the position as municipal chief administrative officer, to achieve an equal distribution between sexes at the end of 2015. A consultant report based on statistical data from KS`s own database, the PAI-register, concludes with the following: The municipal chief administrative officers are mainly men, women are rarely employed and those who are have a high turnover. The report stated that women who are hired mostly quit after an unusual short period of time in the position. The report concluded, on this basis, that further efforts to facilitate getting women employed as municipal chief administrative officers would be meaningless. My article questions the accuracy of the statistical data in KS own database, and thereby the findings in the consultant’s report. My article compares the statistical data from KS with numbers from another source. I also highlight the negative results they entail to women who are both planning to apply as well as those who already have applied for the position as municipal chief administrative officer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 139-156)
av jonatan leer
SammendragEngelsk sammendrag

Madprogrammer på tv kan opfattes som et socialt rum, hvor den posttraditionelle kulturs koder for «at gøre mad» og «at gøre køn» forhandles. I denne artikel vil jeg fokusere på en «case», hvor madkulturens kønning bliver udfordret, nemlig Two Fat Ladies med Jennifer Parson og Clarissa Dickson Wright (1996–1999). Jeg vil argumentere for, at disse to selvdeklarerede fede damer kan læses som «gastronomiske drags», der overskrider en «genkendelig» kvindelig måde at «gøre mad» på. Artiklen er teoretisk forankret i refleksioner om drag som subversiv praksis i Søndergaard (1994, 1996) og Butler (1990, 1993). Disse tekster og to andre tv-programmer, The Naked Chef (1999–2001) og Nigella Bites (1999–2001) vil blive brugt til at understrege og diskutere det ambivalente i sådanne gastronomiske drag-performances. De udfordringer af kønskonventioner i madprogrammer, som artiklen præsenterer, risikerer nemt at fremstå enten for radikal eller for lidt radikal. Artiklen afsluttes med nogle betragtninger om udviklingen af madprogrammet som kønsforhandlingsplatform fra 1990’erne til i dag.

Gastronomic drags A discussion of gender positioning and subversion in cooking shows through an analysis of Two Fat Ladies

TV-cooking shows can be considered as a social space in which the codes for «doing food» and «doing gender» in the post-traditional culture are being negotiated. In this article, I will explore a case in which the «gendering» of food culture is challenged, namely the show Two Fat Ladies with Jennifer Parson and Clarissa Dickson Wright (1996–1999). I will argue that the two self-declared fat women can be read as «gastronomic drags» by their transgression of a «recognizable» feminine way of «doing food».The article is theoretically informed by the reflections on drag as subversive practice in Søndergaard (1994, 1996) and Butler (1990, 1993). These texts and two TV-shows, The Naked Chef (1999–2001) and Nigella Bites (1999–2001), are used to underline and discuss the ambivalence of such gastronomic drag performances. The challenges of gender conventions presented in the article are all in danger of appearing either too radical or not radical enough. The article concludes with some reflections on the development of the cooking show as a site for gendered negotiation from the 90’s and today.

Vitenskapelig publikasjon
(side 157-172)
av karen christensen og Liv Johanne Syltevik
SammendragEngelsk sammendrag

På 1970-tallet ble begrepet arbeid satt på dagsorden i samfunnsvitenskapen. Ikke minst bidro empiriske studier av kvinners ulønnete hus- og omsorgsarbeid til å utfordre det dominerende begrep om arbeid som lønnsarbeid. Siden 1970-årene har forholdet mellom kjønn og arbeid i den vestlige verden endret seg vesentlig, noe som gjør nytenkning nødvendig. Artikkelen rekapitulerer 1970-tallsdiskusjonen og presenterer to nyere tilnærminger til arbeid fra henholdsvis arbeids- og omsorgssosiologien. Budskapet er at kombinasjonen av disse to tilnærmingene kan bidra til å utvikle et arbeidsbegrep som er relevant i forskning om arbeid og kjønn i dag.

Paid work and women’s work. Discussing work again

In the 1970s central discussions on the concept of work took place within the social sciences. In particular empirical studies into women’s unpaid house- and care work challenged the hegemonic paid-work-concept. This article lightens the history of these discussions comprising various resistances against the paid-work-concept and leading to the inclusion of unpaid work in the discussions. However, since the 1970s significant changes have taken place in relation to gender and work in the western world, in particular in Scandinavia. On this background the article discusses limitations of the suggested work concepts of the 1970s and points at two current attempts of approaching work: one from the sociology of work (Glucksmann) and one from the sociology of care (Ungerson). While Glucksmann, inspired by Durkheim, develops a scheme including all types of work and their distribution, Ungerson, rather Marxist inspired, focuses on the relation between structural conditions and emotional work tensions. The article suggests that the combination of these approaches can serve as a constructive point of departure for a concept of work that is relevant to work-gender research and simultaneously is empirically sensitive to future changes.

Kommentar
(side 173-185)
av kari wærness
Sammendrag

Kari Wærness diskuterer utviklingen innen norsk likestillingsforskning, kvinneforskning og kjønnsforskning fra 1970 og frem til i dag og skisserer veier videre for handlingssbasert forskning. Hun argumenterer for å oppheve idealet om tverrfaglighet innen disse feltene.

(side 186-190)
av dagrunn grønbech
Sammendrag

Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås ble født 10. april 1928. Vi kan gratulere en gründer som fortsatt har ideer, energi og vilje til «å stå på». Som sosialpsykolog er hun mest kjent for teorien om de fem hersketeknikkene. Hun er stifteren av Kvinner for fred og kan omtales som Kvinneuniversitetets mor.

Begrepet
(side 191-198)
av cathrine Holst
Sammendrag

Hva er det normative og prinsipielle grunnlaget for likestillingstenkningen, spør Cathrine Holst. I dette innlegget ettersporer hun ulike forståelser av likestilling i politisk teori og filosofi. Et nærmere svar på hva likestilling betyr, vil alltid avhenge av hvem som spørres, hva som studeres og hvordan.

(side 199-204)
av cathrine egeland
Sammendrag

Den norske likestillingsfortellingens progressive grunntone avpolitiserer hele spørsmålet og postulerer en enighet og oppslutning både om premissene og målet for likestilling, argumenterer Cathrine Egeland. Hun etterlyser en videretenkning og (re)politisering som ikke viker unna for konflikter og interessemotsetninger.

(side 205-211)
av
Sammendrag

Artikkelen «Myter og realiteter om kvinnelige rådmenn» av sosiologen Gunnar Uhlmann i dette nummeret kritiserer en rapport om kvinnelige rådmenn som konsulentselskapet Econ utførte for Kommunens Sentralforbund (KS). Redaktørene i Tidskriftet for kjønnsforskning har derfor gitt dem anledning til å svare på Uhlmanns kritikk. Svarene fra Knut Arild Larsen som representerer Econ og avdelingsdirektør Anne-Cathrine Hjertaas som representerer KS er trykket her sammen med korte tilsvar fra ham.

Bokanmeldelse
(side 223-228)
av anemari Neple
Nytt fra foreningen
(side 229-230)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon