Velkommen til årets siste nummer. Dette åpne dobbelnummeret rommer ikke bare mange forskjellige temaer, men gjenspeiler også det mangfoldet av perspektiver og metoder som preger norsk og skandinavisk kjønnsforskning i dag.

I nummerets første artikkel, «Love Will Keep Us Together», gir adjunktene Maja Mons Bissenbakker Fredriksen, Københavns Universitet, og Lene Myong, Århus Universitet, et unikt innblikk i dansk familiegjenforeningsdebatt. Med utgangspunkt i det tverrpolitiske borgerinitiativet «Kærlighed uden grenser», viser de hvordan løfter om inkludering og frigjøring også risikerer å gjeninnskrive rasemessige og seksuelle hierarkier. På spill står altså forholdet mellom makt og motstand. I denne sammenhengen spiller det affektive en særlig rolle, og artikkelforfatterne introduserer begrepet «hvid-transracialitet» for å betegne de underliggende maktformene som påvirker kjærlighet som politisk protestform.

I neste artikkel, «Skepsis til likestilling på Sørlandet – et resultat av religion?», tar forsker May-Linda Magnussen, Agderforskning, professor Pål Repstad, Universitetet i Agder, og forskningsassistent Sivert Urstad, Kirkeforskning, oss med til Vest-Agder, og stiller spørsmål om sammenhengene mellom kristen religiøs tilhørighet og holdninger til likestilling. Til grunn for undersøkelsen ligger et omfattende statistisk materiale fra to nasjonale spørreundersøkelser i 1998 og 2008, de såkalte ISSP-undersøkelsene om religiøs tro og atferd. Ved å analysere dette empiriske materialet viser artikkelforfatterne nyansene i alle variablene som påvirker holdninger til likestilling, men finner likevel at religiøs aktivitet er den viktigste forklaringen på skepsis til likestilling i Vest-Agder. De illustrerer slik hvordan lokal og regional motkulturell selvforståelse står opp mot nasjonalt og globalt standardiserte samfunnskrefter.

Ph.D-kandidat Helle Ingeborg Mellingen ved Universitetet i Agder bringer videre perspektiver fra de to foregående artiklene – forholdet mellom makt og motstand og forholdet mellom religiøs identitet og holdninger til kjønn på Sørlandet – i sin analyse av Arnfinn Nordbøs bok Betre død enn homofil (2009), i artikkelen «Å komme ut i kanaanspråket». Nordbøs bok handler om å vokse opp og komme ut som homofil i et lavkirkelig konservativt miljø. Mellingen analyserer hvordan homoseksualitet konstrueres språklig i en slik situasjon, og spør om det frigjøringsspråket Nordbø tar i bruk som alternativ til det kristenkonservative språket, utfordrer eller også bekrefter et konservativt verdisyn. Mellingen viser her hvordan tekstanalyser med utgangspunkt i dekonstruktiv og performativ teori gir innsikt i en livsverden og et subkulturelt miljø som ellers framstår som lukket.

Mens Mellingen skildrer en mann som bryter med normene til sin familie og sin menighet, tar neste artikkel opp kvinner som utfordrer det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. «Kvinne og en av gutta: Kvinner og klær i mannsdominerte arbeiderklasseyrker» bygger på en undersøkelse om kvinners bruk av arbeidsklær på arbeidsplasser der menn er majoritet. Seniorforskerne Cecilie Basberg Neumann, AFI, og Mari Rysst, SIFO, og stipendiat Mari Bjerck, SIFO, undersøker hvilken betydning kjønn og klær har for kvinner som arbeider i mannsdominerte arbeiderklasseyrker. Hvordan forhandler kvinnene om feminitet, og hvilke forestillinger om kjønnsforskjeller og likheter forholder de seg til? Gjennom kvalitative analyser av intervjumaterialet viser artikkelforfatterne hvordan idealene om kjønnsulikhet og arbeiderlikhet farges av og spilles ut innenfor en heteroseksuell matrise.

Den siste artikkelen er «Den tvetydige forskjellen. Betydningen av kjønn i skandinavisk journalistikkforskning». Førsteamanuensis Lisbeth Morlandstø ved Universitetet i Nordland skriver om hvilke konsekvenser det har at kvinner gjør inntog på et felt som har vært dominert av menn. Hun undersøker om kvinnelige og mannlige forskere bruker ulike perspektiver, og om kjønn spiller inn på valg av temaer for forskningen. Til grunn for analysen ligger en bibliografisk studie av journalistikkforskningen i Norge, Sverige og Danmark i perioden 1995–2009, til sammen 943 vitenskapelige publikasjoner. På bakgrunn av dette omfattende datamaterialet viser Morlandstø at kvinnelige forskere både er mer empiriske, mer kvalitativt orienterte og mer orientert mot det praktiske journalistiske arbeidet enn sine mannlige kollegaer, samtidig som de sprer seg over flere temaområder.

Vi bringer som vanlig også bokanmeldelser; denne gang er det Randi Gressgård, Zeljka Svrljuga og Jens Rydströms siste utgivelser som blir omtalt.

I dette nummeret introduserer vi en ny fast spalte som vi har kalt Begrepet. Her inviterer vi til refleksjon over begreper som har betydning for kjønnsforskningen, både de helt nye og de som har vært med oss en stund. I hvert nummer framover vil to forskere gi sine bidrag til forståelsen av et begrep. Hensikten er å presentere ulike innfallsvinkler, argumenter, bruksområder og teoretiske avveininger. Forhåpentligvis vil denne spalten bidra til både å vise fram og ytterligere forsterke den bredden og det mangfoldet av perspektiver som allerede eksisterer i kjønnsforskningen i Norge i dag.

Vi starter med begrepet affekt, som har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene, både internasjonalt og i Norge – noe som blant annet viser seg i Bissenbakker Fredriksen og Myongs artikkel i dette nummeret av tidsskriftet. Marianne Liljeström, professor i kjønnsstudier ved Universitetet i Turku, Finland, og Stine Helena Bang Svendsen, stipendiat i kjønnsforskning ved NTNU, starter spalten. Vi har allerede planlagt å ta opp interseksjonalitet og likestillingsbegrepet i kommende nummer, men er glade for tips om andre relevante begreper det er interesse for å belyse. Vi minner også om nettsiden vår med informasjon om kommende temanummer. Vårt planlagte dobbeltnummer om likestilling i anledning det allmenne stemmerettsjubileet i 2013 har frist 15. januar 2013 for innsending av artikkelforslag, mens det åpne nummeret, nummer 2 2013, har frist 1. desember 2012.

God lesning!

Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt