Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 186-187)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 188-202)
av Maja Mons Bissenbakker og Lene Myong
SammendragEngelsk sammendrag

De danske familiesammenføringsregler blev i 2010 genstand for kritik fra et borgerinitiativ, som i kærlighedens navn kæmpede for en lempelse af loven. Som politisk mobiliserende affekt lover kærligheden inklusion og frigørelse. Men risikerer den også at gentage racialiserede og seksuelle hierarkier? På hvilke præmisser kan seksualpolitiske kritikker udfordre disse hierarkier? Denne artikel søger at tage affekt alvorligt som politisk og analytisk fænomen, og den introducerer begrebet om hvid transracialitet som betegnelse for de underliggende magtformer, der informerer kærlighed som politisk protestform.

Love Will Keep Us Together: Love and White Transraciality in Danish Protests against Family Reunification Laws

Denmark has imposed some of the strictest immigration laws in Europe since 2000. Consequently, family reunification in the country has become increasingly difficult for both immigrants and Danish nationals. This article looks at a political initiative called «Love without Borders» (LwB) and its attempt to mobilize the Danish public in a push to overturn the laws. LwB has generated momentum around the ideal of transraciality (straight, white subjects oriented towards reproduction and romantic love). At the same time, queer activists have offered a political rebuke by pointing out how the laws (and in turn LwB’s critique) are built on heteronormative assumptions that ignore homosexuality. In both cases, however, love seems to promise affective ties to the nation, to the future, and to the political system in ways that sustain white hegemony. Building on Sara Ahmed’s reflections on love as cultural politics and Jasbir Puar’s notion of homonationalism, the article analyzes posters, viral videos and newspaper debates in its discussion of the promises and pitfalls of love as an affective political tool.

Vitenskapelig publikasjon
(side 204-222)
av May-Linda Magnussen, Pål Repstad og Sivert Urstad
SammendragEngelsk sammendrag

Sørlandet eller Agder har de siste 150 år vært kjent som en landsdel preget av strenge og konservative religiøse bevegelser. Fremdeles er Vest-Agder, som denne undersøkelsen gjelder, på «kristentoppen» i Norge. Samtidig ligger regionen på og nær bunnen når det gjelder flere indikatorer og samlemål for likestilling mellom kvinner og menn. I landsdelen er det mye diskusjon i mediene om sammenhengene mellom religion og likestilling. Denne artikkelen undersøker slike sammenhenger, basert på to nasjonale spørreundersøkelser fra 1998 og 2008, der det ble trukket ekstrautvalg fra Vest-Agder.

Scepticism towards Gender Equality in Norway’s Sørlandet – the Result of Religion?

Sørlandet, Norway’s southernmost region, is known as a stronghold of strict Christianity, and also scores poorly on several indicators of gender equality. The possible link between the two is frequently discussed in the regional media. This article is based on surveys from 1998 and 2008, both of which confirm that religiously active people living in Sørlandet are more sceptical towards gender equality than Norwegians in general, and are also more sceptical than religiously active people elsewhere in Norway. An analysis of changes during this period shows some paradoxical trends. Scepticism towards gender equality among active Christians in the region has decreased markedly. Furthermore, it seems that religiously active Christians in Sørlandet – as well as elsewhere in Norway – are to a certain extent catching up with Norwegians in general on this matter. In this sense, the results seem to support a general sociological theory of modernisation and standardisation. However, the analysis also shows that religion has increased its explanatory power on scepticism towards gender equality in Sørlandet during this period, while variables such as age, gender and education explain less. Secularisation may leave those who are still religiously active more conservative in both religious and gender-related matters. These attitudes may also increasingly be self-chosen and decreasingly a result of an «automatic» transfer of values.

Vitenskapelig publikasjon
(side 223-239)
av Helle Ingeborg Mellingen
SammendragEngelsk sammendrag

I mai 2008 gikk Arnfinn Nordbø ut i Stavanger Aftenblad og kritiserte et kristenkonservativt miljø for å ha møtt ham med fordømmelse og sjikane da det ble kjent at han var homofil. Året etter utga han boka Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo, hvor han forteller om sin oppvekst og om det å komme ut som homofil i et lavkirkelig konservativt miljø. Denne artikkelen analyserer bokas språklige konstruksjoner av homoseksualitet og spør om det kristen-essensialistiske frigjøringsspråket Nordbø tar i bruk, utelukkende utfordrer eller også bekrefter et konservativt verdisyn?

Coming Out in the Language of Canaan

In the book Betre død enn homofil? (Better dead than homosexual?), Arnfinn Nordbø tells his story of coming out as gay in a conservative Christian community (2009). This article is a textual analysis focusing on the subcultural languages presented in the book: the Christian conservative fundamentalist and homophobic language the author is brought up in and a counter language built on the assumption that gays and lesbians are «created that way». My interpretation, which shows how variants of cultural constructivism and essentialism are formulated to defend either view, uses performativity theory and deconstruction to explain how these apparently antithetic languages are in many ways dependent on one another and share grammatical structures and underlying assumptions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 240-254)
av Cecilie Basberg Neumann, Mari Rysst og Mari Bjerck
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilken betydning har kjønn og klær for kvinner som arbeider i mannsdominerte arbeiderklasseyrker? Forfatterne av denne artikkelen finner at kvinnene må nedtone sitt kjønn og sin seksualitet gjennom å dekke til kroppen, i klær laget for menn, for å signalisere at de er på jobb for å arbeide. Hvordan forhandler kvinnene om femininitet, og hvilke forestillinger om kjønnsnøytralitet, kjønnsulikhet og kjønnslikhet forholder de seg til?

One of the Guys: Women and Clothes in Male-Dominated Professions

What do sex and clothes mean for women working in male-dominated professions? The authors of this article argue that women must downplay their gender and their sexuality by covering their bodies in men’s clothes to signal that they are at work to do their job. How do these women negotiate their femininity? What notions of gender neutrality – and gender differences and similarities – must they relate to?

 This article is about women who have chosen to work in male-dominated professions (most of them in so-called blue-collar occupations) and their male colleagues, focusing on how gender is highlighted and communicated by women in what have traditionally been working-class male jobs. We have looked in particular at the ideas associated with clothing and appearance, and the practices that highlight how women both mask and mark themselves as women. We see these practices as acts negotiated to confront the questions of how, and in what ways, women can be «one of the guys». This is important because the women's work situations are largely centered around the notions of men as «real men» in traditional working-class occupations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 255-269)
av Lisbeth Morlandstø
SammendragEngelsk sammendrag

Journalistikkforskningen i Skandinavia har tradisjonelt vært dominert av menn. I de siste årene har kvinnelige forskere markert seg stadig sterkere på dette feltet. På hvilken måte har dette påvirket forskningen? Kvinnelige forskere har andre prioriteringer enn sine mannlige kollegaer og bidrar i så måte både til fornyelse og større bredde. Dette ser imidlertid ikke ut til å påvirke menns prioriteringer eller true den mannlige normen om hvilke forskningstemaer som er viktigst eller har størst prestisje.

The Ambiguous Difference – the Impact of Gender in Scandinavian Journalism Research

Over the last decade or so, we have witnessed a significant growth in Scandinavian journalism research, a field that has been, and still is, dominated by men. In the same period, however, the relative proportion of publications on journalism written by female researchers has increased. Based on a quantitative content analysis of journalism research in the three Scandinavian countries from 1995 to 2009, the paper asks whether this increase has affected the gendered patterns of journalism research.

 Although the main trends of this research are largely unchanged, the study reveals certain noticeable changes over time, some of which can be linked to the increase in research by women. Female researchers are generally more empirical, they look more closely at practices and are more qualitative and broader in their thematic orientation than men, which clearly affects the research. But this does not seem to have any marked impact on the research orientation among male researchers or on the dominant position of men in the field. The changes revealed by the study with respect to male research can best be seen as an extension of a traditional male orientation, which also seems to maintain its status quo.

Begrepet
(side 270-273)
av Marianne Liljeström
Sammendrag

Affekt har skapt en plass for teoretisk nytenkning, argumenterer Marianne Liljeström. Men risikerer vi på denne måten å kaste vrak på tidligere kritiske innsikter? Liljeström nærmer seg spørsmålet ved å etterspore den affektive vendingens relevans for forholdet mellom ontologiske og epistemologiske spørsmål i kjønnsforskningen.

(side 275-279)
av Stine H. Bang Svendsen
Sammendrag

Affekt signaliserer en fornyet interesse for det utenomdiskursive, påpeker Stine Helena Bang Svendsen. Men begrepet «affekt-teori» skjuler et mangfold av tilnærminger som er mer samtidige enn egentlig like. Forstår man de ulike affektbegrepene i forhold til den teoretiske sammenhengen de er utviklet innenfor, kan de imidlertid ha mye å tilføre.

Nytt fra Foreningen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon