Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Rettsvitenskapen former kjønnskontrakten: 1811–1870

Førsteamanuensis Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo

  • Side: 121-130
  • Publisert på Idunn: 2012-09-03
  • Publisert: 2012-09-03

Juristenes fortolkninger av eksisterende lover og ekspertråd når nye lover skal utformes, har alltid hatt stor innvirkning på rettstilstanden i et samfunn, forholdet mellom kjønnene inkludert. I den åpne situasjonen som oppsto i den nye staten Norge etter 1814, med et lovverk arvet fra eneveldet og ambisjoner om å nyskrive det, fikk det nyetablerte universitetets jurister en framtredende plass i arbeidet med å fortolke og nyskrive lovverket. Det ble debatt, og debatten gjaldt i høyeste grad forholdet mellom kjønnene, særlig innen ekteskapet. Historikeren Hilde Sandvik analyserer denne debatten.

Forming the Sexual Contract; the Case of Law as University Discipline in Norway: 1811–1870

As legal experts at a new university (1811) in a new state (1814), Norwegian lawyers faced overwhelming responsibilities to both interpret existing law inherited from absolutism and to give advice about new legislation. The debates on matrimonial legislation show surprisingly radical attempts to better the position of women. However, no major changes took place and the article analyses the conservative arguments. One outcome seems to be that the interpretations of existing laws presented to law students in the 1850s and subsequently were even more conservative than they had been previously.

Keywords: Code civil, matrimonial legislation, legal majority, university history, law, reform
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon