Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
(side 90-92)
av Hilde Danielsen og Kari Jegerstedt
Innledning
(side 93-96)
av Tone Brekke og Hilde Bondevik
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 99-120)
av Tone Brekke
SammendragEngelsk sammendrag

Niels Treschow, UIOs første professor i filosofi, importerte og videreførte et kontinentalt dannelsesideal som ekskluderte kvinner fra akademia. Tone Brekke viser at Treschow likevel er interessant som kjønnsteoretiker, fordi han problematiserer dannelsestenkningens ideologi om kjønn. Dannelsen må ikke innsnevres til den profesjonaliserte, homososiale akademiske sfæren. I stedet må det mannlige kunnskapsidealet balanseres mot et mer egalitært og affektivt sympatibegrep, noe Treschow mente kvinner representerte i større grad. Sosiabiliteten, eller menneskets naturlige selskapelighet, blir for Treschow en viktig motvekt mot en tenkning om kjønn som er preget av dikotomier og eksklusjon.

«So much better suited to small things»: Niels Treschow on Bildung and gender

Niels Treschow, the first professor of philosophy at the University of Oslo, argued that women should be excluded from academia. In spite of this exclusion, however, Treschow formulates more nuanced models of gender that depart from this period’s dominant understanding of Bildung. Against academia as a homosocial and overly rational and professionalized sphere, Treschow suggests that both individual and societal Bildung should be based on sociability, the family and feminine models of sympathy and care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 121-130)
av Hilde Sandvik
SammendragEngelsk sammendrag

Juristenes fortolkninger av eksisterende lover og ekspertråd når nye lover skal utformes, har alltid hatt stor innvirkning på rettstilstanden i et samfunn, forholdet mellom kjønnene inkludert. I den åpne situasjonen som oppsto i den nye staten Norge etter 1814, med et lovverk arvet fra eneveldet og ambisjoner om å nyskrive det, fikk det nyetablerte universitetets jurister en framtredende plass i arbeidet med å fortolke og nyskrive lovverket. Det ble debatt, og debatten gjaldt i høyeste grad forholdet mellom kjønnene, særlig innen ekteskapet. Historikeren Hilde Sandvik analyserer denne debatten.

Forming the Sexual Contract; the Case of Law as University Discipline in Norway: 1811–1870

As legal experts at a new university (1811) in a new state (1814), Norwegian lawyers faced overwhelming responsibilities to both interpret existing law inherited from absolutism and to give advice about new legislation. The debates on matrimonial legislation show surprisingly radical attempts to better the position of women. However, no major changes took place and the article analyses the conservative arguments. One outcome seems to be that the interpretations of existing laws presented to law students in the 1850s and subsequently were even more conservative than they had been previously.

(side 131-148)
av Anne Hellum
SammendragEngelsk sammendrag

Faget kvinnerett, slik det har utviklet seg gjennom forskning ved Universitetet i Oslo, står med et ben i et empirisk og kvinnefokusert nedenfra-perspektiv og et ben i et normativt ovenfra-perspektiv. Kvinners rett til likhet og frihet gis innhold i lys av kvinners livsforhold og rettsforhold, særlig i FNs kvinnekonvensjon. Denne artikkelen ser, med utgangspunkt i disse to perspektivene, på kontinuitet og endring i forståelsen av forholdet mellom kvinner, kjønn og rett innen rettsvitenskap og rettsutvikling fra 1970-tallet og fram til i dag.

Continuity and change in women’s law scholarship: Perspectives on women, gender and the law from above and below

This article seeks to describe and understand continuity and change in the conceptualization of women and gender discrimination in the discipline of women’s law at the University of Oslo since it was introduced in 1975 and up to the present date. A characteristic feature of the women’s law approach is the combination of a perspective from below that starts out with women’s lived realities and a perspective from above that focuses on the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW). The article shows how women’s law research, through this approach, has moved from a position that emphasizes the similarities in the situation of women compared to men to a position that examines the similarities and differences between women. There has also been a move from an understanding of women as a uniform group to a compound and complex category. Continuity and change in the conception of women and discrimination against women is described through three controversies. The first is the debate about the relationship between women’s lived realities and gender neutral law. The second is the debate about what should be treated equally and what should be treated differently, not only between women and men, but also between women to achieve substantive equality. The third debate is about the complex legal situations that women’s mixed identities as individual rights holders and members of different ethnic and religious communities gives raise to, so-called intersectionality.

Essay
(side 149-158)
av Inger Nordal og Dag Hessen
Sammendrag

I år er det 100 år siden Norge fikk sin første kvinnelige professor. Kristine Bonnevie ble tilsatt som professor i zoologi i 1912, allerede samme år Stortinget ga kvinner adgang til å inneha embeter. Bonnevie-biografene Inger Nordal og Dag O. Hessen gir oss i dette essayet kortversjonen av hennes historie.

(side 159-165)
av Elisabeth L’orange Fürst
Sammendrag

I 1988 publiserte Elisabeth L’orange Fürst den banebrytende studien Kvinner i Akademia, der hun fant et mønster som tydet på at kvinner ble utsatt for forskjellsbehandling i ansettelsen til vitenskapelige stillinger i akademia. Det var ikke like populært overalt. I dette essayet, et noe bearbeidet muntlig foredrag, forteller Fürst om reaksjoner hun fikk – og om refleksjoner hun har gjort seg i ettertid.

(side 167-174)
av Alma Oftedal
Sammendrag

Den feministiske vitenskapskritikken var en viktig del av kjønnsperspektivets inntog i akademia. Men stemmer det at feministene har funnet fram til en mer inkluderende form for kunnskapsdannelse enn den tradisjonelle, spør Alma Oftedal i dette essayet – og lar Mummifamilien hjelpe til med å finne svar.

Bokanmeldelser
(side 177-180)
av Thorunn Gullaksen Endreson
Nytt fra FOKK
(side 181-182)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon