Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fordømte kvinner: Om kjønn, kunst og tradisjon i et dikt av Charles Baudelaire

postdoktorInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språkDet humanistiske fakultetUniversitetet i Oslo

geir.uvslokk@ilos.uio.no

  • Side: 18-30
  • Publisert på Idunn: 2012-03-07
  • Publisert: 2012-03-07

Charles Baudelaires dikt «Femmes damnées» ble i 1857 forbudt på grunn av umoralsk innhold. Her møter vi to kvinner, Delphine og Hippolyte, etter deres første elskovsstund, men det vil være reduktivt å lese diktet kun som en hyllest til kvinnelig homoseksualitet. Baudelaire gir lesbisk kjærlighet en ny meningsdybde ved å knytte det til religiøs og kulturell tradisjon, og han omarbeider det til en allegori over kunstens egenart. Man kan ikke fullt ut forstå kjønnsproblematikken hos Baudelaire uten å se den i sammenheng med hans kunstsyn og hans doble inspirasjonskilde: kristendom og gresk mytologi.

Doomed Women: on Gender, Art and Tradition in a Poem by Charles Baudelaire

In August 1857, six poems from Charles Baudelaire’s collection of poetry Les Fleurs du mal were banned for immoral content. One of these prohibited texts was the first poem entitled «Femmes damnées», later re-baptized «Femmes damnées – Delphine et Hippolyte» in order to distinguish it from another poem with the same title. In this long poem, we meet two women after their first moment of sexual intimacy: the mature and secure Delphine is eager to persuade her lover that they have done nothing wrong, whilst the inexperienced and confused Hippolyte fears that their love is «a monstrous deed». The poem, however, cannot simply be read as a tribute to lesbians (as asserted by the prosecutor during the trial against Baudelaire), nor is it a condemnation of female homosexuality (as claimed by Baudelaire’s lawyer). Baudelaire transforms the two women’s «deviant» love into an allegory of the distinctive character of art, and he deepens its meaning by linking it to cultural and religious tradition. One cannot fully understand the meaning of gender in Baudelaire’s poems if one does not relate it to his conception of art and his twofold source of inspiration: Christianity and Greek mythology.

Keywords: Charles Baudelaire, «Femmes damnées», Sapphic poetry, gender, art, Christianity, Greek mythology
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon