Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Hilde Danielsen, Kari Jegerstedt og Ulla Angkjær Jørgensen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-17)
av Anne Birgitte Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

Det siste årets debatt om «kulturkjerringer» dreier seg om mer enn en tidligere smal forfatters ambivalens overfor publikumssuksess; den dreier seg om kvinners status som kulturkonsumenter og om frykten for at en berøring med det kvinnelige medfører estetisk devaluering. Mottakelsen av Knausgårds Min kamp, kritikken mot kvinneutstillingene på Museet for samtidskunst i 2010, Susanne Sundførs sterke protest mot å konkurrere under kategorien «kvinnelig artist» og oppstyret rundt filmen «Pax» viser alle det samme: at kunst, kjønn og estetisk vurdering er et spenningsfelt i offentligheten. Denne artikkelen viser hvordan dette spenningsfeltet kan forstås i lys av grunnleggende kjønnsimplikasjoner i estetisk teori.

Art, Gender and Aesthetic Valorization

Referring to recent cases of gender trouble in the field of arts, the article pleads for more attention to the gender implications of aesthetic theory. While a lot of good research has been done in a Norwegian context on gender in art history and literary criticism, there has been less attention to feminist philosophical aesthetics. The article presents some of the research in this field, with a special focus on the gender implications of some key concepts of 18th century aesthetics: the binarism of the beautiful and the sublime, the understanding of art as masculine transcendence and the universalist ideals of taste and aesthetic judgment.

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-30)
av Geir Uvsløkk
SammendragEngelsk sammendrag

Charles Baudelaires dikt «Femmes damnées» ble i 1857 forbudt på grunn av umoralsk innhold. Her møter vi to kvinner, Delphine og Hippolyte, etter deres første elskovsstund, men det vil være reduktivt å lese diktet kun som en hyllest til kvinnelig homoseksualitet. Baudelaire gir lesbisk kjærlighet en ny meningsdybde ved å knytte det til religiøs og kulturell tradisjon, og han omarbeider det til en allegori over kunstens egenart. Man kan ikke fullt ut forstå kjønnsproblematikken hos Baudelaire uten å se den i sammenheng med hans kunstsyn og hans doble inspirasjonskilde: kristendom og gresk mytologi.

Doomed Women: on Gender, Art and Tradition in a Poem by Charles Baudelaire

In August 1857, six poems from Charles Baudelaire’s collection of poetry Les Fleurs du mal were banned for immoral content. One of these prohibited texts was the first poem entitled «Femmes damnées», later re-baptized «Femmes damnées – Delphine et Hippolyte» in order to distinguish it from another poem with the same title. In this long poem, we meet two women after their first moment of sexual intimacy: the mature and secure Delphine is eager to persuade her lover that they have done nothing wrong, whilst the inexperienced and confused Hippolyte fears that their love is «a monstrous deed». The poem, however, cannot simply be read as a tribute to lesbians (as asserted by the prosecutor during the trial against Baudelaire), nor is it a condemnation of female homosexuality (as claimed by Baudelaire’s lawyer). Baudelaire transforms the two women’s «deviant» love into an allegory of the distinctive character of art, and he deepens its meaning by linking it to cultural and religious tradition. One cannot fully understand the meaning of gender in Baudelaire’s poems if one does not relate it to his conception of art and his twofold source of inspiration: Christianity and Greek mythology.

Vitenskapelig publikasjon
(side 32-46)
av Christine Hamm
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilken betydning har det å være mor for en kvinnes seksualitet? I Norge har forfatterne Hanne Ørstavik, Trude Marstein, Vigdis Hjorth, Merete Morken Andersen og Anne Oterholm skrevet romaner der alenemødres seksualitet blir kontrastert med barnas reaksjoner. De estetiske tekstene etablerer et svært splittet bilde av den kvinnelige seksualiteten: Alenemødrene er tiltrekkende og skremmende på en og samme tid, og vekker assosiasjoner om arkaiske gudinneskikkelser.

Goddesses with job and children? The Sexuality of Single Mothers in Contemporary Norwegian Literature.

The article contains an analysis of how contemporary novels written by the Norwegian writers Hanne Ørstavik, Trude Marstein, Vigdis Hjorth, Merete Morken Andersen and Anne Oterholm present the sexuality of single mothers. While the protagonist mothers in Plutselig høre noen åpne en dør (2000), Kjærlighet (1997), Like sant som jeg er virkelig (1999), Hva er det med mor (2000), Hav av tid (2002) and Etter kaffen (2002) imagine themselves as being in control of their sexuality, as well as of their life in general, the literary texts bring out other perspectives by using different narrative devices. First and foremost, the children are given a voice by becoming the narrators of their mother’s stories, by infiltrating their mother’s words from within, or by being shown as suffering, or even suicidal. In fact, the novels describe mothers not only as attractive and seemingly liberalized women, but also as controlling and even horrifying women of power, and readers are reminded of constructions of archaic mother goddesses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 47-68)
av Wencke Mühleisen
SammendragEngelsk sammendrag

I en tiårs periode fra 1978 var kjønnsforskeren Wencke Mühleisen aktiv som performancekunstner med base i Østerrike og med opptredener i Tyskland, Sveits, Nederland, Frankrike, England og Skandinavia. I denne artikkelen analyserer hun egen virksomhet som performancekunstner og trekker linjer mellom datidens- og nåtidens estetiske praksiser knyttet til kropp og seksualitet. Den feministisk orienterte performancekunsten la vekt på subjektiv erfaring og selvbiografisk materiale. Hvilke spor av dette finnes i dag?

Sexuality and Aesthetics Reflections about My Performance-Praxis between 1978 and 1988

In the period between 1978 and1988 I staged a series of performances. Since the feminist claims in the 1970s of the connections between the personal, the sexual and the political, the media-landscape and art have gone through some profound changes. Are there some traces and re-actualizations of how feminist performance-art incorporated personal experience and autobiographical material? First in this article I give a description of the contemporary discourses and social settings I was part of at that time, such as experimental theatre, feminism, Viennese actionism and the art-community (AAO). Second I describe some of the aesthetic and relational strategies I applied, such as working with my body as material, and materials such as color, earth, flowers and «blood», the mixing of different media and aesthetics, fusions between life and art and inclusion of the public. I describe my style of communication as hyper-theatrical, autobiographical and confrontational. The themes I addressed were about feminism, politics and communal living. I make continual links to the practices of feminist performance-art of the same period and discuss some questions about aesthetics and sexuality.

Nytt fra FOKK
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon