Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 274)
av Hilde Danielsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 275-292)
av Fredrik Langeland
SammendragEngelsk sammendrag

Høsten 2006 dukket Manshow opp på kanalen TV 2 Zebra. Det var et humorprogram rettet eksplisitt mot norske heteroseksuelle menn, der «politisk ukorrekte» maskuline nytelser som øl, promping og lettkledde kvinner sto i fokus. Gjennom ironien og en refleksiv nostalgi ble blikket rettet mot en maskulinitet som tilsynelatende hadde gått tapt. Tilsynekomsten av Manshow skjedde samtidig som flere hevdet at den norske, heteroseksuelle mannen var «undertrykt» i et feminisert samfunn. I denne artikkelen analyserer Fredrik Langeland hvordan Manshow forholder seg til og tar del i en symbolsk kamp om maskulinitetens posisjon i norsk medieoffentlighet på 2000-tallet.

The reflexive nostalgia of masculinity in TV 2 Zebra’s Manshow

This article deals with representations of masculinities in the Norwegian media and popular culture in the 2000s. It examines the ways in which the Norwegian TV program Manshow, which was aired on the commercial channel TV2 Zebra from 2006 to 2009, provides an opportunity to analyze discursive conflicts concerning masculinity in Norwegian society. Manshow was a humorous TV program with an explicit male chauvinistic profile and an emphasis on heterosexual male bonding. The program was launched at the same time as some people were claiming that Norwegian men were now being marginalized in a feminized society. Through a close reading of the opening of the show’s first episode in 2006, I highlight how Manshow creates a space where men have free access to enjoyment such as drinking beer and objectifying women. This is made possible by the use of irony, or what I characterize as the reflexive nostalgia of masculinity.

Vitenskapelig publikasjon
(side 293-309)
av Gjertrud Sæter og Øystein Gullvåg Holter
SammendragEngelsk sammendrag

«Mammadalt» er en betegnelse som også brukes om småbarn, men i denne artikkelen fokuserer forfatterne på den voksne mannen som blir omtalt som mammadalt. Gjennom diskursanalyser av tekster fra populærkulturen og diskusjonsfora på Internett, analyserer Sæter og Holter frem hvordan mammadalten gis mening, og hvilke problemer som tas opp i relasjon til menn som beskrives som mammadalter. Mammadalten tolkes i et kjønnsperspektiv med utgangspunkt i begrepet sitering fra Judith Butler og forståelsen av individuerende diskursmakt hos Michel Foucault. Forfatterne undersøker hvilke sosiologiske og strukturelle trekk ved diskursen som gir den kraft som maktdiskurs, og hvordan populærkulturelle tekster om mammadalten er med på å forme normer for kjønn.

«My husband – a mama’s boy» Gender, power and normality in the discourse of «mama’s boy»

The article combines post-structural cultural analysis with structural sociological analysis, thus intending to understand the phenomenon of «momma’s boy» (or mama’s boy) in heterosexual relationships. From a woman’s perspective «momma’s boy» is seen as a problematic figure, usually in combination with an intrusive mother-in-law. The source material comprises qualitative in-depth readings of personal narratives, advice columns, discussions of the «momma’s boy» problem as well as men and masculinity studies and gender equality research. On this basis we discuss how gendered borders and performance citations become particularly acute and intense. We conclude that representations of the «momma’s boy» limit expressions of masculinity, at the same time the strong cultural images of «momma’s boy« become «carriers» of power discourses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 310-326)
av Ulla-Britt Lilleaas og Pia Ingrid Fivel
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker forfatterne hvordan kvinnelige pårørende til menn med prostatakreft opplever og håndterer forventninger fra omgivelsene, og i hvilken grad de involverer seg i mannens sykdom. Begreper som emosjonell kapital, kroppslig beredskap og emosjonell involvering tas i bruk som en innfallsvinkel for å forstå kvinnenes engasjement og konsekvensene av det. Funnene viser at forventningene og den omsorgen som utøves, er av både praktisk og emosjonell karakter. Forfatterne argumenterer for at når de ytre forventningene kroppsliggjøres som en dyp pliktfølelse til å involvere seg, står kvinner i fare for å utvikle vaner som ikke er helsefremmende og som bidrar til at de selv blir syke. Til slutt spør de i hvilken grad kvinners involvering i menns sykdom kan påvirke mennenes helseatferd i negativ retning.

Too much of a good thing? – women’s involvement in men’s health and illness

International studies show that women become both practically and emotionally involved in their partner’s health. According to our findings, these expectations regarding involvement are more an acquired and innately embodied sense of duty. There are also emotions that become transformed into rules that many women strive to follow. Moreover, these rules are difficult to defy if they consider them to be meaningful. However, our study also reveals that women who ascribe to these expectations risk becoming exhausted and may even develop health problems of their own. Therefore, while it may be comforting for men to know that their health will be well taken care of by their spouses, in this article we will discuss the finding that this form of dependency may also make these men feel that their own lives are being intruded upon and controlled. If involvement deprives men of assuming responsibility for their own health, this could unfortunately result in their behaving in ways that undermine their own health. Seen from a long-term perspective, serious consequences resulting from the above mentioned interaction could arise, leading to a negative sense of well-being shared by both spouses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 327-340)
av Marianne Bøe og Liv Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag

Flere tiår med islamisering i Sudan og Iran har resultert i en fremvekst av islamsk feminisme. På samme tid fremstår kvinneaktivismen i de to landene fremdeles som mangfoldig og innbefatter både islamsk og sekulær feminisme, samt islamistisk kvinneaktivisme. I denne artikkelen ser Marianne Bøe og Liv Tønnessen nærmere på kvinneaktivismens historie og utvikling i Sudan og Iran, samt den voksende kritikken som rettes mot islamsk feminisme. På denne bakgrunn diskuterer artikkelen hvilke nye utfordringer islamsk feminisme står overfor i en tid hvor denne retningen organiseres både på lokalt og globalt plan.

New Challenges to Islamic Feminism: The Many Faces of Women’s Activism in Sudan and Iran

While women’s activism in the Muslim world has a long, rich history, Islamic feminism is a more recent form of activism, which argues for equal rights between men and women within the framework of Islam. Based on interviews with a range of women activists in Khartoum, Sudan and Teheran, Iran conducted during the last five years, the article investigates the growth of Islamic feminism in these two Islamic states. Further, the article critically discusses the challenges encountered locally by women activists at a time when Islamic feminism is being organized as a global model for Muslim women’s activism. In the article, the authors argue that Islamic feminism stands strongly in the two Islamic states of Sudan and Iran, but that there are multiple faces of women’s activism based on fundamentally competing ideological frameworks. Contemporary women’s activism in Sudan and Iran is fragmented with regards to defining women’s rights in terms of Islamic feminism, secular feminism or Islamic women’s activism. The many faces of women’s activism in Sudan and Iran that this article presents thus illustrate that there are multiple repertoires of women’s activism in the two countries today that do not necessarily correspond to the framework of emerging global Islamic feminism.

Kommentar
(side 343-348)
av Kari Jegerstedt
Sammendrag

I dette innlegget fastholder Kari Jegerstedt at institusjonaliseringen av kjønnsforskning som eget fagfelt ikke kan tenkes uavhengig av poststrukturalismens innflytelse. Samtidig påpeker hun at det verken var hennes intensjon å skrive kjønnsforskningsfeltets faghistorie som sådan, eller å opphøye poststrukturalismen til kjønnsforskningens urokkelige fundament. Tvert imot argumenterer hun for et kritisk blikk på de økonomiske og politiske forholdene denne institusjonaliseringen skjer innenfor.

Redaksjonelt
(side 365-366)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon