Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 178-179)
av Agnes Bolsø og Hilde Danielsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 180-198)
av Trond Løyning
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen analyseres effektene av loven om kjønnskvotering på styrenettverk. Loven regulerer tilgangen til styreposisjoner, men ikke tilgangen til styrenettverk. Et sentralt funn i artikkelen er imidlertid at kvinner er blitt svært sentrale i styrenettverket etter at loven trådte i kraft. Dette kan tolkes som et uttrykk for at kvinner har fått innpass i en ny næringslivselite.

Gender quotas, women, and interlocking directorates

The law on gender quotas on boards of public limited companies in Norway regulates the gender composition of these boards. However, the network of interlocking directorates is not directly regulated through this law. In this article, effects of the law on this network are investigated. The findings indicate that the law has had substantial effects on the network. It is demonstrated, through the most commonly used centrality measures, that women are in general more central in the network than men and that women now make up the majority of the most centrally located interlockers. This completely reverses the situation prevailing before the law was implemented. The article explores various aspects of the network and the board positions of the top women interlockers. One important difference between top women interlockers and top men interlockers remains: few boards are chaired by women, even in the elite group of top women interlockers who hold the position of board chair. In comparison, almost all top men interlockers hold such positions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 199-217)
av Hilde Bjørkhaug
SammendragEngelsk sammendrag

Har styrearbeidet endret seg etter at flere kvinner kom inn i styrene? I denne artikkelen utforsker Hilde Bjørkhaug forholdet mellom kjønnskvotering og profesjonalisering av styrearbeid. Med utgangspunkt i intervjudata fra styremedlemmer og observasjoner av styremøter i flere styrer innenfor Norsk Landbrukssamvirke analyseres profesjonalisering i disse samvirkestyrene.

Women in boardrooms: Catalyst for professionalization of board work?

In 2003 the Federation of Norwegian Agricultural Co-operatives decided on a voluntary programme with the aim of having boards made up of at least 40 percent women. The share of women board members consequently rose from 17 percent in 2003 to 39 percent in 2009. This effort put the federation ahead of formal legislation and also gave it an opportunity to appear as a modern organization compared with other industries and businesses. Alongside the public debate on gender balance in Norwegian boardrooms a debate took place on professionalization of board tasks and corporate governance. This paper analyses interview and observation data from four co-operative boards. While it was stressed that gender was not relevant in the boardroom, diversity of gender was also a cherished value added to the boardroom work. Women boardroom members did, however, strategically plan to make a gender neutral expression in the boards. It is suggested that filling the boardroom chairs with more women might have worked as a catalyst for the parallel process of professionalization of boardroom activities. Is it possible that Norwegian government scrutiny of boardroom equity brought what used to be backstage activities to the fore?

Vitenskapelig publikasjon
(side 218-233)
av Agnes Bolsø
SammendragEngelsk sammendrag

Påstanden at kvinner har spesifikke verdier og kompetanse fordi de er kvinner, behøver i de fleste sammenhenger ingen nærmere begrunnelse. I spørsmålet om kvotering av kvinner til styreverv ser vi for eksempel en forventning om at kvinner skal bidra med noe annet enn menn når de kommer inn i styrerommet. Det er uklart om kvinner faktisk gir prinsippelt andre bidrag til styrene enn sine mannlige kolleger, men ideen om at de gjør det, er høyst levende. Med utgangspunkt i andres empiriske og teoretiske arbeid innenfor kommunikasjonsteori og biologisk orientert psykologi, diskuterer Bolsø forventningen om det særskilt kvinnelige innenfor organisasjonsforskning.

Hunting high and low – is there a particular female contribution to management?

It seems to be common knowledge that women’s values and competence are different from those of men. In the Norwegian quota debate for corporate boards, one of the main arguments has been that women’s particular contribution would increase the assets of the company. It is not clear whether having women on boards does have such an effect on the bottom line: it is more likely that it does not. However, the idea that women make a positive difference is very much alive. Bolsø discusses this way of perceiving gender difference in organizational research. She compares research within the tradition of evolutionary psychology with communication research based on Carol Gilligan’s ‘ethics of care’. The author is critical of both, and suggests that we start asking whether gender difference matters, instead of automatically assuming that it does.

Vitenskapelig publikasjon
(side 234-252)
av Jacob Aars og Dag Arne Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Forskningen på kvinners representasjon i folkevalgte organer har ofte pekt på tilbudsfaktorene som forklaring på kvinners vedvarende underrepresentasjon: Kvinner er mindre motiverte til å påta seg verv enn menn. Likevel finnes det få studier der kvinners politiske motivasjon er tema. Her retter vi oppmerksomheten mot tilbudssiden av rekrutteringsprosessene i norske kommuner, nærmere bestemt forskjeller i politisk motivasjon mellom menn og kvinner. Spesielt er vi opptatt av spørsmålet om kontekstens betydning, det vil si hva det har å si for kvinners politiske motivasjon om det er høy eller lav kvinneandel i kommunestyret i kommunen der de bor.

If only more people would run for office! Gender and political motivation

The paper focuses on the supply side of local political recruitment processes in Norway, more precisely on gender differences in political motivation. At a general level women are less motivated to become involved in political activities than are men. Still there is a considerable potential for political involvement among women. Concerning political interest, we find that women are less interested in politics in general but there is no gender difference regarding interest in politics at the local and regional level. In terms of specific policy areas, we find that women take more interest in welfare policies than do men, a result that indicates differences in policy focus between men and women. The last part of our paper deals with the question of contextual effects on political motivation. We take particular interest in the assumption that female citizens’ political motivation will be affected by the share of female councillors in their own municipality. In a multilevel analysis we find a positive, albeit relatively modest, effect of the share of female councillors on political motivation among female citizens. The evidence seems to give some support to the supposition that a high share of female councillors represents a stimulating context for potential female recruits.

Kommentarer
(side 253-257)
av Stine H. Bang Svendsen
Sammendrag

Debatten om poststrukturalisme i kjønnsforskningen har ført til en diskusjon om hva som konstituerer fagfeltet kjønnsforskning, og hva en kjønnsforsker er. I dette innlegget argumenterer Stine H. Bang Svendsen for at poststrukturalismen er en sentral ingrediens i den kanon som disiplinen kjønnsforskning er i ferd med å bli, som følge av institusjonaliseringen. Idet norsk kjønnsforskning tilbyr en grunnutdanning, er det en nødvendig konsekvens at denne forskningen rendyrkes som noe som skiller seg fra å jobbe med kjønn som forskningstema med utgangspunkt i en annen disiplin, sier Svendsen. Feministisk teori, inkludert feministisk poststrukturalisme, er et holdepunkt som kan være definerende for kjønnsforskning som disiplin, samtidig som det er et utgangspunkt for dialog med andre disipliner i et tverrfaglig felt, sier hun.

(side 259-264)
av Av Harriet Bjerrum Nielsen og Harriet Bjerrum Nielsen
Sammendrag

Hvis forutsetningen for å gjøre kjønnsforskning til et fag er at én bestemt teoritradisjon skal utnevnes som fagets hellige gral, vil det bety en sterk nedgang i antall kjønnsforskere, og forskningsfeltet vil miste vitenskapelig legitimitet og fagpolitisk innflytelse. I denne kommentaren stiller Harriet Bjerrum Nielsen spørsmål ved en rekke av premissene i Stine H. Bang Svendsens innlegg: Forutsetter separat organisering og institusjonalisert undervisning et «fag»? Kan en faglig disiplin avgrenses alene gjennom en rekke kanoniske tekster? Kan en disiplin defineres som kritisk virksomhet uten noe spesifisert objekt?

Boknmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon