Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 82-83)
av Agnes Bolsø og Hilde Danielsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-101)
av Mari Teigen
SammendragEngelsk sammendrag

Internasjonalt har kjønnskvotering igjen blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Mens kvotering i politikken har spredd seg globalt, er kvotering i næringslivet en i utgangspunktet norsk reform, men også den er nå inne i en spredningsbølge. Denne artikkelen beskriver og drøfter den nye kvoteringsloven. Og hovedspørsmålet er om, og i tilfellet på hvilke måter, loven utfordrer en norsk likestillingspolitisk tradisjon for ikke-innblanding overfor næringslivet.

Quota tradition and expansion of state control

Gender quotas are currently the object of renewed global attention. In Norway, the establishment of quota measures reached its peak in the 1980s, with internal quota procedures being introduced by several political parties, quota measures introduced to legally regulate the gender composition of publicly appointed decision-making bodies, and positive action procedures introduced in employment (mostly public sector) to promote gender balance and in different fields of education to balance admission. This article describes and discusses aspects of the new, Norwegian quota law which regulates the gender composition of boards governing key sectors of Norwegian economic life. Its core question is how and to what extent the law challenges the Norwegian gender equality political tradition of non-involvement with the affairs of business and commerce. This implies a discussion of the movements in the interface between politics and economy.

Vitenskapelig publikasjon
(side 102-119)
av Siri Øyslebø Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker hvordan prosesser og hendelser på forskjellige samfunnsarenaer bidro til innføringen av kjønnskvotering i bedriftsstyrer i 2003. Denne reformen fremstilles ofte som likestillingspolitikk på en ny arena, eller som statsfeminisme på fremmarsj. Siri Øyslebø Sørensen argumenterer i tillegg for at reformen var et resultat av at likestillingspolitikk og næringspolitikk ble koblet sammen.

State feminism meets the business sector. The background for and advancement of gender quotas on company boards as a political reform

The aim of this paper is to explore how various processes and events in different social arenas contribute in creating the possibility for and advancement of policy reform. It does so by studying the background for, and the 2003 adoption of, the policy reform introducing gender quotas for Norwegian company boards.

 Analysis of qualitative interview0s, documents and media texts shows that state feminist institutions had an influence in producing a «governmentality» regulating the gender balance within the corporate sector. However this governmentality did not have the strength to create a reform breakthrough on its own. Contrary to mainstream opinion, this paper argues that the seemingly ineffective corporate-sector strategies for increasing the number of female top leaders constituted a critical precondition for the reform breakthrough. It also demonstrates how the turning point in the lead up to the policy decision can be characterized as a «slight surprise of action».

Vitenskapelig publikasjon
(side 120-140)
av Fredrik Engelstad
SammendragEngelsk sammendrag

Kjønnskvotering til ASA-styrer er utvilsomt et inngrep i den private eiendomsrett. Kan dette inngrepet forsvares og i tilfelle hvordan? Odelstingsproposisjonen som presenterte lovforslaget i 2002, gikk ut fra at reformen ville øke produktiviteten og samtidig føre til økt demokrati og likestilling. Det argumenteres for at empiriske undersøkelser ikke gir sterke argumenter for produktivitetsvirkninger. Kvotering til ASA-styrer kan imidlertid forsvares ut fra normativ teori. Både utilitarisme og Rawls’ teori om rettferdighet som rimelighet kan begrunne reformen, betinget av at den reduserer forekomsten av diskriminering, og at den ved å skape flere rollemodeller bidrar til å øke urimelig lave ambisjoner hos kvinnelige kandidater til toppstillinger i næringslivet.

Are gender quotas justifiable in the private sector? A normative analysis

The introduction of gender quotas to boards of directors in Norwegian public limited liability companies obviously constitutes an intervention into private property rights. Is this intervention justifiable, and if so, what are the valid arguments? The white paper introducing these changes to the Public Limited Liability Companies Act in 2002 assumed that the reform would lead to increased productivity and to enhanced democracy and gender equality. This paper argues that assumptions of productivity increases rest on shaky foundations. However, both utilitarian theory and Rawlsian «justice as fairness» may justify the intervention from the point of view of political theory. This is based on assumptions that informal discrimination is mitigated by the reform, and that the growth in female role models weakens adaptive preference formation among prospective women candidates for top positions in business.

Kommentar
(side 141-147)
av Jorunn Økland
Sammendrag

Jorunn Økland argumenterer i dette innlegget for at en poststrukturalistisk tilnærming til språk, tekst og litteratur fortsatt har mye å bidra med, og gir eksempler fra egen forskning på dette. Samtidig påpeker hun at poststrukturalismen er mangelfull som universalforklaring på hva kjønn er.

(side 148-153)
av Ellen Mortensen
Sammendrag

I dette innlegget gjør Ellen Mortensen rede for de vitenskapsteoretiske spørsmålene som har vært viktige i hennes forskning, nemlig dekonstruksjonen og post-strukturalismen.

(side 154-163)
av Cathrine Holst og Helene Aarseth
Sammendrag

Cathrine Holst og Helene Aarseth spør: Hva har skjedd i relasjonen mellom kjønnsforskningen og sosiologifaget? Hvorfor føler ledende skandinaviske kjønnssosiologer seg som «utypiske» og «usentrale» i møte med kjønnsforskningen?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon