I dette kapitlet presenterer vi skoleledernes svar på spørsmål som handler om pedagogisk ledelse, kvalitetssikrings- og vurderingstiltak, prøver utviklet av lærere og ansvar for beslutninger. Svarmønsteret til de norske skolelederne blir for det meste sammenliknet med OECD-gjennomsnittet, men noen temaer blir også presentert i et nordisk perspektiv.

9.1 Innledning

I PISA er det et eget skolespørreskjema som besvares av rektor eller en person utpekt av rektor. Når vi i dette kapitlet presenterer resultatene fra spørreskjemaet, velger vi å bruke betegnelsen skoleleder om den som har besvart spørsmålene. Å være skoleleder innebærer blant annet administrasjon, planlegging av lærernes timeplaner, budsjettoppfølging, kvalitetsvurdering, kunnskap om juridiske forhold ved grunnopplæringen, kjennskap til skolen som organisasjon og det å være en pedagogisk leder for lærerne.

Spørsmålene i skolespørreskjemaet bygger på et internasjonalt rammeverk som skal omfatte skoler i ulike utdanningssystemer. Det er noen utfordringer å lage et rammeverk som både skal dekke alle sider ved skoleleders arbeidsoppgaver og passe like godt i alle land og utdanningssystem. Det eksisterende rammeverket fokuserer på noen utvalgte sider ved skoleleders arbeidsoppgaver (OECD, 2016). Det dreier seg om ledelse, kvalitetsvurdering, vurderingsformer og det å ha ansvar for beslutninger.

Utvalget i PISA er foretatt på en måte som sikrer et «representativt og generaliserbart utvalg av elever. Dersom man skulle ha hatt et representativt utvalg av skoleledere, måtte utvalgsprosedyrene ha vært noe annerledes. Forskjellene er i praksis ikke veldig store» (Olsen, 2013, s. 148). Videre i teksten vil derfor de deskriptive resultatene omtales som «prosentandelen av elever som går på en skole der skoleleder svarer eller rapporterer følgende».

9.2 Pedagogisk ledelse

Det er ikke dokumentert en direkte sammenheng mellom ledelse og resultater i skolen, men skoleleder kan ha en indirekte «betydning for kvaliteten i opplæringen» (Møller og Ottesen, 2011) gjennom skoleleders arbeid med læringsmiljøet. Dette blir blant annet belyst i en empirisk studie fra Sebastian, Allensworth og Stevens (2014). De mener å finne en indirekte relasjon mellom ledelse og elevers deltakelse i undervisning. Det kan derfor være interessant å identifisere hva skoleledere gjør når det gjelder pedagogisk ledelse.

PISA-undersøkelsen inneholder spørsmål om hvordan skolelederne arbeider med skolens læringsmiljø, hvordan de oppfatter at forhold kan hemme undervisningen, og hvilke metoder de bruker for å følge opp lærernes praksis.

9.2.1 Arbeid med skolens læringsmiljø

Skolespørreskjemaet inneholder 13 enkeltspørsmål som handler om hvilke aktiviteter og handlinger skoleleder gjør i sin ledelse av skolen. I den internasjonale rapporten er disse spørsmålene fordelt på fire tematiske grupper: Skolens pedagogiske og faglige mål, forbedring av undervisning, klasseledelse og distribuert lederskap. Svaralternativene er «Aldri», «1–2 ganger i året», 3–4 ganger i året», «En gang i måneden», «En gang i uka» og «Mer enn en gang i uka». I denne delen presenterer vi prosentandel for svaralternativene «En gang i måneden», «En gang i uka» og «Mer enn en gang i uka». Dette tilsvarer en gang i måneden eller oftere.

Skoleleder fikk fire spørsmål om eget arbeid med skolens pedagogiske og faglige mål (figur 9.1). Svarene viser at nesten 80 prosent av norske elever går på skoler der skolens faglige mål blir diskutert med lærerne på fellesmøter en gang i måneden eller oftere. Dette er vesentlig høyere enn OECD-gjennomsnittet. Både i Norge og i OECD-landene går i omlag en femtedel av elevene på skoler hvor det er månedlig eller oftere bruk av elevenes faglige resultater for å utvikle skolen.


Figur 9.1. «Utsagn om din ledelse av skolen. Kryss av for hyppigheten av følgende aktiviteter og handlinger ved din skole i løpet av siste skoleår.» Prosentandel elever i Norge og OECD som går på skoler der skoleleder svarer månedlig eller oftere på spørsmål om hvordan de arbeider med skolens pedagogiske mål.


Figur 9.2. «Utsagn om din ledelse av skolen. Kryss av for hyppigheten av følgende aktiviteter og handlinger ved din skole i løpet av siste skoleår.» Prosentandel elever i Norge og OECD som går på skoler der skoleleder svarer månedlig eller oftere på spørsmål om de forsøker å forbedre undervisningen gjennom kontakt med læreren.

Det er tre spørsmål som handler om skoleleders fokus på det å forbedre undervisningen (figur 9.2). Et flertall av norske elever går på skoler der skoleleder (månedlig eller oftere) gjør lærerne oppmerksomme på viktigheten av å utvikle elevenes kritiske og sosiale evner (56 prosent), oppfordrer til undervisningspraksis basert på nyere forskning (60 prosent), og roser lærere som har elever som deltar aktivt i undervisningen (65 prosent). På to av disse spørsmålene er Norge på linje med OECD-landene, mens Norge ligger over OECD-gjennomsnittet når det gjelder å oppfordre til undervisningspraksis basert på nyere forskning.


Figur 9.3. «Utsagn om din ledelse av skolen. Kryss av for hyppigheten av følgende aktiviteter og handlinger ved din skole i løpet av siste skoleår.» Prosentandel elever i Norge og OECD som går på skoler der skoleleder svarer månedlig eller oftere på spørsmål om de gir støtte til lærerens klasseledelse.

Videre er det tre spørsmål i skolespørreskjemaet om skoleleders fokus på lærernes klasseledelse (figur 9.3). Omtrent 80 prosent av elevene går på skoler i Norge der skoleleder er opptatt av problemer med forstyrrende atferd og å hjelpe lærere med problemer knyttet til arbeidet i skolen. Norge skiller seg lite fra de andre OECD-landene på disse tre spørsmålene.

Det fjerde temaet dreier seg om hvorvidt skoleleder legger opp til involvering av lærere. Over 80 prosent av elevene ved skoler i Norge har en skoleleder som involverer lærere i beslutningsprosesser og utvikling av skolekultur (månedlig eller oftere). Under 30 prosent av elevene går på en skole i Norge hvor skoleleder ber lærerne om å delta i evaluering av skolens ledelse.


Figur 9.4. «Utsagn om din ledelse av skolen. Kryss av for hyppigheten av følgende aktiviteter og handlinger ved din skole i løpet av siste skoleår.» Prosentandel elever i Norge og OECD som går på skoler der skoleleder svarer månedlig eller oftere på spørsmål om involvering av lærere i beslutningsprosesser og utvikling av skolekultur.

9.2.2 Forhold som hemmer undervisningssituasjonen ved skolen

Skolelederne fikk spørsmålet «Er undervisningssituasjonen ved skolen hemmet av noen av disse tingene?» knyttet til utsagn om lærere, assistenter, infrastruktur og undervisningsmateriell. Svaralternativene er «Ikke i det hele tatt», «Svært lite», «I noen grad» og «Mye».

I denne delen presenterer vi prosentandel elever som går på skoler hvor skoleleder svarer at undervisningssituasjonen ved skolen blir hemmet av mangel på lærer- og assistentressurser (svaralternativene «I noen grad» og «Mye») (tabell 9.1).

Det er 21 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor skoleleder mener at mangel på lærere hemmer undervisningssituasjonen. Dette er en lavere andel enn i Sverige og OECD-gjennomsnittet. Men det er en høyere andel enn hva som er tilfellet for Danmark, Finland og Island. Videre er det 18 prosent av elevene som går på skoler hvor uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere hemmer undervisningen. Dette er en lavere andel enn i Sverige, men det er en høyere andel enn i Danmark, Finland og Island.

Tabell 9.1. «Er undervisningssituasjonen ved skolen hemmet av noen av disse tingene?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder svarer «I noen grad» eller «Mye» på spørsmål om undervisningssituasjonen ved skolen hemmes av mangel på eller kvalitet ved lærere og assistenter.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Mangel på lærere 21 6 3 13 39 29
Uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere 18 5 4 15 38 20
Mangel på assistenter 12 21 46 28 43 36
Uegnede eller dårlig kvalifiserte assistenter 20 8 25 11 35 19

Det er også to spørsmål om assistenter. 12 prosent av norske elever går på skoler der mangel på assistenter hemmer undervisningssituasjonen. Dette er en lavere andel enn i de andre nordiske landene og OECD-landene. Det er 20 prosent av elevene i Norge som går på skoler der skoleleder mener at uegnede eller dårlig kvalifiserte assistenter hemmer undervisningssituasjonen. Dette er en lavere andel enn i Finland og Sverige, men en høyere andel enn i Danmark og Island.

9.2.3 Oppfølging av lærernes praksis

Lærere har en sentral rolle for elevers læring (Haug, 2011; Nordenbo mfl., 2008). Undersøkelsen inneholder derfor følgende spørsmål til skolelederne: «Har noen av disse metodene blitt brukt til å følge opp lærerens praksis ved din skole i løpet av det siste året?» Spørsmålet er knyttet til fire utsagn (se tabell 9.2). Svaralternativene er ja eller nei.

I Norge er de følgende tre (av fire) metodene vanlige for å følge opp lærernes praksis. Det er «prøver eller annen vurdering av elevers prestasjoner» (gjelder 83 prosent av elever i Norge), «kollegaveiledning» (gjelder 80 prosent av elever i Norge) og «rektor eller inspektør har foretatt klasseromsobservasjon» (75 prosent av elever i Norge) som de mest typiske metoder for oppfølging av lærers praksis. Det er 31 prosent av elever i Norge som går på skoler hvor skoleleder svarer at det er vanlig med «klasseromsobservasjon foretatt av personer som ikke er ansatt ved skolen».

Tabell 9.2. «Har noen av disse metodene blitt brukt til å følge opp lærerens praksis ved din skole i løpet av det siste året?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder svarer «Ja» på spørsmål om de fire utsagnene.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Prøver eller annen vurdering av elevenes prestasjoner 83 88 44 76 73 81
Kollegaveiledning (f.eks. undervisningsplaner, vurderingsmåter, klasseromsobservasjon) 80 52 14 10 74 66
Rektor eller inspektør har foretatt klasseroms- observasjon 75 87 42 72 95 81
Klasseromsobservasjon foretatt av personer som ikke er ansatt ved skolen 31 25 5 26 33 42

Det ser ut som det er nasjonale forskjeller mellom de nordiske landene. I Sverige rapporteres det om at «rektor eller inspektør har foretatt klasseromsobservasjon» (95 prosent), mens Danmark ser ut til å vektlegge både «prøver eller annen vurdering av elevers prestasjoner» (88 prosent) og «rektor eller inspektør har foretatt klasseromsobservasjon» (87 prosent). Det er interessant at skolelederne i Finland bruker tre av de fire metodene i mindre grad enn skolelederne fra de andre nordiske landene.

9.3 Kvalitetssikrings- og vurderingstiltak

Norske skoleeiere og skoleledere må forholde seg til et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen (NKVS) (St.meld. nr. 31, 2007–2008). Bakgrunnen for etablering av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem var blant annet anbefalinger i NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse. St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen viser at nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater og ulike brukerundersøkelser inngår i det nasjonale kvalitetssikringssystemet for grunnopplæringen. Opplæringslova har krav om at skoleeier skal ha «eit forsvarleg system for vurdering om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» (opplæringslova, § 13-10). Det stilles videre krav i loven om at det utvikles rapporter om for eksempel frafall, læringsmiljø og læringsresultat.

Skolespørreskjemaet i PISA inneholder spørsmål om skolen gjennomfører «noen av kvalitetssikrings- og forbedringstiltakene? Hvem initierer slike tiltak?». Det dreier seg om ti utsagn med tre svaralternativer: «Ja, dette er obligatorisk, initiert av kommunale eller nasjonale myndigheter», «Ja, initiert av skolen» eller «Nei».

9.3.1 Kvalitetssikrings- og forbedringstiltak initiert av skolen

Her presenteres kvalitetssikrings- og forbedringstiltak initiert av skolen. Tabell 9.3 inneholder skoleledernes svar på spørsmål om skolen har initiert intern evaluering og ekstern evaluering som et kvalitetssikrings- og forbedringstiltak. Resultatene for Norge er sammenliknet med de andre nordiske landene og OECD-gjennomsnittet.

I Norge går 58 prosent av elevene på skoler der intern evaluering er initiert av skolen selv, og dette er den største andelen i Norden. Videre er det 5 prosent norske elever som går på skoler der ekstern evaluering er initiert som system for kvalitetssikring av skolen.

Det er 79 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor veiledning av lærere er initiert av skolen. Dette er en høyere andel enn i de andre nordiske landene og OECD-landene. Videre er det 60 prosent av elevene som går på skoler som har initiert skriftlig dokumentasjon «på kriterier for måloppnåelse». Dette er på linje med Island, men en høyere andel sammenliknet med de andre tre nordiske landene.

Det er to spørsmål om systematisk registrering av data om elever og lærere. Svarene viser at 54 prosent av elevene går på skoler som har systematisk registrering av data om lærere. Dessuten er det 43 prosent av elevene som går på skoler som har systematisk registrering av elevinformasjon (prøveresultater eller avgangskarakterer). Når det gjelder utsagnene om systematisk registrering av informasjon om elever og lærere, ligger resultatene fra Norge lavere enn resultatene fra Island og høyere enn resultatene fra de andre tre nordiske landene og OECD-gjennomsnittet.

Det er 43 prosent av elevene som går på skoler der skoleleder oppgir at de har jevnlige møter om skoleutvikling med en eller flere fagpersoner (over en periode på minst seks måneder). Dette er den høyeste andelen i Norden og like i overkant av OECD-landene. Skolelederne har fått spørsmål om det brukes skriftlige tilbakemeldinger fra elever som system for kvalitetssikring. Resultatene viser at 39 prosent av elevene i Norge går på skoler som har dette. Denne andelen er lavest i Norden og lavere enn OECD-gjennomsnittet.

Tabell 9.3. «Gjennomfører din skole noen av kvalitetssikrings- og forbedringstiltakene nedenfor? Hvem initierer slike tiltak?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder svarer at følgende kvalitetssikringstiltak er initiert av skolen.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Intern evaluering 58 32 51 17 40 49
Ekstern evaluering 5 7 13 8 10 12
Skriftlig dokumentasjon på skolens tolkning av læreplaner og mål for opplæringen 29 32 30 50 34 38
Skriftlig dokumentasjon på kriterier for måloppnåelse 60 23 19 57 38 36
Systematisk registrering av data, f.eks. læreres eller elevers tilstedeværelse og faglige utvikling 54 24 39 64 38 45
Systematisk registrering av elevenes prøveresultater og avgangskarakterer 43 16 36 52 34 45
Skriftlig tilbakemelding fra elevene (f.eks. om undervisning, lærere eller ressurser) 39 46 71 45 65 59
Veiledning av lærere 79 59 62 20 72 61
Implementering av en standardisert læreplan for naturfag (dvs. læreplan med tilhørende veiledningsmateriell og en plan for utvikling og etterutdanning av personalet) 15 51 37 31 21 40
Jevnlige møter om skoleutvikling med en eller flere fagpersoner over en periode på minst seks måneder 43 28 9 37 26 39

I PISA 2015 var naturfag i hovedfokus og derfor ble noen spørsmål rettet mot naturfag. I Norge går 29 prosent av elevene på skoler hvor det er skriftlig dokumentasjon av hvordan skolen tolker læreplaner og mål for opplæringen. Dette er på linje med Danmark og Finland, men lavere enn Island, Sverige og OECD-landene.

15 prosent av elevene går på skoler som har tatt i bruk standardisert læreplan. Dette er den laveste andelen i Norden og også lavere enn OECD-gjennomsnittet.

9.3.2 Obligatoriske kvalitetssikrings- og forbedringstiltak initiert av myndigheter

I denne delen presenteres hvor stor andel av kvalitetssikrings- og forbedringstiltak som er obligatoriske og initiert av kommunale eller nasjonale myndigheter. I figur 9.5 er resultatene for Norge sammenliknet med OECD-gjennomsnittet.

Det er ganske store likheter mellom svarene i Norge og OECD-landene for noen av tiltakene. Men vi velger å se nærmere på noen av de tiltakene hvor det er klare forskjeller.

Noen obligatoriske tiltak er mer utbredt i Norge enn i OECD-landene. I Norge går 35 prosent av elevene på skoler hvor det er obligatorisk med jevnlige møter om skoleutvikling med en eller flere fagpersoner over en periode på minst seks måneder. Dette er betydelig større andel enn i OECD-landene (9 prosent).

Videre finner vi at 26 prosent av elevene hører til skoler hvor det er obligatorisk med skriftlig tilbakemelding fra elevene. Mens tilsvarende tall for OECD-gjennomsnittet er 10 prosent.


Figur 9.5. «Gjennomfører din skole noen av kvalitetssikrings- og forbedringstiltakene nedenfor? Hvem initierer slike tiltak?» Prosentandel elever i Norge og OECD-landene som går på skoler der skoleleder svarer at følgende kvalitetssikringstiltak er obligatorisk (initiert av kommunale eller nasjonale myndigheter).

Fire prosent av elevene går på skoler i Norge der det er obligatorisk implementering av en standardisert læreplan for naturfag. Dette er vesentlig lavere enn i OECD-landene (23 prosent).

Det er 30 prosent norske elever som går på skoler med obligatorisk skriftlig dokumentasjon på kriterier for måloppnåelse. Dette er også en mye lavere andel enn for OECD-landene (43 prosent).

I Norge går 31 prosent av elevene på skoler med obligatorisk systematisk registrering av data, og dette er betydelig lavere enn hva som er tilfelle for OECD-landene (46 prosent).

9.4 Prøver utviklet av lærere

Skolelederne fikk spørsmål om bruk av vurdering og vurderingsformer på skolen. Vurdering har en sentral rolle for hvordan elever lærer. Vurdering kan gi elever informasjon om hva de behersker, og hva de må jobbe mer med (Baird mfl., 2014).

Skolespørreskjemaet har med spørsmålet: «Hvor ofte blir vanligvis elevene på 10. trinn ved din skole vurdert ved hjelp av disse metodene?» Svaralternativene er «Aldri», «1–2 ganger i året», «3–5 ganger i året», «Månedlig» og «Mer enn en gang per måned».

I denne delen tar vi for oss hva skoleledere svarer på utsagn om to vurderingsformer: prøver utviklet av læreren og lærerens samlede inntrykk. Vi presenterer prosentandel elever som går på skoler der skoleleder har svart at disse to vurderingsformene er brukt «Månedlig» eller «Mer enn en gang per måned».

Det er 82 prosent av elevene som går på skoler hvor de månedlig eller oftere bruker prøver utviklet av læreren som vurderingsform. Dette er på linje med Island og Sverige, men høyere enn OECD-gjennomsnittet, Finland og langt høyere enn Danmark.

Videre er det 77 prosent av elevene som går på skoler hvor lærerens samlede inntrykk av elevene brukes som vurderingsform månedlig eller oftere. Dette er en lavere andel enn hva som er tilfellet i Sverige, Finland og Island. Men det er høyere enn Danmark og OECD-gjennomsnittet. Det ser ut som skolelederne fra Danmark rapporterer om mindre hyppig bruk av prøver utviklet av læreren og lærerens samlede inntrykk sammenlignet med de andre nordiske landene.

Tabell 9.4. «Hvor ofte blir vanligvis elevene på 10. trinn ved din skole vurdert ved hjelp av disse metodene?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder svarer månedlig eller oftere på utsagn om to vurderingsmetoder.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Prøver utviklet av læreren 82 35 71 79 78 66
Lærerens samlede inntrykk 77 49 92 85 95 63

Skolespørreskjemaet inneholder også spørsmålet: «Blir prøver utviklet av læreren brukt til noen av disse formålene for elevene på 10. trinn?» (se tabell 9.5). Svaralternativene er «Ja» eller «Nei». Det mest vanlige i Norge er å bruke prøver utviklet av læreren til å styre elevenes læring og til å informere foreldre om elevenes utvikling.

Over 90 prosent av norske elever går på skoler hvor prøver utviklet av lærerne brukes for å tilpasse undervisningen til elevenes behov. Dette er litt over OECD-gjennomsnittet, men på linje med funn fra de andre nordiske landene.

Det er 56 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor lærerutviklede prøver blir anvendt for å gruppere elever slik at de kan gis «differensiert undervisning». Dette er en lavere andel enn i Danmark, men en høyere andel enn i de andre tre nordiske landene.

Tabell 9.5. «Blir prøver utviklet av læreren brukt til noen av disse formålene for elevene på 10. trinn?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder bekrefter at de bruker prøver utviklet av læreren som grunnlag for noen av disse ni formålene.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
For å styre elevenes læring 97 92 92 96 97 94
For å informere foreldrene om elevenes utvikling 97 88 97 95 85 92
For å tilpasse undervisningen etter elevenes behov 93 93 92 91 89 86
For å gruppere elever for å gi differensiert undervisning 56 72 21 49 19 56
For å vurdere om deler av pensum eller undervisningen kan forbedres 71 82 46 81 67 73
For å vurdere lærernes innsats 9 12 21 23 13 38
For å følge med på skolens utvikling fra år til år 28 20 47 57 43 56
For å sammenlikne skolen med det generelle nivået lokalt og/eller nasjonalt 8 10 18 8 11 21
For å sammenlikne skolen med andre skoler 6 7 10 7 11 17

Videre går 71 prosent av elevene i Norge på skoler hvor skoleleder bruker lærerutviklede prøver for å vurdere pensum og undervisning. Dette er en lavere andel enn i Danmark og på Island, men en høyere andel enn i Finland og Sverige.

Det er en kun 9 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor skoleleder bruker lærerutviklede prøver for å vurdere lærernes innsats. Dette er lavest i Norden og betydelig lavere enn OECD-gjennomsnittet.

Det er 28 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor skoleleder bruker prøver utviklet av lærere for å følge med på skolens utvikling over tid. Dette er høyere enn for Danmark og lavere enn for de tre andre nordiske landene.

Når det gjelder prøver utviklet av lærere, er det en ganske liten andel elever som går på skoler hvor skoleleder bruker lærerutviklede prøver for å sammenlikne med andre skoler (6 prosent) eller med det generelle nivået lokalt og nasjonalt (8 prosent).

9.5 Ansvar for beslutninger

I PISA-undersøkelsen 2015 ble skolelederne bedt om å ta stilling til konkrete utsagn (se tabell 9.6) om hvem som «har et betydelig ansvar for disse oppgavene ved din skole?». Det er fem svaralternativer: rektor, lærere, samarbeidsutvalg/skolestyre, regionale myndigheter og nasjonale myndigheter. Skoleleder kan velge ett eller flere svar for hvert utsagn.

Tabell 9.6 viser hva skolelederne svarer på utsagn om hvem som har betydelig ansvar for innhold, lærebøker, samt retningslinjer for vurdering og orden/oppførsel. Både skoleleder og lærere i Norge (henholdsvis 72 og 87 prosent av elevene) har et anselig ansvar for valg av lærerbøker. I OECD-landene er det lærere som har hovedansvaret for dette (gjelder 82 prosent av elevene), mens kun 32 prosent av elevene i OECD-landene går på skoler der skoleleder har et vesentlig ansvar for valg av lærebøker.

Det er 78 prosent av elevene i Norge som går på skoler hvor lærere har et hovedansvar for å bestemme innholdet i fagene. Mens 54 prosent av norske elever går ved skoler hvor skoleleder mener at nasjonale myndigheter også har et stort ansvar. Disse tallene ligger over OECD-gjennomsnittet.

Både i Norge og i OECD-landene går over 60 prosent av elevene på skoler der skoleleder og lærere har et hovedansvar for å bestemme retningslinjer for vurdering. Men Norge skiller seg fra OECD-landene ved at 51 prosent av elevene i Norge går på skoler der skoleleder mener at nasjonale myndigheter har et vesentlig ansvar for å bestemme retningslinjer for vurdering.

Et flertall av elevene i Norge går på skoler hvor både skoleleder og lærere har omfattende ansvar for fastsettelse av kriterier for orden og oppførsel. Dette er i tråd med resultatene fra OECD-landene.

Tabell 9.6 «Hvem har et betydelig ansvar for disse oppgavene ved din skole?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder mener at følgende fem grupper har betydelig ansvar for valg av lærebøker, innhold i fag, retningslinjer for vurdering og kriterier for orden og oppførsel.
  Rektor Lærere Samarbeidsutvalg /skolestyre Regionale myndigheter Nasjonale myndigheter
Norge OECD Norge OECD Norge OECD Norge OECD Norge OECD
Bestemme hvilke lærebøker som skal brukes 72 32 87 82 2 13 4 8 1 16
Bestemme innholdet i fagene 38 27 78 68 1 9 11 15 54 41
Bestemme retningslinjer for vurdering 68 61 62 66 2 24 24 14 51 25
Fastsette kriterier for orden og oppførsel 72 72 59 60 34 43 33 10 14 11

Tabell 9.7 viser hva skolelederne svarer på utsagn om hvem som har ansvar for budsjett, lønn og ansettelser. Spørsmålet og svaralternativene er de samme som presentert innledningsvis i kapittel 9.5.

Analysene viser at et klart flertall av elevene i Norge går på skoler hvor skoleleder har et hovedansvar for å sette opp budsjett, bestemme over budsjett, ansette lærere og si opp lærere. Denne prosentandelen ligger over OECD-gjennomsnittet for disse oppgavene.

Et flertall av elevene går ved skoler hvor skoleleder mener at det er de regionale myndighetene som har et vesentlig ansvar for å bestemme lærernes begynnerlønn og lærernes lønnsutvikling. I overkant av 40 prosent av elevene i Norge går ved en skole der skoleleder mener at regionale myndigheter også har et betydelig ansvar for å si opp lærere.

Det er 29 prosent av elevene fra Norge som går på skoler der skoleleder mener at nasjonale myndigheter har et betydelig ansvar for å bestemme lærernes begynnerlønn. Dette er en lavere andel elever sammenlignet med OECD-gjennomsnittet (53 prosent).

Tabell 9.7 «Hvem har et betydelig ansvar for disse oppgavene ved din skole?» Prosentandel elever i Norden og OECD-landene som går på skoler der skoleleder mener at følgende fem grupper har betydelig ansvar for budsjett, lønn og ansettelser.
  Rektor Lærere Samarbeidsutvalg/skolestyre Regionale myndigheter Nasjonale myndigheter
Norge OECD Norge OECD Norge OECD Norge OECD Norge OECD
Sette opp budsjett for skolen 75 56 3 6 5 30 46 39 0 17
Bestemme budsjettdisposisjoner ved skolen 95 76 10 15 10 38 12 16 0 4
Bestemme lærernes begynnerlønn 14 20 0 1 1 9 70 33 29 53
Bestemme lærernes lønnsøkning 21 23 1 1 1 10 76 33 30 52
Ansette lærere 96 70 3 10 2 14 18 25 0 17
Si opp lærere 77 57 1 1 2 16 42 32 0 20

9.6 Oppsummering

Skolespørreskjemaet til skolelederne inneholder spørsmål om ulike sider ved det å være skoleleder. Det er noen spørsmål som dreier seg om hvilke rammer arbeidet til skoleleder styres av, og det er andre spørsmål som omhandler utøvelse av faglig og pedagogisk ledelse. Som nevnt innledningsvis er spørsmålene fordelt på fire hovedområder: pedagogisk ledelse, kvalitetssikrings- og vurderingstiltak, prøver utviklet av lærere og ansvar for beslutninger.

Det er et visst samsvar i svarene fra skoleledere i Norge og OECD-landene på mange av de 13 spørsmålene om pedagogisk ledelse. Det kan likevel virke som norske skoleledere på noen spørsmål er mer aktivt engasjert i lærerens arbeidssituasjon og å involvere egne lærere sammenliknet med OECD-gjennomsnittet. Norske skoleledere skiller seg fra OECD-landene ved at de i større grad oppfordrer til undervisningspraksis basert på nyere forskning. Videre diskuterer norske skoleledere skolens faglig mål med lærerne i større grad enn hva som er tilfelle for OECD-gjennomsnittet. Norske skoleledere vektlegger også sterkere at ansatte deltar i beslutningsprosesser og de forsøker å motivere sine lærere til å utvikle en skolekultur som gir forbedringer.

Det er forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder forhold som hemmer undervisningssituasjonen. Det er 38 prosent av elevene i Sverige som går på skoler der uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere hemmer undervisningssituasjonen. Dette kan også oppleves som et problem for noen elever i Norge og Island (henholdsvis 18 og 15 prosent). I Danmark og Finland gjelder det kun en liten andel elever. Det er grunn for å undersøke nærmere om Danmark og Finland har gjort noe spesielt for å unngå at mangel på lærere hemmer undervisningssituasjonen.

Det er et krav i norsk lov om at skolen skal ha et system for kvalitetsvurdering. Veiledning av lærere, skriftlig dokumentasjon på kriterier for måloppnåelse og intern vurdering trekkes fram som tre sentrale kvalitetssikrings- og forbedringstiltak initiert av skolen. Det ser ut som norske skoler i noe større grad initierer tiltak på egen hånd for å sikre og forbedre kvalitet sammenliknet med de andre nordiske landene og OECD-gjennomsnittet.

Når det gjelder obligatoriske tiltak initiert av myndigheter for kvalitetssikring og -forbedring, så finner vi også forskjeller mellom Norge og OECD-landene. Skriftlig tilbakemelding fra elevene og jevnlige møter med fagpersoner er to obligatoriske tiltak som er mer utbredte i Norge enn i OECD-landene. Det virker som det i OECD-landene er mer obligatorisk med tiltak som bruk av standardisert læreplan for naturfag, systematisk registrering av data og skriftlig dokumentasjon på kriterier for måloppnåelse.

Prøver utviklet av lærere og lærerens samlede inntrykk er et uttrykk for den tradisjonelle vurderingspraksis som foregår i skolen. Disse to metodene framstår som sentrale ved vurdering av elever i de nordiske landene. Prøver utviklet av lærere brukes i norsk skole for å styre elevers læring, informere foreldre om elevers utvikling, tilpasse undervisning etter elevenes behov, differensiere undervisning og vurdere om pensum/undervisning kan forbedres.

Norske skoleledere rapporterer at rektor, lærere, regionale og nasjonale myndigheter har ansvar for beslutninger på ulike områder. Regionale og nasjonale myndigheter har en viktig rolle for beslutninger knyttet til lønnsfastsettelse og lønnsutvikling. Lærerne i Norge har et stort ansvar for å bestemme innhold i fagene, men også når det gjelder valg av lærebøker, retningslinjer for vurdering og kriterier for orden/oppførsel. Rektor har betydelig ansvar for å foreta beslutninger på områder som valg av lærebøker, bestemme retningslinjer for vurdering, fastsette kriterier for orden/oppførsel, budsjett, ansettelser og oppsigelser. Når det gjelder valg av lærebøker, sette opp budsjett, ansette lærere og si opp lærere ser det ut som norske rektorer har mer ansvar enn rektorer i OECD-landene.

Referanser

Baird, J., Hopfenbeck, T.N., Newton, P., Stobart, G. & Steen-Utheim, A.T. (2014). State of the Field Review: Assessment and Learning. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Haug, P. (2011). Klasseromsforsking. Kunnskapsstatus og konsekvensar for lærarrolla og lærarutdanning. Volda: Høgskulen i Volda.

Møller, J. og Ottesen, E. (2011). Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. I J. Møller og E. Ottesen (red.). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen, s. 15–26. Oslo: Universitetsforlaget.

Nordenbo, S.E., Søgaard Larsen, M., Tiftikçi, N., Wendt, R.E. & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet.

NOU 2002:10 (2002). Førsteklasses fra første klasse. Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i norsk grunnopplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2002-10/id145378/?ch=1.

OECD (2016), «PISA 2015 Context Questionnaires Framework", in PISA 2015 Assessment and Analytical Framework: Science, Reading, Mathematic and Financial Literacy, OECD Publishing, Paris. DOI: http://dx.doi.org/10.1787/9789264255425-7-en.

Olsen, R.V. (2013). Undervisning i matematikk. I M. Kjærnsli og R.V. Olsen (red.). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet 14/10-2016, fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.

Sebastian, J., Allensworth, E. & Stevens, D. (2014). The influence of school leadership on classroom participation: examining configurations of organizational supports. Teachers College Record, 116(8), 1–36.

St.meld. nr. 31 (2007–2008). (2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-31-2007-2008-/id516853/