I dette kapitlet presenterer vi elevers svar på spørsmål som handler om læringsmiljøet i skolen. I skolespørreskjemaet til skoleledere var det også noen spørsmål som handler om elevenes læringsmiljø. Resultater fra disse spørsmålene er også presentert. Norske resultater er sammenliknet med resultater i de nordiske landene og OECD-gjennomsnittet. Der det er grunnlag for det, blir resultatene også sammenliknet med resultater fra tidligere PISA-undersøkelser. Temaene som tas opp i kapitlet, handler om elevenes læringsmiljø knyttet til arbeidsro, forholdet til læreren, følelse av tilhørighet og forekomsten av mobbing og uønskede hendelser.

8.1 Innledning

Ifølge opplæringsloven (§ 9A-1) har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et godt læringsmiljø kjennetegnes blant annet av opplevelse av arbeidsro, positive relasjoner mellom elevene og mellom elever og lærere. Åpenhet og god kommunikasjon spiller også en viktig rolle for læringsmiljøet.

I elevspørreskjemaet i PISA-undersøkelsen svarer elevene blant annet på spørsmål om læringsmiljø. Elevenes svar på disse spørsmålene blir i dette kapitlet presentert i form av prosentandel svar innenfor ulike svarkategorier. Noen av spørsmålene har vært med i tidligere PISA-undersøkelser, og der det er aktuelt, viser vi resultater for 2015 sammenliknet med tidligere år. De norske resultatene blir sammenliknet med resultater i de andre nordiske landene og med gjennomsnittet for OECD-landene. Alle resultater er basert på elevenes subjektive oppfatninger og må ses i lys av dette.

I skolespørreskjemaet som besvares av skoleledere på de skolene som deltok i undersøkelsen, er det noen spørsmål som også kan belyse elevenes læringsmiljø. Resultater fra skolelederes rapportering er presentert mot slutten av dette kapitlet.

Utvalget og sammensetningen av de ulike spørsmålene i elevspørreskjemaet og skolespørreskjemaet er teoretisk begrunnet i et eget rammeverk (OECD, 2016a) og den internasjonale rapporten (OECD, 2016b).

8.2 Arbeidsro i naturfagstimene

Arbeidsro og god klasseledelse er blant mange faktorer som kjennetegner et godt arbeidsmiljø (St.meld. nr. 22 (2010–2011)). I PISA 2015 ble elevenes opplevelse av arbeidsro undersøkt ved hjelp av fem utsagn som elevene skulle ta stilling til. Elevene skulle svare på spørsmålet «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene?», og svaralternativene er «I alle timene», «I de fleste timene», «I noen av timene» og «Aldri eller nesten aldri». Disse fem utsagnene om arbeidsro har vært med i nesten alle PISA-undersøkelsene, men spørsmålet har vært knyttet til ett av fagområdene hver gang. I 2000 og 2009 da lesing var hovedområde, gjaldt spørsmålet norsktimene, mens det i 2003 og 2012 gjaldt matematikktimene. Spørsmålet var ikke med i 2006 da naturfag sist var hovedområde.

Figur 8.1 viser prosentandel norske elever som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på de fem utsagnene om arbeidsro i naturfagstimene i PISA 2015 og tilsvarende prosentandel for utsagn som handler om arbeidsro i matematikktimene i 2003 og 2012. Siden spørsmålet er knyttet til naturfagstimene denne gangen, kan ikke resultatene direkte sammenliknes, men vi mener likevel det er interessant å se dem i sammenheng.


Figur 8.1: Prosentandel norske elever som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene?» (PISA 2015), og spørsmålet «Hvor ofte skjer dette i matematikktimene?» (PISA 2012 og 2003). Dette spørsmålet var ikke med i PISA 2006.

Resultatene i figur 8.1 viser gjennomgående at det er en mindre andel elever som rapporterer om hendelser som på en negativ måte påvirker undervisningen og arbeidsroen i klasserommet enn i tidligere undersøkelser. Den største endringen finner vi for utsagnet «Det er bråk og uro». I 2015 er det 25 prosent av de norske elevene som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet om det er bråk og uro, mens det i 2003 var så mye som 41 prosent som rapporterte om det samme. Det er også en stor endring for utsagn som handler om hvor raskt undervisningen kommer i gang. I 2015 er det 22 prosent, mot hele 36 prosent i 2003, som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmål som handler om at elevene ikke begynner å arbeide før lenge etter at timen har begynt, og at læreren må vente lenge før elevene roer seg. For utsagnene «Elevene hører ikke etter hva læreren sier» og «Elevene får ikke arbeidet ordentlig» har den tilsvarende prosentandelen gått ned fra henholdsvis 34 og 28 prosent i 2003 til 20 og 18 prosent i 2015.

Sammenliknet med de andre nordiske landene og OECD-gjennomsnittet svarer de norske elevene mer positivt på utsagnene som har med arbeidsro å gjøre. Dette går fram av tabell 8.1, som viser prosentandel elever i de nordiske landene og OECD-landene som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet om «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene?».

Tabell 8.1: «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene?». Prosentandel av de nordiske elevene som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet. Den siste kolonnen viser gjennomsnittet for OECD-landene.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Det er bråk og uro. 25 34 38 32 31 33
Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt. 22 22 27 23 25 26
Læreren må vente lenge før elevene roer seg. 22 22 29 27 28 29
Elevene hører ikke etter hva læreren sier. 20 33 31 25 29 32
Elevene får ikke arbeidet ordentlig. 18 19 19 16 21 22

I gjennomsnitt rapporterer 33 prosent av elevene i OECD-landene om at det er bråk og uro «I de fleste timene» eller «I alle timene», mens det i Norge bare er 25 prosent som sier det samme. 38 prosent av elevene i Finland svarer at det er bråk og uro i de fleste eller alle timene. Den tilsvarende andelen for Danmark er 34, Island 32 og Sverige 31. For utsagnet «Elevene hører ikke etter hva læreren sier» utmerker også de norske elevene seg positivt. Mens 32 prosent av elevene i OECD-landene svarer at dette er tilfelle «I de fleste timene» eller «I alle timene», er det kun 20 prosent av de norske som svarer det samme. I Danmark og Finland er andelen høyere og nærmere OECD-gjennomsnittet.

Som det går fram både av figur 8.1 og tabell 8.1, er det mye som tyder på at det er mer arbeidsro i norske klasserom nå enn tidligere. Dette er i tråd med forskningsresultater fra flere andre undersøkelser, for eksempel de foreløpige resultatene fra LISA-studien (Nielsen, S.R. & Rødal, A., 2016).

8.3 Forholdet mellom elev og lærer

En av de viktigste faktorene for elevenes motivasjon og læring er forholdet mellom elev og lærer (Hattie, 2013, Nordahl, 2010). I PISA 2015 skulle elevene ta stilling til seks utsagn om læreren sin, for eksempel om de opplever at lærere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre. Spørsmålet er: «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?», og svaralternativene er «Aldri eller nesten aldri», «Noen få ganger i året», «Noen få ganger i måneden» og «En gang i uka eller mer». Dette spørsmålet er nytt og kan derfor ikke sammenliknes med funn fra tidligere PISA-undersøkelser.

Figur 8.2 viser de norske elevenes svar på de ulike utsagnene, oppgitt i prosentandeler. De tre første utsagnene handler om hvorvidt elevene har opplevd at lærere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre elever, at lærere gir eleven inntrykk av at de synes han eller hun er mindre smart enn eleven egentlig er, og at lærere gir eleven strengere vurdering sammenliknet med andre elever. Omtrent halvparten av elevene oppgir at de «En gang i uka eller mer», «Noen få ganger i måneden» eller «Noen få ganger i året» har opplevd noe av dette.

De tre siste utsagnene handler om hvorvidt elevene har opplevd at lærere har straffet dem hardere enn andre elever, gjort narr av dem eller fornærmet dem når andre hørte på. Omtrent 70 prosent svarer at de aldri eller nesten aldri har opplevd noe av dette i løpet av de siste 12 månedene, mens 7 prosent av elevene sier at de har opplevd at lærere har vært strengere mot dem enn mot andre elever, og 4 prosent sier at de har opplevd at lærere har gjort narr av dem eller fornærmet dem når andre hørte på en gang i uka eller mer.


Figur 8.2: «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?». Norske elevers svar på de ulike utsagnene, oppgitt i prosentandeler.

Tabell 8.2 viser prosentandel elever i de nordiske landene som svarer «En gang i uka eller mer» på spørsmålet: «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?». Resultatene viser at svarfordelingen er nokså lik i alle de nordiske landene og for gjennomsnittet i OECD-landene bortsett fra utsagnet som handler om at lærere henvender seg sjeldnere til dem enn til andre elever. 15 prosent av elevene i OECD-landene svarer at det forekommer en gang i uka eller mer, mens andelen i de nordiske landene er lavere på dette utsagnet. I Norge er den tilsvarende prosentandelen 10.

Tabell 8.2: «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?» Prosentandel elever i de nordiske landene som svarer «En gang i uka eller mer» på de ulike utsagnene.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Lærere henvendte seg sjeldnere til meg enn til andre elever. 10 13 7 9 8 15
Lærere ga meg strengere vurdering enn andre elever. 8 7 4 4 6 6
Lærere ga meg inntrykk av at de synes jeg er mindre smart enn det jeg egentlig er. 8 5 6 4 7 8
Lærere straffet meg hardere enn andre elever. 7 5 8 4 5 6
Lærere fornærmet meg når andre hørte på. 4 3 3 2 3 4
Lærere gjorde narr av meg når andre hørte på. 4 3 3 2 4 4

8.4 Fravær

Mye fravær har betydning for elevenes faglige prestasjoner, og sammenhengen er negativ i de aller fleste landene (OECD, 2016b). Ved å komme for sent til timene eller skulke vil elevene bruke mindre tid på skolearbeidet samtidig som dette sannsynligvis også henger sammen med mindre positive holdninger til skole og skolearbeid (Skinner & Pitzer, 2012).

I PISA 2015 skulle elevene ta stilling til hvor ofte de i løpet av de siste to ukene hadde skulket en hel dag, noen timer eller kommet for sent på skolen. Svaralternativene var «Ingen», «En eller to ganger», «Tre eller fire ganger» og «Fem eller flere ganger». Det samme spørsmålet var med i PISA 2012.

Tabell 8.3: «Hvor ofte har noe av dette skjedd i løpet av de siste to ukene på skolen?» Norske elevers svar på de ulike utsagnene i 2012 og 2015, oppgitt i prosentandeler.
  Ingen En eller to ganger Tre eller fire ganger Fem eller flere ganger
2012 2015 2012 2015 2012 2015 2012 2015
Jeg skulket en hel skoledag 93 87 6 10 1 1 1 2
Jeg skulket noen timer 88 80 10 15 1 3 1 2
Jeg kom for sent på skolen 71 53 21 31 5 8 3 8

Tabell 8.3 viser prosentandel norske elever som har svart på spørsmål om hvor ofte de har skulket eller kommet for sent, i PISA 2012 og 2015. Hvis vi summerer andelen elever som svarer at de har skulket en hel skoledag én eller flere ganger i løpet av de siste to ukene, viser resultatet en økning fra 8 prosent i 2012 til 13 prosent i 2015. Tilsvarende har andelen elever som oppgir at de har skulket noen timer, økt fra 12 til 20 prosent. På spørsmål om elevene har kommet for sent på skolen, oppgir 53 prosent at de ikke har gjort dette. På den annen side betyr det at hele 47 prosent oppgir å ha kommet for sent minst én gang i løpet av de siste to ukene. I 2012 var den tilsvarende prosentandelen 29. Det er viktig å se disse to kategoriene under ett, siden elever kan tolke nyansene mellom dem forskjellig. For eksempel kan et to-timers fravær om morgenen både tolkes som å skulke noen timer og å komme for sent.

Tabell 8.4 viser hvor ofte elevene i de nordiske landene oppgir at de har skulket og kommet for sent i løpet av de siste to ukene sammenliknet med gjennomsnittet i OECD. Svaralternativene «En eller to ganger», «Tre eller fire ganger» og «Fem eller flere ganger» er slått sammen. Det vil si at resultatene viser prosentandel elever som sier at de én gang eller flere har kommet for sent eller skulket i løpet av de siste to ukene.

Tabell 8.4: «Hvor ofte har noe av dette skjedd i løpet av de siste to ukene på skolen?» Prosentandel elever i de nordiske landene som rapporterer at de én gang eller flere ganger har kommet for sent eller skulket.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Jeg skulket en hel skoledag. 13 17 37 4 9 20
Jeg skulket noen timer. 20 24 48 18 16 26
Jeg kom for sent på skolen. 47 48 36 50 54 44

Norske elever rapporterer om mindre skulking enn hva som er tilfellet for gjennomsnittet i OECD-landene. 13 prosent av de norske elevene svarer at de har skulket en hel skoledag i løpet av de to siste ukene, og 20 prosent sier at de har skulket noen timer. Hele 37 prosent av de finske elevene svarer at de har skulket en hel skoledag, og 48 prosent sier at de har skulket noen timer i løpet av de to siste ukene.

Når det gjelder å komme for sent, er bildet et annet: 54 prosent av de svenske elevene sier at de har kommet for sent minst én gang i løpet av de siste to ukene, mens tilsvarende i Finland er 36 prosent. 47 prosent av de norske elevene sier at de har kommet for sent i løpet av de siste to ukene, som er omtrent som prosentandelen i Danmark og litt lavere enn prosentandelen på Island.

8.5 Elevenes tilhørighet til skolen

En opplevelse av tilhørighet på skolen er en forutsetning for en god skolehverdag. Det å være sosial, ha venner og trives, skaper trygghet og følelse av å bli inkludert (Federici og Skaalvik, 2013).

I PISA 2015 blir elevenes følelse av tilhørighet til skolen undersøkt ved hjelp av spørsmålet: «Tenk på skolen din: Hvor enig er du i disse utsagnene?». Elevene skal ta stilling til tre utsagn som er positivt formulert og handler om hvordan elevene trives på skolen, og tre utsagn som er negativt formulert og handler om elevenes mistrivsel. Svaralternativene er «Svært enig», «Enig», «Uenig» og «Svært uenig». Elevene svarte på det samme spørsmålet også i PISA 2003 og 2012, men spørsmålet er ikke gitt i de andre undersøkelsene.

Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» i de tre positivt formulerte utsagnene om tilhørighet til skolen, er vist i figur 8.3 for årene 2015, 2012 og 2003.


Figur 8.3: Prosentandel av de norske elevene som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» i de tre positivt formulerte utsagnene knyttet til spørsmålet om tilhørighet til skolen, i PISA 2015, 2012 og 2003.

De fleste norske elever er positive til utsagnene om tilhørighet til skolen. Sammenliknet med PISA 2012 og 2003 er det imidlertid en noe mindre andel av de norske elevene som i 2015 er svært enig eller enig i de tre positivt formulerte utsagnene. Fra 2003 har andelen som sier seg enig i at de har et positivt forhold til andre og føler tilhørighet til skolen, gått ned med mellom 8 og 10 prosentpoeng.

Elevenes rapportering på de tre negativt formulerte utsagnene om tilhørighet til skolen, er presentert i figur 8.4. Figuren viser resultatene for PISA 2015, 2012 og 2003. Svarmønstret viser at det er en økning i andelen elever som rapporterer at de føler seg ensomme, ikke passer inn og blir holdt utenfor på skolen i 2015, enn i de to tidligere undersøkelsene. Fra 2003 til 2015 har andelen elever som rapporterer at de føler seg annerledes og at de ikke passer inn, økt fra 9 til 17 prosent. Tilsvarende har andelen som oppgir at de føler seg ensomme og blir holdt utenfor på skolen, økt fra henholdsvis 6 og 7 prosent i 2003 til 12 og 14 prosent i 2015.


Figur 8.4: Prosentandel av de norske elevene som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» i de tre negativt formulerte utsagnene knyttet til spørsmålet om tilhørighet til skolen, i PISA 2015, 2012 og 2003.

Tabell 8.5 viser prosentandelen elever i de nordiske landene som svarer «Svært enig» eller «Enig» i utsagn som handler om tilhørighet til skolen.

Tabell 8.5: «Tenk på skolen din: Hvor enig er du i disse utsagnene?» Prosentandel elever i de nordiske landene som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» i de ulike utsagnene.
Positivt formulerte utsagn Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Det virker som om andre elever liker meg. 83 85 82 83 78 82
Jeg får lett venner på skolen. 80 79 80 76 75 78
Jeg føler at jeg hører til på skolen. 76 70 80 79 69 73
Negativt formulerte utsagn
Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn på skolen. 17 15 17 20 20 19
Jeg føler meg ensom på skolen. 14 13 12 16 19 15
Jeg føler at jeg blir holdt utenfor på skolen. 12 12 12 17 21 17

De fleste elever i de nordiske landene rapporterer positivt på utsagnene om tilhørighet og trivsel på skolen. Men selv om rundt 80 prosent er svært enige eller enige i de positive utsagnene om tilhørighet, viser resultatene at mellom 12 og 20 prosent av elevene i de nordiske landene rapporterer at de føler seg annerledes, ensomme og at de blir holdt utenfor på skolen.

Svenske elever er imidlertid noe mindre enig i de positive utsagnene og mer enig i de negative utsagnene om tilhørighet på skolen sammenliknet med de andre nordiske landene.

8.6 Mobbing og uønskede hendelser

Elevers opplevelser av gjentatte negative hendelser reduserer kvaliteten på læringsmiljøet. En viktig oppgave for skolen er derfor å skape et trygt og godt skolemiljø. Utdanningsdirektoratet omtaler gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg, som mobbing. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking (Utdanningsdirektoratet, 2016.)

I PISA 2015 fikk elevene følgende spørsmål om uønskede hendelser: «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?» I tilknytning til spørsmålet er det åtte utsagn, for eksempel om elevene har opplevd å bli truet, ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av. Elevene skulle ta stilling til utsagnene ved å velge fra en firedelt skala bestående av svaralternativene «Aldri eller nesten aldri», «Noen få ganger i året», «Noen få ganger i måneden» og «En gang i uka eller mer». Tabell 8.6 viser andelen elever i de nordiske landene som svarer «Noen få ganger i måneden» eller «En gang i uka eller mer» på de åtte utsagnene.

Tabell 8.6: Prosentandel elever i de nordiske landene som svarer «Noen få ganger i måneden» eller «En gang i uka eller mer» på spørsmålet «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?»
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Jeg ble truet av andre elever. 4 2 3 3 4 4
Andre elever tok eller ødela ting som tilhørte meg. 5 4 3 2 5 4
Jeg ble slått eller dyttet av andre elever. 5 3 5 2 5 4
Andre elever holdt meg utenfor med vilje. 7 6 7 5 6 7
Andre elever spredte stygge rykter om meg. 8 8 7 5 7 8
Jeg ble ertet av andre elever. 10 7 8 5 11 10
Jeg ble kalt stygge ting av andre elever. 12 14 16 7 11 16
Andre elever gjorde narr av meg. 9 11 11 7 9 11

Tabell 8.6 viser at andelen elever som har opplevd noen av de uønskede hendelsene gitt i tabellen, noen få ganger i måneden eller mer i løpet av de siste 12 månedene, er nokså lik i de nordiske landene og i OECD sett under ett. Andelen elever som har blitt truet, eller opplevd å få eiendeler ødelagt, eller blitt slått eller dyttet, er 4 prosent i OECD, og ligger mellom 2 og 5 prosent i de nordiske landene. Når det gjelder andelen elever som har blitt ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av, er andelen mellom 10 og 16 prosent både i de nordiske landene og i OECD samlet. Island skiller seg ut ved at de har en mindre andel elever som svarer at de har opplevd å bli ertet, kalt stygge ting eller blitt gjort narr av i løpet av de siste 12 månedene.

8.7 Rapportering fra skoleleder om læringsmiljøet i skolen

Det var et eget skolespørreskjema til skoleledere ved de skolene som deltok i PISA-undersøkelsen. For å undersøke i hvilken grad elevers atferd påvirker elevers læring, ble skoleledere bedt om å rapportere om de mener at elevenes læring i skolen er hindret av faktorer som skulking, elevers manglende respekt for lærere og mobbing.

Spørsmålet «I hvilken utstrekning blir elevenes læring hemmet av følgende fenomener ved skolen din?» kunne besvares med fire svaralternativer: «Ikke noe», «Svært lite», «I noen grad» og «Mye». Vi presenterer resultater for de fire utsagnene som angår læringsmiljøet i tabell 8.7. Resultatet er et uttrykk for prosentandel elever som går på skoler der skoleleder svarer på ulike måter.

Tabell 8.7: Prosentandel elever i de nordiske landene som går på en skole der skoleleder svarer på spørsmålet: «I hvilken utstrekning blir elevens læring hemmet av følgende fenomener ved skolen din?» Svaralternativene «I noen grad» og «Mye» er slått sammen.
  Norge Danmark Finland Island Sverige OECD
Elever som skulker 20 36 44 18 27 34
Elever som skulker timer 23 19 32 18 47 33
Elever som mangler respekt for lærere 22 19 33 11 19 20
Elever som truer eller mobber medelever 12 6 23 7 13 11

Skoleledere har tatt stilling til to utsagn om skulking når de skulle rapportere i hvilken utstrekning elevenes læring blir hemmet av elever som skulker. Resultatene i tabell 8.7 viser at 20 prosent av elevene i Norge går på skoler der skoleleder oppgir at elevenes læring i noen grad eller mye hemmes av skulking generelt, mens 23 prosent oppgir at elevenes læring blir hemmet av elever som skulker timer. Skoleledere i Norge, i Danmark og på Island oppfatter dette som et mindre problem enn hva skoleledere i de andre nordiske landene rapporterer. 44 prosent av finske elever går på skoler der skoleleder oppgir at elevenes læring i noen grad eller mye, hemmes av skulking. Tilsvarende prosentandel for OECD-gjennomsnittet er 34. Dette samsvarer med elevenes egen rapportering, som viser at norske elever rapporterer at de skulker langt mindre enn hva de finske elevene oppgir. Utsagn om skulking generelt har vært med i tidligere undersøkelser også. I 2000 var det 21 prosent av elever som gikk på skoler der skoleleder hadde svart at skulking i noen grad hemmet læring. Resultatet lå på samme nivå i 2009. Det er ingen endring fra 2012 til 2015.

Tabell 8.7 viser også prosentandel nordiske elever som går på skoler der skoleleder svarer at «elever som mangler respekt for lærere» i noen grad eller mye hemmer elevenes læring i skolen. Sammenliknet med Danmark, Sverige og OECD-gjennomsnittet rapporterer de norske skoleledere i like stor grad at dette hemmer elevenes læring. I disse landene går to av ti elever på skoler der skoleleder rapporterer at elevenes læring blir hemmet av at elever mangler respekt for lærere. Tre av ti finske elever går på skoler der skoleleder rapporterer at dette fenomenet virker negativt på elevenes læring. Det samme utsagnet var med i PISA 2000, 2009 og 2012. Figur 8.5 viser de norske resultatene for 2015 og de andre årene.


Figur 8.5: Prosentandel norske elever som går på en skole der skoleleder svarer at elevenes læring blir hemmet av at elever mangler respekt for lærere, i PISA 2015, 2012, 2009 og 2000. Svaralternativene «I noen grad» eller «Mye» er slått sammen.

Fjerde utsagn er om i hvilken utstrekning elevenes læring blir hemmet av elever som truer eller mobber medelever. Andelen elever som går på en skole der skoleleder svarer at elevenes læring blir hemmet «I noen grad» eller «Mye», er i Norge 12 prosent i 2015. I Sverige er den tilsvarende prosentandelen 13. I Danmark og på Island er andelen henholdsvis 6 og 7 prosent, mens andelen er størst i Finland med 23 prosent. Det samme spørsmålet var med i PISA 2012, 2009 og 2000, og figur 8.6 viser resultatene for Norge.


Figur 8.6: Prosentandel norske elever som går på en skole der skoleleder svarer at elevenes læring blir hemmet av at elever truer eller mobber medelever, i PISA 2015, 2012, 2009 og 2000. Svaralternativene «I noen grad» eller «Mye» er slått sammen.

Som det går fram av figur 8.6, har andelen norske elever som går på en skole der skoleleder svarer at elevenes læring blir hemmet «I noen grad» eller «Mye» fordi elever truer eller mobber medelever, gått ned fra 20 prosent i 2000 til 12 prosent i 2015.

8.8 Betydning av fravær og arbeidsro for naturfagsprestasjoner

I dette avsnittet vil vi se nærmere på sammenhengen mellom norske elevers prestasjoner i naturfag og deres rapportering om fravær og opplevelse av arbeidsro i naturfagstimene. Resultater for sammenhengen mellom prestasjoner og de andre utsagnene og konstruktene i dette kapitlet foreligger ikke internasjonalt foreløpig, men vil komme i løpet av 2017. Vi rapporterer derfor kun på denne sammenhengen for fravær og arbeidsro.

Tabell 8.8 viser sammenhengen mellom hvor ofte elever oppgir at de har kommet for sent eller skulket i løpet av de to siste ukene, og prestasjoner i naturfag. Resultatene viser den gjennomsnittlige forskjellen i poeng for naturfagsresultater mellom to grupper av elever: de elevene som kom for sent minst én gang i løpet av de to siste ukene, er sammenliknet med dem som rapporterer at de aldri har kommet for sent de siste to ukene. Resultater er gitt for både for norske elever og for gjennomsnittet i OECD-landene.

Resultatene viser at det er en klar negativ sammenheng mellom naturfagsprestasjoner og hvor ofte elever rapporterer at de i løpet av de to siste ukene har kommet for sent på skolen eller skulket. Dette gjelder i alle OECD-landene. Resultatene for OECD-gjennomsnittet viser at elever som rapporterer at de har kommet for sent minst én gang i løpet av de siste to ukene før PISA-prøven ble gjennomført, har i gjennomsnitt et resultat som er 28 poeng lavere enn for elever som sier at de ikke har kommet for sent i samme periode. Tilsvarende funn ser vi for de norske resultatene. 32 poeng skiller norske elever som rapporterer at de har kommet for sent minst én gang i løpet av de to siste ukene, og de som ikke har kommet for sent.

Tabell 8.8 viser at skulking gir enda større utslag. Norske elever som rapporterer at de har skulket minst én dag i løpet av de to siste ukene før PISA-prøven, har et resultat som er 52 poeng svakere enn for elever som rapporterer at de ikke har skulket. Det vil si at elever som ikke skulker, presterer langt bedre enn elever som rapporterer at de har skulket. I Norge har det liten betydning for resultatene om elevene oppgir at de har skulket hele dager eller enkelte timer. For gjennomsnittet i OECD-landene ser vi at sammenhengen mellom prestasjoner og skulking en hel dag er mer negativ enn om det gjelder noen timers skulking.

Vi har også sett på resultatene etter at det er tatt hensyn til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn (SES). Resultatene viser at norske elevers sosioøkonomiske bakgrunn (SES) har liten betydning. Sammenhengen er mye større for gjennomsnittet i OECD-landene.

Tabell 8.9 viser resultatene for konstruktet Arbeidsro. Konstruktet arbeidsro er et overordnet begrep for de fem utsagnene som handler om dette. Konstruktverdiene er beregnet slik at gjennomsnittet for alle elevene i OECD-landene blir satt til 0 og standardavviket til 1. I Norge er verdien for dette konstruktet 0,14, og dette vil si at de norske elevene opplever noe mer arbeidsro i naturfagstimene enn hva som er tilfellet for elevene i OECD-landene samlet.

Resultatene i tabell 8.9 viser at det er en positiv sammenheng mellom opplevelsen av arbeidsro og naturfagsprestasjoner. Det vil si at jo høyere konstruktverdi, jo bedre naturfagsresultat. Her er det ikke store forskjeller for resultatene i Norge og elevers sosioøkonomiske bakgrunn har enda mindre betydning i denne sammenheng.

Tabell 8.8: Endring i naturfagsprestasjoner i PISA 2015 i forhold til prosentandel elever som rapporterer at de kom for sent eller skulket minst én gang i løpet av de to siste ukene, sammenliknet med dem som rapporterer aldri å ha kommet for sent eller skulket. Resultatene er gitt før og etter at det er kontrollert for sosioøkonomisk bakgrunn (SES).
  Endring i naturfagsresultater
Norske elever Elever i OECD-landene
Før kontrollert for SES Etter kontrollert for SES Før kontrollert for SES Etter kontrollert for SES
Gj.snitt SE Gj.snitt SE Gj.snitt SE Gj.snitt SE
Elever som rapporterer at de kom for sent på skolen minst én gang i løpet av de to siste ukene –32 (2,7) –32 (2,7) –27 (0,6) –23 (0,5)
Elever som rapporterer at de har skulket en hel skoledag minst én gang i løpet av de to siste ukene –52 (4,0) –50 (3,7) –45 (0,8) –33 (0,7)
Elever som rapporterer at de har skulket noen timer minst én gang i løpet av de to siste ukene –50 (3,8) –48 (3,7) –34 (0,7) –28 (0,6)

Tabell 8.9: Endring i naturfagsskår per enhet økning i konstruktverdi for konstruktet arbeidsro. Resultatene er gitt både før og etter at de er kontrollert for sosioøkonomisk status. Positive tall indikerer at elevene presterer høyere enn det norske gjennomsnitt for en enhet av konstruktverdi.
  Endring i naturfagsresultater
Norske elever Elever i OECD-landene
Før kontrollert for SES Etter kontrollert for SES Før kontrollert for SES Etter kontrollert for SES
Gj.snitt SE Gj.snitt SE Gj.snitt SE Gj.snitt SE
Konstruktet arbeidsro i naturfagstimen 12 (1,7) 11 (1,7) 15 (0,3) 11 (0,3)

Regresjonskoeffisienten for konstruktet arbeidsro i den første kolonnen i tabell 8.9 viser for eksempel at en elev som får en enhet høyere på konstruktet, får 12 poeng høyere resultat for naturfag.

8.9 Oppsummering

I dette kapitlet har vi presentert elevenes svar på spørsmål som handler om læringsmiljøet i skolen. Vi har også tatt med resultater fra hva skolespørreskjemaet for de spørsmålene som er aktuelle i denne sammenhengen.

Norske elever rapporterer om mindre bråk og uro i timene sammenliknet med hva elever i de andre nordiske landene rapporterer, og gjennomsnittet for OECD-landene. Det er en positiv sammenheng mellom konstruktet arbeidsro og naturfagsprestasjoner både i Norge og for gjennomsnittet i OECD-landene. Andel norske elever som rapporterer om blant annet bråk og uro, at læreren må vente lenge før elevene roer seg, og at elevene ikke hører etter, er langt lavere enn i tidligere PISA-undersøkelser. I 2003 og 2012 var dette spørsmålet knyttet til matematikktimene. Det er en positiv endring fra hva norske elever har rapportert tidligere.

Det er relativt små forskjeller mellom de nordiske landene og OECD-gjennomsnittet på utsagnene som handler om forholdet mellom elev og lærer. Flertallet av de norske elevene opplever at læreren behandler dem rettferdig.

Norske elever rapporterer om mindre skulking enn hva som er tilfellet for gjennomsnittet i OECD-landene, men andelen av elever som rapporterer skulk, har økt noe sammenliknet med 2012. Det er en klar negativ sammenheng mellom skulking og naturfagsresultater.

Norske elever er positive til utsagnene om tilhørighet til skolen selv om andelen som er positiv, er noe lavere sammenliknet med resultater fra 2012. Andelen norske elever som svarer at de føler seg annerledes, ensomme og at de blir holdt utenfor på skolen, er noe høyere enn i 2012. Andelen er likevel lavere enn resultatet i Sverige og for gjennomsnittet i OECD-landene.

Andelen elever som har opplevd uønskede hendelser, som for eksempel at de er blitt truet av andre elever, at det er spredt stygge rykter om dem, eller at de er ertet eller gjort narr av, noen få ganger i måneden eller mer i løpet av de siste 12 månedene, er nokså lik i de nordiske landene og i OECD sett under ett. Andel elever som rapporterer at de har opplevd noe av dette noen få ganger i måneden eller mer i løpet av de siste 12 månedene, varierer mellom 4 og 12 i Norge.

Skoleledere opplever elevenes fravær som et problem for elevenes læring, men det oppfattes som et mindre problem i Norge og på Island enn i de andre nordiske landene. Andelen norske skoleledere som rapporterer om at dette er et problem, er den samme som i 2012.

Referanser

Federici, R.A. og Skaalvik, E.M. (2013). Lærer–elev-relasjonen – betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole, 2013(1), 58–63.

Hattie, J. (2013). Synlig læring for lærere. Oslo: Cappelen Damm AS.

Nielsen, S.R. & Rødal, A. (2016). Norske lærere på ungdomstrinnet er gode på klasseledelse. Hentet fra http://forskning.no/2016/09/norske-ungdomsskoler-bedre-enn-sitt-rykte/produsert-og-finansiert-av/universitetet-i-oslo

OECD (2016a). «PISA 2015 Context Questionnaires Framework» i PISA 2015 Assessment and Analytical Framework: Science, Reading, Mathematic and Financial Literacy (OECD). Paris: OECD Publishing.

OECD (2016b). PISA 2015 Results (Volume I): Excellence and Equity in Education. (OECD). Paris: OECD Publishing.

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet 16/10-2016, fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Skinner, E.A. & Pitzer, J.R. (2012). Developmental dynamics of student engagement, coping, and everyday resilience. In Handbook of research on student engagement (pp. 21–44). Springer US.

St.meld. nr. 22 (2010–2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter. Oslo; Hentet 16/10 2016, https://www.regjeringen.no/contentassets/0b74cdf7fb4243a39e249bce0742cb95/no/pdfs/stm201020110022000dddpdfs.pdf

Utdanningsdirektoratet (2016). Læring og Trivsel-Læringsmiljø-Mobbing; Hentet 16/10 2016, http://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/