Korona-krisen har satt spenningene mellom fagfolk og politikere i et nytt og kraftig søkelys. Har fagfolk for stor eller liten innflytelse?
Korona-krisen har satt spenningene mellom fagfolk og politikere i et nytt og kraftig søkelys. Har fagfolk for stor eller liten innflytelse?
Legitimitetsproblemene som oppstår når eksperter utvikler og utøver politikk, kan møtes med tre typer strategier. En grunnleggende løsning på disse problemene mangler likevel. Men kanskje er et svar mer nærliggende enn andre.
Forvaltningen utøver stadig mer makt på armlengdes avstand fra folkevalgte politikere. Bør denne makten involvere politiske vurderinger i tillegg til faglige? Ja, demokratiet avhenger av at den gjør det.
En utbredt begrunnelse for å delegere makt til uavhengige ekspertbyråer er at de bare befatter seg med tekniske spørsmål. De tar avgjørelser basert på vitenskapelige vurderinger eller andre typer ekspertise, uten politisk innblanding. Kravet om objektive vurderinger kan være en kilde til makt, innflytelse og legitimitet, men kan også brukes til å begrense byråers makt.
Seks av de åtte nye tilsatte toppsjefene siste kvartal er jurister. Og en syvende er halvveis jurist. Det skulle vel bety en god forståelse av roller og regler?
Tallene for antall nedlastinger av dokumenter fra regjeringen.no foreligger. Sier nedlastingstallene noe om rikets tilstand, og i så fall hva?
Ny forskning bekrefter viktige antagelser: Partier på venstresiden taper på reformer som strammer inn budsjettene. Statssekretærer får et karrieremessig løft når de går ut av politikken. Og byråkrater frykter mer å gå på et tap enn de håper på suksess.
Byråkratene som ønsker å endre departementenes jobbemåte, bør fortest mulig lage en plan for å få politikerne med på laget.
Påstanden i denne artikkelen er at sentralforvaltningens sterkeste departement – Finansdepartementet – har mistet innflytelse over utformingen av sentrale felt.
Avbyråkratisering er et smertensbarn: Alle vil i prinsippet ha mindre byråkrati, men avbyråkratiseringsreformene de siste tiårene viser at det er vanskelig å ta spranget fra ambisjon til praksis.
Etterevaluering av statlige prosjekter kan gi verdifull kunnskap for planlegging og gjennomføring av nye prosjekter. Det betinger imidlertid at evalueringene gjøres kjent for målgruppen, oppleves relevante og at det finnes gode rutiner for å bruke resultatene.
Gradert sykmelding har vært en del av den norske sykefraværsmodellen i snart 30 år. De siste årene har bruken skutt fart, og erfaringene er svært positive. Det bør bane vei for liknende ordninger i andre deler av trygdesystemet.
Politiske ideer reiser lett og langt, akkurat som virus. Noen av de viktigste reformene Norge har gjennomført de siste årene, har blitt inspirert av langtreisende ideer. Slik kan det bli også neste år. Og slik har det alltid vært.
Var det et mirakel som skjedde da fire kommuner slo seg sammen til Sunnfjord. Eller var det godt håndverk fra byråkrater? Og noen politikere.
Omstilling, omstilling, omstilling. Alle må omstille seg – hele tiden. Offentlig sektor trenger ny governance. Næringslivet må finne new ways of working. Innbyggernes mindset må endres. Buzzordene er mange, og du begynner kanskje å bli lei av dem.
Norsk forvaltningspanel representerer en ny tilnærming til innsamling av forskningsdata om forvaltningens virkemåte. Panelet vil gi mer aktuell og relevant kunnskap og dermed også gi et mer solid grunnlag for beslutningstaking i politikk og forvaltning.
Arkivverket satset på å endre organisasjonen. Det ble en vanskelig prosess, men den førte til helt nødvendige endringer.
3-2020
Eivor Bremer Nebben, Direktoratet for forvaltning og IKT
Petter Skarheim, Kunnskapsdepartementet
Carlo Thomsen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kristoffer Kolltveit, Universitetet i Oslo
Wibecke Høgsveen, Direktoratet for økonomistyring
redaksjonen@statogstyring.no
Twitter: @StatogStyring
facebook.com/statogstyring
Stat & Styring redigeres i henhold til Fagpressens bestemmelser om redaksjonell uavhengighet og andre forhold.
Vi mottar gjerne artikler fra fagpersoner og andre skribenter. Honorar etter avtale.
Tidsskriftet redigeres i henhold til Fagpressens redaktørplakat som kan leses på www.fagpressen.no
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også støtter utgivelsen økonomisk.
Artikler i tidsskriftet blir lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrift.
Postadresse:
Stat & Styring
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
ISSN Online: 0809-750X
ISSN Print: 0803-0103
Utgiver: Universitetsforlaget
Abonnement kan bestilles på telefon 2414 7500
eller e-post: journals@universitetsforlaget.no