Dagens departementer er først og fremst gode hver for seg. Framover skal de være best sammen. Dette er visjonen i et forslag til ny strategi for departementsfellesskapet.

Departementene skal fremdeles ivareta utspillsfunksjonene sine, men samtidig utvikle nye måter å samordne innsatsen på mer langsiktige problemstillinger. 

Departementene står foran store endringer i oppdrag og arbeidsmåte, hvis et internt utvalg får det som det vil. Men kan det skje uten at statsrådene svekker funksjoner de har sørget for å utvikle gjennom mange år?

Tre kvinnelige toppledere med gode forbindelser til næringslivet er utnevnt til toppledere i byråkratiet de siste månedene.

Hva Norge vil leve av etter oljen, er et spørsmål nesten alle stiller. En forskningsbasert bok tar for seg mulighetene for utviklingen av en bioøkonomi. Mulighetene ligger nok et annet sted enn mange tror.

Ny forskning bekrefter noe vi antok allerede, men det er som vanlig godt å få det bekreftet: Ledere med juridisk utdanning er mindre mottakelige for nye ideer, og politikere fra venstresiden bruker helst ikke private leverandører i privat sektor.

Det spenningsfylte forholdet mellom fag og politikk er blitt utfordret av koronapandemien. Noen uker inn i krisen framstår relasjonen som velfungerende, men flere spørsmål tvinger seg fram når vi skal granske hvordan samfunnet har håndtert den ekstraordinære situasjonen.

Kriser rammer som regel ulikt på tvers av sosioøkonomiske grupper. Det gjelder også koronakrisen.

En av flere årsaker til at forvaltningen var rask og fleksibel under første fase av koronakrisen, var dens pragmatisme og spesialisering. En ulempe ved at vi over tid har fått en mer mangfoldig forvaltningskultur er at politikerne og offentligheten har fått et målestokkproblem.

Et grunnleggende spørsmål vi står overfor med covid-19, er i hvilken grad forvaltningen generelt er i stand til å håndtere omfattende kriser – på kort og lang sikt, alene og sammen med andre land.

I krisar kan leiarar velje mellom ein prinsipiell strategi og ein pragmatisk strategi. Den første strategien har den fordel at den gir inntrykk av statsmannsaktig leiarskap. Ulempene er at det er vanskeleg å endre kursen. I Norge valde ein noko anna.

Det er ikke uvanlig med uenighet om juridiske grensedragninger, slik som kommer fram i trygde-skandalen. Men konsekvensene av denne uenigheten henger sammen med valg av strategi for vår tilknytning til Europa.

En ny undersøkelse tyder på at utredningskvaliteten i staten ikke har blitt bedre siden vi fikk ny utredningsinstruks i 2016. Svake beslutningsgrunnlag kan føre til sløsing med fellesskapets ressurser. Både departementer og underliggende virksomheter bør derfor spørre seg hva vi kan gjøre for å heve kvaliteten på framtidige utredninger.

Offentlige utredninger er nøyaktige, trygge og solide. Men oppfyller de formålet sitt når de ofte blir liggende bortgjemt i skuffer?

Flere undersøkelser og studier viser at det er stor variasjon i kvaliteten på evalueringene som gjennomføres i statsforvaltningen. Det er også stor variasjon i om og hvordan evalueringene brukes som grunnlag for styring, læring og beslutninger. Artikkelen tar til orde for at evalueringsvirksomheten må institusjonaliseres på en annen måte enn det som er tilfellet i dag.

For tiden gjennomføres en effektivitetsreform i regi av regjeringen – den såkalte ABE-reformen. Det er en reform som har avbyråkratisering og økt kostnadseffektivitet i offentlig forvaltning som et viktig mål.

Utflytting av statlige arbeidsplasser er et politisk motivert prosjekt som har funnet sted i både Danmark, Norge og Sverige. Men erfaringer viser at regnestykket ikke går opp rent samfunnsøkonomisk.