En folkeaksjon smalt til med historisk suksess i kommunevalget. Flere andre protestbevegelser har hatt eksplosiv tilslutning. Fagfolk beroliger med at norsk politikk har god evne til å absorbere kraften i slike utbrudd.

Den rurale bevisstheten er en gruppeidentitet som har utgangspunkt i stedet man bor og hvordan dette stedet kommer ut i forhold til andre steder når det dreier seg om makt og ressurser. Hvor dypt stikker denne bevisstheten blant norske velgere?

Hvor viktig er det at en kommune er stor? Er det størrelsen på kommunene som avgjør kvaliteten på velferden, eller er det mer komplisert?

Evnen til å holde munnen lukket er generelt høyt verdsatt blant byråkrater. Og denne evnen står tydeligvis spesielt høyt blant noen av de siste toppbyråkratene som er utnevnt i statsråd.

Et program for større åpenhet har ikke fått den effekten man ønsket fordi medarbeidere i offentlig sektor mener at de er åpne nok. Og offentlig ansatte i alle land stemmer til venstre, aller mest i Norge.

Dette er boken for alle dem som frykter at den oppsplittede, unyanserte og alarmistiske offentlige samtalen bereder grunnen for demokratiets sammenbrudd.

Forslaget til ny forvaltningslov var det mest leste offentlige dokumentet i fjor, i hvert fall hvis vi skal dømme etter antall ganger dokumentet ble lastet ned.

Vi vet det egentlig, men en problemorientert politisk debatt får oss stadig til å glemme det. Det fins politikk som faktisk virker etter hensikten. Noen eksempler er samlet i boka «Great Policy Successes». Norge er representert med oljefondet.

En eventuell rød-grønn regjering vil gjennomføre en tillitsreform for offentlig sektor. Dette er det tydeligste løftet man kan lese ut av en systematisk analyse av opposisjonspartienes alternative budsjetter og partiprogrammer.

Tillitsreformer i offentlig sektor er i ferd med å bli en stor reformbølge i Skandinavia. Den svenske regjeringens tillitsreform har blitt grundig utredet, og i Danmark vil de gjøre et nytt forsøk. I Norge er dette et viktig programpunkt for flere av partiene som kan danne regjering neste år.

Årsaken til de store skandalene i offentlig sektor er at tradisjonelle byråkratiske mekanismer har sviktet. Og forbedring av disse mekanismene blir som oftest foreslått som løsningen på problemene.

Den kollektive innsikten må opp og frem om vi skal løse de komplekse utfordringene vårt samfunn står overfor. La oss bruke NAV‑skandalen til å forstå systemsvikt istedenfor å jakte på syndebukker.

Å sette vilkår for sosialhjelp til unge har tidligere hatt mange positive virkninger, men det er usikkert om ytterligere krav har samme virkning i dag.

Høyrepopulister har inntatt regjeringskontorene i flere land, men forvaltningsforskningen har til nå hatt lite søkelys på hvilke konsekvenser det har for byråkratiet. Hva kan vi lære av forskningen som foreligger, og er den relevant for å forstå hva som skjer i vår egen bakgård?

Stortinget skal vurdere sin egen kontrollvirksomhet. Og det er mange gode grunner til å gjøre endringer. Her er noen av dem.

Regjeringens intensjon om færre byråkrater i staten har hindret en mer effektiv og rasjonell kompetansesenterstruktur på helse- og velferdsfeltet.