Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Vilje til viktige grep

  • Side: 39
  • Publisert på Idunn: 2019-05-29
  • Publisert: 2019-05-29

I intervjuet med Stat & Styring viser digitaliseringsminister Nikolai Astrup en klar vilje til å ta noen viktige grep innenfor de rammer han har fått.

Det ene grepet er det klare fokuset på tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å nå et felles mål: En effektiv forvaltning som samtidig gir et vesentlig bidrag til næringslivsutvikling. Ved at han nå har en bredere portefølje av virkemidler som tidligere «digitaliseringsministre» ikke hadde, har han større muligheter for å nå det målet.

Han trekker også frem at han i sin rolle som pådriver for tverrfaglige prosjekter vil ha bedre kunnskap om hva som trengs i form av regelverksutvikling og begrepsharmonisering, enn hva den enkelte statsråd har. Det gir ham en styrke i «forhandlingene» med andre statsråder om hvilke prioriteringer som bør gjøres. Samtidig vektlegger han det konstitusjonelle ansvaret som sier at det er opp til den enkelte statsråd og departement å gjennomføre digitaliseringspolitikken.

Det er imidlertid et par forhold han ikke kommer inn på:

Samarbeid mellom privat og offentlig sektor i digitaliseringen bidrar også til nytenkning og endring av perspektiv. I eksemplet om heldigital bolighandel som Astrup nevner i intervjuet, ble myndighetene utfordret om hvilket myndighetsansvar etatene har, og hvilken rolle Altinn kunne spille. Etatene var opptatt av å digitalisere tinglysningen, som var den prosessen de hadde ansvaret for. Eiendomsmeglerne og bankene var imidlertid opptatt av helheten, og at prosessene dem i mellom som finansieringsbevis, restgjeldsoppgaver og kjøpekontrakter, også måtte digitaliseres. De ville også bruke Altinn som formidler av data mellom eiendomsmegler og bank. Privat sektors helhetsperspektiv bidro til at etatene måtte se sitt myndighetsansvar i et nytt og mer helhetlig lys – og at de dermed fikk en helhetlig digitaliseringsprosess.

Privat-offentlig samarbeid setter også søkelyset på styringsprinsippene i staten. Styringen er i dag mye basert på de prinsipper som er nedfelt i New Public Management-filosofien (NPM). Men flere av de eksemplene som Astrup nevner i intervjuet, baserer seg på et samstyringsprinsipp mellom likeverdige aktører utenfor og innenfor forvaltningen. Denne styringsfilosofien kalles New Public Governance (NPG). Denne formen for styring er utfordrende når man jobber på tvers, og samtidig skal følge etatstyringsprinsippet. Det kan bidra til uklare roller mellom departement, prosjektstyre og etatsleder.

Dette viser at utfordringene og kompleksiteten er stor, at forvaltningsstrukturen kan være til hinder for effektive og raske beslutninger, og at en statsråd alltid lever på lånt tid. Det finnes lite spillerom for å ta de store grep som over tid kan endre selve forvaltningsstrukturen eller -kulturen.

Vil «eksperimentet» med en dedikert digitaliseringsminister overleve et regjeringsskifte? Vi vet jo at det ligger i opposisjonens natur at de ønsker å gjøre ting annerledes enn forgjengeren. Men momentum i endringsprosesser vil alltid ligge hos etatene selv. Utfordringen for enhver statsråd er derfor å legge et grunnlag for en varig endring som overlever ens egen tid som statsråd.

Hvorvidt Nikolai Astrup lykkes med det, vil bare tiden vise.

Digitaliseringsministeren signerer avtale med Eiendom Norge om digitalisering av bolighandel. Helhetsperspektivet til eiendomsbransjen influerte myndighetenes syn på avtalen, mener forfatteren. Foto: Eiendom Norge.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon