Her svarer to av etatene som blir kritisert i Hjort-advoktanes artikkel på kritikken:

Kommentar fra Forbrukertilsynet

Kritikken av Forbrukertilsynets vedtak om overtredelsesgebyr er grunnløs. Det følger eksplisitt av markedsføringslivens § 43 at overtredelsesgebyr bare kan ilegges ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven. Skyldkravet gjelder både for foretak og fysiske personer. Forbrukertilsynet kan ikke bare se bort fra dette lovfestede skyldkravet i særlovgivningen som vi håndhever. Her må eventuelt lovgiver vurdere om markedsføringsloven bør endres slik at man fjerner skyldkravet for foretak, slikforvaltningsloven § 46 gir anvisning på. Vi viser for øvrig til Justisdepartementets omtale av dette spørsmålet i punkt 9.3 i Prop. 62 L (2015–2016).

Det er heller ikke grunnlag for å kritisere Forbrukertilsynets utmåling av overtredelsesgebyr. Det følger av markedsføringsloven hvilke momenter som på dette rettsområdet særlig skal vektlegges ved utmåling. Disse er i det vesentlige sammenfallende med momentene som i henhold til forvaltningsloven. § 44, jf. § 46 andre ledd, kan vektlegges av forvaltningen ved vedtak om overtredelsesgebyr. Forbrukertilsynet har vurdert praksis for utmåling av overtredelsesgebyr etter at de nevnte reglene i forvaltningsloven trådte i kraft, og konkludert med at føringene som gis gjennom fvl. § 46 andre ledd, ikke nødvendiggjør noen endringer.

Ettersom advokatene i Hjort er spesielt opptatt av vedtaket mot Anna Rasmussen AS, kan vi for ordens skyld nevne at Markedsrådet etter klage fra firmaet opprettholdt Forbrukertilsynets overtredelsesgebyr på kr 100 000 i denne saken.

Frode Elton Haug, Juridisk direktør Finanstilsynet

Kommentar fra Justervesenet

Vi har gått gjennom artikkelen «Straff på feil grunnlag». Vi merker oss at overtredelsesgebyr regnes som straff i EMK, og at dette stiller strenge krav til prosessen, herunder strenge krav til bevis, begrunnelse, legalitetsprinsipp og utmåling. Videre skal det opplyses om retten til å tie.

Videre merker vi oss bestemmelsen i forvaltningsloven § 46, hvor det fremgår at et foretak som sådan ikke kan opptre med skyld. Vi vil samtidig nevne at det regelverket som vi forholder oss til, inneholder regler om overtredelsesgebyr (lov om målenheter, måling og normaltid § 30 og forskrift om målenheter og måling § 7-2) og at momentene i vurderingen om gebyr skal ilegges, og størrelsen i stor grad sammenfaller med momentene nevnt i fvl. § 46. Formuleringen om skyld i vedtaket til Amazing Jewelry var uriktig, men vi kan ikke se at utfallet av saken skulle vært et annet.

Berit Hallenstvedt, seniorrådgiver Justervesenet