Sektorprinsippet, revirtenking og for mye oppmerksomhet til statsråden står i veien for omstilling i departementer og etater. – Gi Statsministerens kontor en sterkere rolle, foreslår Difi i ny rapport.

En fersk rapport om omstilling i departementene utfordrer måten departementene styrer sine sektorer på. Spørsmålet som stilles er «Gjør vi de riktige tingene?».

Det er et feilspor å tro at diskusjonen om framtidens departement og sentralforvaltning først og fremst handler om organisatoriske endringer, mener assisterende departementsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet.

Statsministerens kontor er viet overraskende lite plass i beskrivelser av statsforvaltningens utvikling. Men det har skjedd store endringer i SMK, endringer hvor den administrative ledelsen og den politiske ledelsen sammen har drevet fram bedre kvalitet og mer samordning i regjeringens arbeidsmåte.

«Du som saksbehandler blir bedt om å «finne hjemmel» for ikke å offentliggjøre et dokument. Statsråden ønsker av bekvemmelighetshensyn ikke blest om saken. Hvilke dilemmaer kan denne saken reise?»

De nye retningslinjene for forholdet mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene er inspirert av danske regler. Men det er tydelige forskjeller som markerer forskjellige vurderinger av balansen mellom servilitet og lojalitet.

De nye retningslinjene skal styrke departementenes rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse. Men det er ikke noe nytt, sier mannen som har ledet arbeidet med retningslinjene.

En ny bok undersøker forskjellene mellom ledere i offentlige og private virksomheter. Forskjellene er ikke så store som man vil ha det til, men noen forskjeller fortjener mer oppmerksomhet enn de får.

Flere ledere reduserer ikke effektiviteten til offentlige virksomheter. Og offentlige organisasjoner og ansatte blir ofte sett på som mindre effektive, men mer rettferdige.

Professor Kåre Hagen er lykkelig. Han har fått en drømmeoppgave som statsviter med økonomibakgrunn: Å stille diagnosen på en voksende velferdssektor.

Fokus på billigere drift, kvaliteten på kontrakten og samarbeidsformene er avgjørende for hvorvidt konkurranse fungerer godt når private overtar offentlige tjenester.

Norges nye digitaliseringsminister mener at samarbeid mellom offentlig og privat sektor er avgjørende for å tilby bedre og mer effektive offentlige tjenester. Og Norges store fortrinn kan bli en stor digital suksess.

I intervjuet med Stat & Styring viser digitaliseringsminister Nikolai Astrup en klar vilje til å ta noen viktige grep innenfor de rammer han har fått.

Prosjektbasert endring har gjort det vanskeligere å realisere store forbedringsgevinster når offentlig sektor har skullet innføre lean og kontinuerlig forbedring. Vil vi erfare det samme i andre forbedrings- og moderniseringstiltak?

Politiske beslutninger forventes å være basert på kunnskap. Og denne kunnskapen er det forvaltningen som har jobben med å innhente. Men holder det å spørre en kollega når man skal skaffe seg oversikt over kunnskapen på området man jobber med?

Et av de mest ambisiøse prosjektene i norsk forvaltning handler om å løse et stort gjenstridig problem: ungdommer som faller ut av utdanning og arbeid. Det unike samarbeidet mellom fem direktorater trues av det evige problemet med samarbeid på tvers.

Målene for styring av politiet er i dag uoversiktlige og vanskelig tilgjengelige. Det må prioriteres tydeligere, og målene må skapes i en dialog mellom lokalt og sentralt nivå. Et sentralt poeng er å motivere ansatte ved å inkludere dem i formuleringen av målene.

Kun fire av ti 65-åringer står i lønnet arbeid, selv om befolkningen blir stadig eldre og friskere. Det lønner seg for samfunnet, staten, arbeidsgiverne og den enkelte at flest mulig jobber lengst mulig.

Forvaltningsorganer gjør en rekke feil når de utsteder bøter til næringslivet (overtredelsesgebyr). Dette mener vi å kunne konstatere på bakgrunn av en gjennomgang av en rekke vedtak fra forskjellige forvaltningsorganer.