Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden. Kanskje litt for mye. Og enkelte har nå tatt til orde for å tone dette snakket litt ned.

Samtidig forbereder regjeringen en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, så det passer kanskje litt dårlig å ta det rolig akkurat nå. Men å være upassende har ofte vært et godt utgangspunkt for innovasjon.

Vi kan ikke bare snakke om innovasjon i tjenester og ikke i myndighetsutøvelse. Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus. Det er altså tjenestene i kommunene, virksomhetene og de brukernære tjenestene. Og i samme åndedrag som det kreves at disse skal bli mer innovative, skal de også bli mer effektive. Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon.

Styringsinnovasjon

Men innovasjonen på det sentrale politiske nivået snakkes det lite om. Det hender at det skjer omrokeringer i departementsnavnene og ansvarsområdene. Men dette er ofte et resultat av politisk spill og kaballøsninger, ikke reelle endringer.

Det er svært sjelden det er snakk om innovasjon av problemer i det politiske systemet, for eksempel i myndighets- og kontrollfunksjoner.

Har det skjedd noe viktig innovativt som kan bøte på den silotenkningen som nesten alle mener hindrer løsing av virkelig store problemer? Det har skjedd veldig lite. Noen få prosjekter for samordning finnes, men de merkbare innovasjonene mangler.

Og hvordan er det statens virksomhet kontrollerer og kontrolleres? Gjennom revisjoner, kontroller og tilsyn. Har det skjedd noen innovasjon her? Har Riksrevisjonen gjort noe med måten de kontrollerer og kritiserer på?

Har departementene gjort noe med måten de utreder politikk, setter sammen utvalg eller produserer utspill og kommunikasjon?

Har det skjedd noe med måten staten utformer lover, regler og forskrifter på som tar hensyn til nye funn i atferdsforskningen, og som viser hva som får folk til å følge slike regler?

Vi er så innovative så

Svaret på disse spørsmålene er sannsynligvis ja. De ansvarlige vil nok alle sammen peke på forskjellige måter de har drevet innovasjon på, eller i hvert fall gjort en endring. Det skal ikke så mye til.

74 prosent av norske kommuner sier at de driver med innovasjon. 85 prosent av statlige ledere sider det samme. Det er jo høye tall. Men det er tall som sannsynligvis skjønnmaler situasjonen.

I undersøkelsene bak disse tallene er det ingen virkelig kontroll med hva innovasjonen består i. Begrunnelsen for å hevde at man er innovativ kan være svært tynn.

Det kan være at innovasjonsbegrepet er blitt for mye brukt, at det krever for lite og at det er for unøyaktig. I Finland snakker regjeringen mer om eksperimentering, i Danmark om disrupsjon. Det markeringer endring mye tydeligere.

Og på den motsatte enden av skalaen finnes jo god, gammel kontinuerlig forbedring. De fleste som sier de driver med innovasjon, forsøker nok bare å bli bedre støtt og stadig.