Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Billig og bra med private, men ...

  • Side: 2-7
  • Publisert på Idunn: 2018-12-10

Konkurranse er bra for offentlige tjenester, på noen områder og på noen betingelser. Spesielt for utgiftene er konkurranse bra. Men ikke for arbeidsmiljøet. Det viser vår systematiske undersøkelse av 29 forskningsrapporter.

1.89 metres

Konkurranse om offentlige tjenester er aktuelt på stadig nye områder. Å invitere private leverandører til å konkurrere med offentlige om å levere tjenester til brukerne er blitt en etablert og svært vanlig praksis i barnehagene, helsesektoren, eldrepleien, skolene og i tekniske tjenester. Nå er det også på vei inn i jernbanesektoren med konkurranse om driften av togene på en rekke jernbanestrekninger. Et regjeringsoppnevnt utvalg har også foreslått at private tilbydere skal få bedre betingelser på enkelte mindre områder som gjelder blant annet kulturaktiviteter, svømmehall og eiendomsforvaltning i kommunene.

Konkurranseutsetting og bruk av private leverandører er fremdeles noen av de mest omstridte feltene i politisk debatt. Slike tiltak går til kjernen av de politiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden, og flere partier føler at deres eierskap til sentrale politiske spørsmål avhenger av utfallet av denne debatten.

En stadig strøm av skandalesaker rundt leveranser fra private (renovasjonskonkurs i Oslo, rettsak mot Aleris Helse, barnehagekonsern med milliardutbytte) gjør at diskusjonen om disse spørsmålene hele tiden er levende og aktualiseres på nytt og på nytt.

Slike skandaler har bidratt til at enkelte kommuner (Oslo og Bergen) har reversert politikken etter flere år med privat drift på viktige områder. Solberg-regjeringen har dessuten tatt initiativ til å se nærmere på reglene som gjelder for barnehagedrift, etter at undersøkelser har vist at fortjeneste-motivene i disse sektorene kan ha vært for dominerende for mange driftsselskaper. Regjeringen har også satt ned et stort utvalg som skal gjennomgå og kartlegge private leveranser av velferdstjenester.

Innenfor barnevernet har Stortinget skjerpet inn reglene slik at arbeids- og lønnsvilkår skal være på linje med offentlige etater. I dette vedtaket fra desember 2017, vedtok Stortinget også at regjeringen skal utrede pengestrømmene blant private velferdsleverandører, blant annet ved å kartlegge bruk av skatteparadis.1

Systematiske oppsummeringer

Men hva vet vi om effektene av konkurranse og private leverandører i offentlig tjeneste? Det finnes en god del forskning på feltet, og det kommer stadig flere undersøkelser. Men hva sier disse undersøkelsen samlet sett?

Stat & Styring har gjennomført en systematisk analyse av den internasjonale og nasjonale forskningen som er kommet på feltet siden 2014. Den metoden vi har brukt er inspirert av metodene utviklet ved Eppi- senteret på University College London, som er verdensledende på dette feltet. Metoden forutsetter systematisk innsamling av all forskningslitteratur om problemstillingen som studeres, og inkludering av alle relevante studier. Ekskludering av studier gjøres kun basert på kritierier som gjelder relevans, metode, periode, kvalitet.2

Gjennom koding av sentrale begreper og resultater, samt sammenstilling av resultatene vil vi finne fram til en samlet konklusjon på mange studiers funn. Systematikken skal sikre en grundigere analyse enn et utvalg basert på tilfeldigheter, eller polemiske og anekdotiske teknikker.

Med økonomisk støtte fra Fritt ord har vi kunnet gjøre en systematisk analyse av alle forskningsartikler, rapporter og bøker som har gjort empiriske undersøkelser av konkurranseutsettelse av offentlige tjenester og som er publisert siden 2014.

Dette året publiserte forskere ved Roskilde Universitet i Danmark en stor gjennomgang av 25 internasjonale og danske forskningsrapporter av disse fenomenene. Denne rapporten fra de danske forskerne var en oppdatering av en lignende undersøkelse de hadde gjort tre år tidligere. Denne analyserte 58 forskningsrapporter som var publisert i årene 2000–2011.

Velkomment? Konkurranse om levering av offentlige tjenester brukes mer. Britiske Go-Ahead skal levere togtjenester på Sørlandsbanen. Her annonserer Magnus Hedin (f.v), Ulrika Mebius og Cathrine Elgin avtalen med staten. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Virkninger og mekanismer

Vi har inkludert 29 rapporter i vår analyse, rapporter som i all hovedsak kommer fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Men vi har også inkludert rapporter fra offentlige utredninger, bøker og forskningsrapporter.3 Alt publisert i årene 2014–2018.

I den internasjonale litteraturen er perspektivene på hva som er viktig å undersøke ganske like. Hovedspørsmålene fokuserer på effektivitet, kostnader, tilfredshet, arbeidsmiljø, ansvar og demokrati. Er det mer effektivt når private leverandører blir hentet inn? Fører det til lavere kostnader? Er brukerne og de ansatte mindre fornøyd? Fører det til en forvitring av politikernes ansvar?

Men også spørsmål som berører karakteren til det offentlige og til næringslivet blir tatt opp i flere viktige rapporter. Endrer de to sektorene sin oppførsel og identitet når de skal samarbeide om å levere viktige tjenester til borgerne?

Det er en viktig trend i forskningen om disse temaene for tiden at forholdet mellom stat og marked og brukere endrer seg fundamentalt, og at disse endringene utløser spenninger og konflikter, som den britiske forskereren Peter Taylor-Gooby skriver om:

«Current tensions are leading to the development of policies which draw on the private sector, the market, the community and individual citizens in new ways. These developments can conveniently be grouped under six main headings: strengthening individual incentives; expanding the private sector; using market systems to extend user choice; introducing targets and associated incentives to improve the quality and cost-efficiency of state provision; operating ‘with the grain’ of everyday life heuristics and choice strategies; and extending the role of the voluntary sector and enhancing democratic engagement.»4

I denne første artikkelen som bygger på vår undersøkelse, tar vi for oss effektene av konkurranseutsetting, mens vi i den neste artikkelen skal se nærmere på hvilke mekanismer som gir gode eller dårlige resultater.

Kostnadsreduksjoner

Vår analyse viser at flere av forsknings-rapportene konkluder med at kostnadene ved konkurranseutsetting blir redusert. Det er klart flere studier som viser reduksjoner i kostnader, enn studier som viser at kostnadene øker eller forblir uforandret.

7 av studiene konkluderer med at det skjer kostnadsreduksjoner ved privatisering av offentlige tjenester. Kun 1 studie finner høyere kostnader og 2 finner uendrede kostnader.5

Blant undersøkelsene som finner kostnadsreduskjoner er den store, internasjonale INOPS-undersøkelsen gjort av forskere ved Aalborg Universitet. Både i casestudiene de gjør av fem danske kommuner, og i surveyundersøkelsen i Danmark, Norge, Sverige og Storbritannia, konkluderer Aalborg-forskerne med at det skjer kostnadsreduksjoner. INOPS-undersøkelsen viser at det for områdene parkdrift og veier var en reduksjon i kostnader på 5.5 prosent i de danske kommunene som var undersøkt.6

Statskontoret i Sverige (tilsvarer norske Difi) konkluderer at selv om de ikke finner noe entydig bilde av effektene av privatisering av offentlige tjenester, er hovedinntrykket at «outsourcing ofte leder til kostnadsminkingar». Statskontoret viser til at disse resultatene er ganske tydelige internasjonalt, men litt mer blandede i Sverige. Kontoret mener også at det er forskjeller mellom relativt enkle tekniske tjenester og mer komplekse tjenester som for eksempel omsorgs- og utdanningstjenester.7

I den store internasjonale oppsummeringen til Petersen et.al. fra 2011 konkluderer forskerne med at internasjonal forskning viser betydelige kostnadsreduksjoner ved konkurranseutsetting. Når de tre år senere gjør en ny undersøkelse er resultatene for blandete til at forskerne kan konkludere med at det skjer tydelige kostnadsreduksjoner. Petersen gjør enda en undersøkelse, publisert i 2017, som studerer danske kommuners vei‑ og parkdrift, og kommer fram til at det er dokumentert tydelige kostnadsreduksjoner ved konkurranseutsetting.

Professor Ole Helby Petersen har ledet forskningsprosjekter som viser at konkurranse virker positivt på kostnader, negativt på lønn, og ikke forverrer kvaliteten. Foto: Roskilde Universitet.

Disse relativt klare tendensene til at kostnadene blir mindre ved konkurranseutsetting av tjenester, blir modifisert på noen punkter.

Ifølge en gruppe spanske forskere finnes de senkede kostnadene finnes ikke på makroøkonomisk nivå, noe som også kan være svært vanskelig å måle innrømmer forskerne. Denne store undersøkelsen av OECD-landene fant at på et aggregert nivå var det ikke noen sammenheng mellom størrelsene på offentlige budsjetter og størrelsen på private leveranser (målt som andel av BNP). Forfatterne antar at slik sammenheng kan finnes, men at de aggregerte tallene ikke viser dette:

«As we found overall expenditure actually increases and, given we are working at quite an aggregated level, we assume outsourcing sometimes reduces costs, but that overall, it does not. The major policy lesson here then is that policy-makers require information on the preconditions necessary in order that outsourcing is likely to generate cost savings, and, indeed, those preconditions where outsourcing is unlikely to generate cost savings, using a cost-benefit analysis approach.»8

Et mulig problem med studiene inkludert i vår analyse er at det ofte kun sammenlignes pris på selve tjenesten før og etter den er satt ut til private aktører. De totale kostnadene i kommunen eller staten måles ikke. Selv om selve tjenesten er billigere når den konkurranseutsettes, kan nye utgifter komme andre steder i staten eller kommunen, som et resultat av at det oppstår nye arbeidsoppgaver. Disse innebærer for eksempel utforming og oppfølging av kontrakter og kvalitetssikring av tjenester som er satt ut til private aktører.

Kvalitets-diskusjonen

Konkurransens konsekvenser for kvaliteten på tjenestene får mye fokus fra motstandere av konkurranseutsetting. Argumentet er ofte at en offentlig leverandør med en sikker finansiering, og som ikke trenger å konkurrere, vil ha større mulighet til å fokusere på kvalitet fremfor pris. Det er da omvendt for en privat aktør som må konkurrere på pris; den lave prisen vil nødvendigvis gå ut over kvaliteten blir det hevdet.

Tilhengere av konkurranseutsetting knytter gjerne kvaliteten på tjenesten til brukernes økte valgmuligheter som en kvalitet i seg selv, og til argumenter om at konkurranse vil heve kvaliteten gjennom innovasjon: flere tilbydere vil fremme innovative løsninger, som kan gi bedre tjenester.

Påstandene på begge sider i den politiske debatten kan illustreres med en sak som var til behandling i Stortinget våren 2018:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anbudsregimet i barnevernet og at dette ikke er tilpasset en tjeneste skapt for å gi stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet for utsatte barn. Tvert imot viser det seg at anbudsregimet setter pris i førersetet i stedet for kvalitet. Ideelle aktører taper ofte i konkurransen med kommersielle. Derfor understreker disse medlemmer behovet for å endre anbudsregimet slik at langsiktighet og kvalitet blir viktigst.»9

Regjeringen ved barneminister Solveig Horne (FrP) hadde dette standpunktet til forholdet mellom anbud og kvalitet:

«Både kommunalt og statlig barnevern har over flere år benyttet private aktører til å utføre ulike oppgaver. Brukt på riktig måte, bidrar private aktører til et tilbud med bedre kvalitet og lavere kostnader, sammenlignet med en situasjon med kun offentlige aktører. Det avgjørende for regjeringen er at barn og unge får den hjelpen de trenger. Private aktører bidrar til dette og har over mange år vært en viktig del av barnevernets arbeid.»10

Vår undersøkelse viser at mange forskerne synes kvalitet er vanskelig å måle, fordi det mangler en definisjon av hva kvalitet faktisk er. Pettersen et. al (2014) hevder for eksempel at definisjoner av kvalitet varierer, at typen kvalitet varierer mellom ulike tjenester, og at offentlige og private leverandører kan definere kvalitet forskjellig. De fleste studiene måler derfor brukernes, eller bestillernes tilfredshet med tjenestene som blir levert. Brukerne kan være klienter, pasienter og pårørende. Men det kan også være offentlige etater som er bestillere av tjenestene/leveransene.

Høy tilfredshet

I vår undersøkelse er det 8 studier som viser at det er bra, bedre eller uendret tilfredshet med private leverandører, med jevn fordeling mellom de tre verdivurderingene. Det er bare 1 rapport som viser at det blir dårligere tilfredshet med private leverandører. Det er altså tydelig at kvaliteten ikke blir vesentlig endret med private tilbydere og at tilfredsheten er bra.

De norske forskerne Lindén, Fladmoe og Christensen sier dette om tilfredsheten til brukerne av private barnehager i Skandinavia: «We also found indications that users of private kindergartens and schools are somewhat more satisfied with the services compared to users of public services.»(…) «To conclude, user choice may result in increased user satisfaction.»11

Denne undersøkelsen av utvalgte kommuner i tre land som er sitert over, viser altså at brukerne av private barnehager og skoler er litt mer fornøyde enn brukerne av kommunale institusjoner på disse områdene. Men forskerne finner ikke den samme tendensen når det gjelder pleiehjem.

Årsakene til disse variasjonene er ifølge forfatterne at de private institusjonene har mer fleksibilitet til å følge brukernes ønsker. I tillegg er tilfredsheten med kommunale skoler høy og de private skolene må ha noe annet å tilby enn kun skolegang av høy kvalitet.

Stat & Styring kommer tilbake med flere analyser av årsakene til effektene av konkurranseutsetting.

Arbeidsmiljø og lønnsvilkår

Bedrifter som må konkurrere på pris/produktivitet eller kvalitet/innhold vil kunne oppleve en konkurransesituasjon som kan medføre økt arbeidspress og kutt i lønninger.

Brukerne av private barnehager og skoler er litt mer fornøyde enn brukerne av kommunale institusjoner. Foto: Adobe Stock.

Dette spørsmålet er ofte debattert og fokusert på i mediene. Det sto helt sentralt sommeren 2018 da flere tidligere ansatte i Aleris Helse gikk til sak mot firmaet på grunn av det de mente var dårlige arbeidsforhold. Dette har også vært sentralt i debatten i Stortinget, hvor SV har satt fram flere forslag for å sikre at betingelsene ansatte hos private leverandører er på nivå med det ansatte i offentlige virksomheter får.12

Lederen i Fagforbundet, Mette Nord, formulerte problemstillingen og konsekvensene slik:

«Profitten puttes gjerne i privat eiendom, blant annet rådyre leiligheter i de mest kostbare strøkene i byene. De ansatte rammes av denne politikken. Det er for eksempel Ellen på det private, kommersielle sykehjemmet som tjener rundt 60.000 kroner mindre enn kollegaer på det kommunale. Renholderen Synnøve som hadde sett fram til å gå av med AFP, men som plutselig mistet denne retten da jobben ble privatisert.

Det er de ansatte i den kommersielle barnehagekjeden Akasia som blir saksøkt av sin egen arbeidsgiver fordi de vil beholde pensjonsrettighetene sine. Vi snakker om polske Marcin i renovasjonsselskapet Veireno som hadde beinharde arbeidsforhold, mens eieren tok ut profitt og kjøpte seg leilighet til 45 millioner kroner.»13

Det er også Fagforbundet som har gått til rettssak mot Aleris på vegne av sine medlemmer for det forbundet mener er grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Dårligere arbeidsmiljø

I vår samling av rapporter er det ikke tydelig hva som har skjedd med arbeidsmiljøet, fordi veldig få studier har fokusert på dette.

En av rapportene som delvis tar opp dette spørsmålet, er Fafo-rapporten Sykefravær i private og kommunale sykehjem og renholdsvirksomheter. Her har man hovedsakelig undersøkt hvilke ledelsesformer som har effekt på sykefravær. Men en av konklusjonene har betydning for vår problemstilling:

Rapporten viser at det ikke er noen forskjell i sykefraværet i de ulike bedriftene. I de private bedriftene er ikke sykefraværet høyere, og fraværet håndteres likt i alle bedriftene.14

Det er ingen studier blant de som er inkludert i vår gjennomgang som sier at arbeidsmiljøet er blitt bedre eller verre, men en dansk rapport fra 2017 viser at det har skjedd en nedgang i lønn.

I denne rapporten fra forskere på Rosilde universitet som undersøker kommunenes bruk av private i veisektoren, konkluderes det med at det blir forverrede lønnsforhold for noen grupper:

«Samlet set oplever de treatede individer i gennemsnit en tilbagegang i årsindkomsten (inkl. modtagne overførsler) på ca. 8.500 kr., ca. 19.000 kr. og ca. 12.000 i de tre første år efter udliciteringen sammenlignet med kontrolindividerne.»15

Denne rapporten studerer utviklingen i lønnen til medarbeidere som går fra offentlig til privat ansettelse.

I vårt utvalg av studier som er publisert etter 2014 er det for få undersøkelser som tar opp arbeidsmiljøet, til at vi kan si noe tydelig om konklusjonene. Men samlet sett viser de tre systematiske oppsummeringene vi nå har om konkurranseutsetting (vår egen pluss to av Petersen et al i 2011 og 2014), at arbeidsforholdene blir verre med konkurranseutsetting. Mer om dette senere.

Politiske effekter

Konkurranse om offentlige tjenester kan også ha politiske konsekvenser. En påstand i debatten er blant annet at det politiske ansvaret blir pulverisert og at demokratiet svekkes på grunn av at den politiske styringen svekkes.

Den tydeligste konsekvensen for de politiske organene er ifølge vår samling av forskning at privat næringsliv blir trukket nærmere offentlig sektor, og den nærheten gjør seg gjeldende både i form av utbredelse av verdier som finnes i offentlig sektor og kontroll.

Nest etter reduserte kostnader er den sterkeste effekten som vi registrerer i denne undersøkelsen at det utvikles et samarbeid mellom private leverandører og offentlige virksomheter som gjør at det oppstår en relasjon med gjensidig påvirkning. Den offentlige sfæren blir ikke nødvendigvis større eller mindre, men arbeidsoppgavene til de ansatte endres. For de fleste offentlige virksomheter er det viktig å ha beholde kontroll over tjenester som er konkurranseutsatt. Det er mange grunner til det, og følgene er ofte at private leverandører blir innlemmet i den offentlige sfæren, og dermed blir kommunenes og statens innflytelse større.

Dette skjer på forskjellige måter:

  • foretakene som leverer tjenestene trekkes inn i den offentlige sfæren gjennom at de internaliserer de kravene og reglene som gjelder for offentlige virksomheter

  • personalet i de private tjenestene har ofte arbeidet i de samme offentlige tjenestene tidligere

  • det foregår en utstrakt tilpasning til hverandres krav og ønsker gjennom det konkrete samarbeidet

Den første versjonen av tilpasningen kommer fram i rapporten fra Statskontoret i Sverige som formulerer dette slik: «När så många statliga verksamheter upphandlas påverkar det inte bara staten, utan också de privata utförarna. Genom att bli utförare av offentlig verksamhet kommer företagen att ‘dras in’ i staten. De krav som ställs på offentlig verksamhet ställs också i ökad utsträckning på de privata utförarna. Den statliga regleringen och kontrollen av privata utförare av offentlig kärnverksamhet har skärpts».16

Den andre versjonen av slik samkjøring beskrives av professor Inger Johanne Pettersen:

«Mange aktører som tidligere var ansatt i kommunale etater, som kjenner ansatte hos rådmannen og ellers i kommunene, deler fortsatt samme «logikk» og verdigrunnlag vi finner i kommunalforvaltningen. Forvaltningen har sterke verdier som bygger på normer og faglige standarder som er en del av offentlige profesjoner (Busch, 2012). Våre funn viser at uklare kontrakter balanseres ved ustrakt relasjonsstyring og uformell dialog mellom bestilleren (kommunene) og utføreren (selskapet og foretaket).»17

Den tredje formen for tilpasning sker gjennom kontrakter og konkrete løsninger i det daglige samarbeid. Denne samkjøringen skjer ofte på det offentliges premisser, ganske enkelt fordi det er de som er bestillere og som definerer kontraktene. Noen ganger vil dette tolkes som uheldig, slik som i denne studien av skandinaviske pleiehjem:

«In all three countries, this study shows nursing homes are closely integrated with the municipal hierarchy. Municipalities have ample room to intervene in nonprofit nursing homes, a power that undermines their autonomy and ability to be different from municipal nursing homes. For for-profit nursing homes, tender documents are very detailed and thus leave little room to develop distinctive characters.»18

På den andre siden blir også de offentlige etatene influert av samarbeidet med privat sektor:

«It has been recognized that transferring best practices from private sector can be problematic due to different goals for service delivery especially in the welfare sector (Westrup, 2015). In the context of this study, this was not identified as an issue due to the nature of investigated services. Hence, implementation of best practices identified from private organizations can be encouraged.»19

Innenfor litteraturen om offentlig-privat samarbeid har denne typen effekter vært kjent og studert lenge. I denne forskningstradisjonen er ikke hovedspørsmålet om de to sektorene tjener på å samarbeide, eller om de øker kvaliteten på tjenestene som ofte blir gjenstand for debatt i de store mediene. Det er for disse forskerne ofte mer interessant å legge slike forbedringer til grunn som en forutsetning, og så studere hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende når ulike mer eller mindre effektive samarbeidsformer brukes.

Dette er temaet for neste artikkel basert på denne studien. Hva er det som gjør at kostnadene minker, effektiviteten øker, og kvaliteten blir bedre?

De store linjene

Med den gjennomgangen vi selv har gjort, presenterer vi nå en samlet oppsummering av vår egen analyse, og de to andre oppsummeringene gjort av danske forskere i 2011 og 2014. Dette utgjør altså 3 kunnskapsoppsummeringer som strekker seg tilbake til 2000. Disse analysene inkluderer i alt 137 vitenskapelige undersøkelser. Ikke alle disse gir svar på de problemstillingene som er fokus for disse tre oppsummeringene, men fordelingene av de viktigste resultatene ser ut som vist i figuren på neste side.

Man skal være forsiktig med å basere seg for mye på kvantitative opptellinger av denne typen, selv om det er en vanlig måte å sammenstille systematiske analyser på.20 En svakhet er at man ved en slik opptelling teller undersøkelser med store mengder data, likt med undersøkelser som har mindre menger data. På den andre siden kan undersøkelser med store mengder data operere på et så aggregert nivå at validiteten av sammenhengene de hevder å vise blir svake.

Det er derfor viktig å konsentrere seg om store og tydelige linjer i tolkningen.

Samlet sett kan vi si at analysene viser et bilde av at konkurranseutsetting gir økte økonomiske gevinster, bedre eller uendret kvalitet, mens arbeidsmiljøet/lønnforholdene ganske tydelig blir dårligere. De politiske konsekvensene er at offentlig og privat sektor trekkes nærmere hverandre, verdimessig og organisatorisk.

For å studere våre resultater og metoder nærmere kan man laste ned en rapport om metode og utvalg fra fra www.statogstyring.no/systematisk

1Innst. 43 S 2017–2018
2David Gough, et.al: An Introduction to Systematic Reviews. Sage 2017.
3Mer om metodene som er blitt brukt kan leses i vår metoderapport om undersøkelsen, som ligger på vår hjemmeisde: www.statogstyring.no/systematisk
4Peter Taylor-Gooby, ed., New Paradigms in Public Policy (Oxford University Press, 2013).
5Disse studiene som er referert i dette avsnittet, altså totalt 10 studier, er de eneste studiene i vår database som måler disse variablene. De andre studiene har studert andre effekter av eller omstendigheter rundt konkurranseutsetting.
6Lindholst, A. C. (2017). INOPS Sammenfatning: En undersøgelse af formål, organisering og resulter med udlicitering af park- og vejdrift i Danmark, Sverige, Norge og Storbritannien. Aalborg: Department of Political Science, Aalborg University.
7Statskontoret(2015): Att göra eller köpa? Om outsourcing av statlig kärnverksamhet.
8José M. Alonso, Judith Clifton & Daniel Díaz-Fuentes (2015). Did New Public Management Matter? An empirical analysis of the outsourcing and decentralization effects on public sector size, Public Management Review, 17:5, 643–660, DOI: 10.1080/14719037. 2013.822532
9Innst. 43 S (2017–2018)
10Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråd Solveig Horne til familie- og kulturkomiteen, datert 13. november 2017.
11Tord Skogedal Lindén, Audun Fladmoe and Dag Arne Christensen (2017). Does the Type of Service Provider Affect User Satisfaction? Public, For-Profit and Nonprofit Kindergartens, Schools and Nursing Homes in Norway. Kapittel i K.H. Sivesind and J. Saglie (red.) (2017), Promoting Active Citizenship. Palgrave.
12Representantforslag 19 S (2017–2018)
13Fagbladet. 21.04.2017.
14Lise Lien og Hanne Bogen (2018), Sykefravær i private og kommunale sykehjem og renholdsbedrifter, Fafo-rapport, 2018:20.
15Yosef Bhatti: Konsekvenser af udlicitering for medarbejdere som skifter fra offentlig til privat ansættelse, Roskilde Universitet, 2017.
16Statskontoret ibid.
17Inger Johanne Pettersen (2012) Nye former for kommunal forretningsvirksomhet – utfordringer og muligheter. Praktisk økonomi og finans, nr 4-2012.
18Håkon Solbu Trætteberg (2017) Active Citizenship in Scandinavian Schools and Nursing Homes. Kapittel i K.H. Sivesind and J. Saglie (eds.) (2017), Promoting Active Citizenship. Palgrave.
19Suvituulia Taponen & Katri Kauppi (2017) Forget «Blind Leading the Seeing» – Improving Public Service Management, International Journal of Public Administration, 40:13, 1114–1128, DOI: 10.1080/01900692.2016.1242617
20Gough 2017, ibid.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon