Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Toppsaken
(side 2-5)
av Kristin S. Grønli
Sammendrag

Radikal innovasjon kommer ikke luskende med små skritt. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådet etterlyser store, nasjonale løft hvor de beste kan bane vei.

(side 6-7)
Sammendrag

Flere land øker fokuset på nyskaping og omstilling i offentlig sektor. I Finland har statsministerens kontor en egen enhet for eksperimentering.

(side 8-9)
av Kristin S. Grønli
Sammendrag

Det brukes 44 milliarder kroner på tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Kunnskapen om effekten av tilskuddene er små. Disse pengestrømmene må inn i mer systematiske eksperimenter.

(side 10-13)
av Bas Leurs, Guilio Quaggiotto og Jesper Christiansen
Sammendrag

Byråkratier pleier å utforske bare en liten, ganske forutsigbar mengde løsninger. I stedet bør de engasjere seg i eksperimentell praksis.

Tidstegn
(side 14-15)
Sammendrag

Som oftest er det nok å bruke en form av ordet byråkrati for at folk skal forstå hvor forferdelig uvesenet er. Andre ganger er det nødvendig å bruke andre skjellsord for å beskrive skapningen. Eller beskrive noe helt annet som er like ille.

(side 16-17)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Byråkratiske blindsoner er systematiske og innlærte feil som bevisst fører til at viktige spørsmål i grensene mellom ansvarsområder blir ignorert. En ny bok har definert fire organisatoriske skjevheter som årsaken til slike blindsoner.

(side 18-20)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Det kan fort handle om detaljer og feil når de nye topplederne i statlig forvaltning kommer inn i sine roller. En av de nyansatte topplederne hadde blant annet som jobb å kreve tilbake penger fra avgåtte statsråder.

Røde tråder
(side 22-25)
av Gro Holst Volden og Espen Frøyland
Sammendrag

Evalueringer stiller både de som bestiller, utfører og leser evalueringer overfor mange utfordringer. Mange av disse utfordringene knytter seg til hvordan evalueringene blir brukt, om de blir brukt.

(side 26-29)
av Liv Moberg og Helge Spildrejorde
Sammendrag

De siste årene har vi sett mange eksempler på at uheldige måle-regimer kan gi usunne utslag i styring og ledelse. Konklusjonen har ofte vært at vi må redusere antall mål og indikatorer og velge mellom tillit og kontroll. Men burde vi ikke heller diskutere kunnskapsgrunnlaget for god styring og ledelse?

(side 30-31)
av Javier Fabra-Mata
Sammendrag

Robuste måter å evaluere tiltak gjennom eksperimentelt design er fortsatt populært i evaluering av offentlig politikk over hele verden. Fokuset på det som fungerer har oppstått parallelt med en interesse for hvordan det fungerer – eller ikke fungerer.

(side 32-33)
av Elling Tjønneland
Sammendrag

Evalueringar av bistandsprosjekt blir mykje lest både i offentlege etatar og private organisasjonar. Men disse evalueringane brukas ikkje strategisk og systematisk for å betre arbeidet til bistandsforvaltninga. Det er uklart kva all den innsamlede informasjonen nyttast til på høgare nivå.

Aktuelt
(side 34-37)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Regjeringen fortsetter sitt heseblesende reformtempo, med stadig nye og store reformer. Men hva kan man lære fra tidligere tabber? Noen sentrale lærepunkter glemmes ofte, blant annet at omorganiseringer sjeldent er effektive, og at ambisjonene bør begrenses.

(side 39)
Sammendrag

Partnerforum er sannsynligvis det viktigste møtestedet for akademikere og byråkrater ved siden av de mange utvalgene som til enhver tid arbeider med å utarbeide rapporter, NOU-er og andre utredninger. Aktivitetsnivået i forumet gjenspeiler både store behov og ambisjoner.

(side 40-43)
av Hilde Singsaas
Sammendrag

Utredninger i forvaltningen har fått økt oppmerksomhet den siste tiden. Vi ser stadig eksempler på statlige tiltak som ikke er godt nok utredet. Det fører i sin tur til sløsing med ressursene i form av økte kostnader, problemer med gjennomføringen eller at tiltakene ikke løser problemene de var ment å løse.

(side 44-47)
av Aslak Bonde
Sammendrag

Kan etterspørselen etter talepunktskompetanse true fagligheten i forvaltningen? Det er en mulig konsekvens av ønsket om å gjøre statsråden god ved hjelp av effektive talepunkter. Forvaltningens kommunikasjon kan bli unyansert og forkludre skillet mellom politikerprat og myndighetenes offentlige budskap.

Påtegninger
(side 48-51)
av Vidar Holmane
Sammendrag

En vellykket gjennomføring av den nasjonale IKT-politikken er viktig, også for å nå overordnede politiske mål beskrevet av produktivitetskommisjonen og i regjeringens perspektivmelding. Alt tyder på at det kan gå bra, men regjeringen må nå likevel følge med i timen.

(side 52-54)
av Inger Johanne Sundby
Sammendrag

Gjennomfører virksomheter brukerundersøkelser bare fordi de er bedt om det i tildelingsbrevet, eller fordi de mener at brukernes behov og synspunkter kan forbedre virksomheten?

(side 56-59)
av Amund Lie og Per Kristen Mydske
Sammendrag

Mange problemer krysser etablerte organisasjonsgrenser. Slike problemer er enkle å identifisere på ulike politikkområder, men ofte svært krevende å løse. I en tid med større forventninger til både effektivisering og problemløsning vil økt bevissthet på styring av grensekryssende problemer bli viktigere. Tettere integrasjon av styringstypene sektorstyring, etatsstyring og virksomhetsstyring kan derfor få økt betydning.

(side 60-63)
av Arild Haraldsen
Sammendrag

Målinger av «digital modenhet» gir liten mening når en skal finne årsaker til manglende digitalisering. Årsakene ligger i hovedsak i samspillet mellom statens rammebetingelser og kommunenes selvstyre.

Ansvarlig redaktør

Arild Aspøy

arild@statogstyring.no

Tlf: 9053 5292

Redaksjonsråd

Eivor Bremer Nebben, Direktoratet for forvaltning og IKT

Petter Skarheim, Kunnskapsdepartementet

Carlo Thomsen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kristoffer Kolltveit, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Wibecke Høgsveen, Direktoratet for økonomistyring

Kontakt redaksjonen:

redaksjonen@statogstyring.no

Twitter: @StatogStyring

facebook.com/statogstyring

www.statogstyring.no

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i sam­arbeid med Kommunal- og moderniserings­departementet, som også støtter utgivelsen økonomisk.

Vi mottar gjerne artikler fra fagpersoner og andre skribenter. Honorar etter avtale.

Tidsskriftet redigeres i henhold til Fagpressens redaktørplakat som kan leses på www.fagpressen.no

Artikler i tidsskriftet reguleres av bestemmelsene i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterært verk i tidsskrift av 10. november 2010 mellom Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterært forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses på www.nffo.no

Artikler i tidsskriftet blir lagret og gjort tilgjengelig på www.idunn.no, Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrift.

Postadresse:

Stat & Styring

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

ISSN Online: 0809-750X

ISSN Print: 0803-0103

Utgiver: Universitetsforlaget

Abonnement kan bestilles på telefon 2414 7500

eller e-post: journals@universitetsforlaget.no

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon