Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

New Public Management har mange svakheter, men er fundamentalt misforstått av mange. Målsettingen med disse styringsredskapene var å øke tilliten til medarbeiderne og hindre detaljstyring. Det er omtrent det samme som tilhengerne av tillitsreform i dag ønsker seg.

Stabilitet er bra, men kan også føre til forvitring i politiske insitusjoner. Denne forvitringen kan forklare en del av av den populistiske bølgen, som er en trussel mot de demokratiske systemene i vestlige land.

Hva er utfordringene for liberale demokratier, hva skjer med autoritære regimer og hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling?

Kan en for sterk lojalitet til statsråden komme i konflikt med demokratiets krav til embetsverket: evnen til å gjennomføre politikk?

Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner. Men hvordan kan politikerne stilles til ansvar for dette i en formannskapsmodell kontra en parlamentarisk styringsmodell?

I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler. I Danmark er dette iferd med å bli et hovedmønster.

De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det?

Flere av de nye topplederne i staten er tydelige i sine uttalelser, og det er sikkert en nødvendig egenskap i slike stillinger. Noen av dem mener også at slike uttalelser ikke nødvendigvis må komme offentligheten for øre.

De beste lederne bruker visjoner og verbale belønninger for å få medarbeiderne til å lykkes. Disse lederne har også en klar identitet som ledere, tydelig atskilt fra den faglige rollen. Dette er noen av konklusjonene fra fersk dansk forskning på offentlig ledelse.

Tillitsbasert styring er en reformbølge som kommer stadig sterkere i offentlige virksomheter. Tre sentrale danske forskere er enige i hva slike reformer betyr og hva de ikke betyr.

Regjeringen ønsker å arbeide ufortrødent videre for kommunesammenslåing. Men Stortinget har gjeninnført det lokale veto, og alle tanker om en mer sentralstyrt og autoritativ reform er lagt på is. Betyr det at regjeringens anstrengelser er dømt til å mislykkes?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har opptrådt til dels «ukonstitusjonelt» og opportunistisk de siste årene. De uformelle kontrollmekanismene er vel så viktige som de formelle når Stortinget gransker regjering og forvaltning, viser ny studie.

Oljedirektoratet har i nesten 20 år fått oppmerksomhet som en etat hvor hierarkiet er bygget ned og arbeidet er organisert i lag og team. Direktoratet aktualiserer betydningen av formell struktur, som dessverre i for liten grad er en del av debatten om ledelse og styring i staten.

Digitalisering er blitt et hjelpemiddel og ikke et mål, og virkningsanalyse er blitt en stadig mer sentral del av planleggingen. Det samme er interesseanalyse. Slik ser noen av trendene i de mest innovative prosjektene i Europa ut.

I Danmark har regjeringen bebudet en Sammenhængsreform. Målet er å skape bedre sammenheng i velferdsinnsatsen for borgere i hele den offentlige sektor. Tankene er ikke nye, men veien er veldig vanskelig framkommelig, det erkjenner både ministre, eksperter og utøvere.

Danmark har de siste tyve årene gjennomført en rekke reformer som Norge har fulgt opp. Delvis er dette resultat av internasjonale tendenser som danskene har vært raske til å forstå. Her er en oversikt over hva Norge kan komme til å bli inspirert av i framtiden.

I Norge har vi allerede fulgt flere av de samme sporene som den danske regjeringens foreslåtte reformer nå legger opp til. Men det vil muligens bli nødvendig med sterkere virkemidler for å styre digitaliseringen av offentlig sektor.

Ombyggingen av Stortinget skaper store overskrifter. Heldigvis er slike skandaleprosjekter sjeldne, men prosjekter som overskrider sine budsjetter har en del felles kjennetegn. Oppmerksomhet om disse kan gjøre det lettere å unngå dem i fremtiden.

Å feile er i seg selv hverken positivt eller ønskelig, men kan være nyttig i en større sammenheng. En viktig sammenheng er læring. Det er en kjent sak at vi lærer mer av våre feil enn av våre suksesser.