Du som er ny statsråd må være rask for å få saker gjennomført, for alt tar lengre tid enn man tror. Du bør la forværelset styre kalenderen, og invitere til motforestillinger. Dette er blant rådene fra to tidligere toppbyråkrater som har samarbeidet med 19 statsråder.

Valget viste at det er økende rom, og antageligvis økende behov, for politikere som behersker nye metoder. Sylvi Listhaugs, Erna Solbergs og Trygve Slagsvold Vedums suksess vil bli studert og forsøkt etterlignet. Men også andre nyvinninger i statsrådsrollen er verdt å kopiere.

Statsministerens kontor skal samordne viktige saker og sikre at statsministeren har kontroll, men hvor stort må det være for å klare den jobben?

Flere av de nye toppsjefene som er ansatt i byråkratiet i det siste har erfaring fra privat sektor. Det er nok bra for mangfold og nytenkning i forvaltningen. Men det fører nok også til forviklinger, som det har gjort før.

Mediene strutter av kritikk mot byråkratiet i ulike sektorer. Det handler mye om at byråkratiet vokser og at det blir stadig mer kontrollerende og detaljregulerende.

Skal vi styre digitaliseringen, eller skal den styre oss? Svarene på spørsmålet kan resultere i at forvaltningen får oppfylt sine våte digitale drømmer. Men det vil vi neppe like.

Statens rolle og byråkratiets grenser har vært sentrale i dekningen på våre websider de siste månedene. Hvor mange byråkrater trengs egentlig? Og hvordan går det med jakten på tidstyver som hemmer disse byråkratene?

De norske verdiene finnes andre steder enn i vaffelrøren eller på gårdstunet. De som skal finne dem må ta seg en tur i byråkratkontorene.

Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke.

I Danmark har debatten om styring og ledelse av offentlig sektor vært en lang dans på samme sted. En større grad av tillit til ledelse og mindre streng forvaltning har latt vente på seg. Men nye tiltak fra av regjeringen er friske toner som kan sette mer fart i danseskoene.

Det går an å gjøre offentlig styring enklere og mer effektiv med noen løsninger som alle begynner på F. Men det er ikke en av løsningene å framstille kontroll og tillit som motsetninger.

Norske eliter støtter i større grad opp omkring den norske modellen i dag enn de gjorde for 15 år siden. De slutter mest opp om velferdstjenester som de selv drar nytte av. De har stor tillit til det det politiske systemet og til det offentlige byråkratiet i Norge.

Regjeringen har en offensiv politikk for digitale offentlige tjenester. Flere undersøkelser viser imidlertid at offentlige ledere i liten grad forholder seg til tidens digitalisering. Er vi i ferd med å bygge en digital offentlig sektor uten at lederne er involvert?

Hvordan er framdriften for de avanserte teknologiene og innovasjonene som kanskje vil prege offentlig sektor i årene framover? Er de for ferske til å være nyttige, eller modne nok til å brukes av mange?

Økende etterspørsel etter velferdstjenester, koblet med økende krav til effektivitet i leveransene krever at offentlig sektor utvikler seg. To viktige forutsetninger for å utnytte mulighetsrommet og stimulere til innovasjon i offentlige virksomheter er ledelse og innovasjonsklima.

Tre statsvitere leverer i en ny bok konkrete råd til hvordan en smartere norsk stat kan se ut. De ønsker å utvide sin egen og fagets rolle, men også statens.

Regjeringens løfter er sjekket av flere organisasjoner og medier, og de aller fleste løftene er holdt. Resultatene i forvaltningspolitikken er midt på treet i forhold til andre sektorer. Men det er før størrelsene på løftene er tatt med i beregningen.

Tenk deg en saksbehandlingsprosess som tar seks måneder fra mottatt søknad til saken er ferdig behandlet. Hvor stor andel av denne tiden brukes på faktisk saksbehandling? Kan det være 50, 25, så lite som 10 prosent eller enda mindre?

Mattilsynet fant 350 tidstyver i organisasjonen, noe som utløste stort engasjement i forbedringsarbeidet. De har satt søkelyset på hva som hemmer og fremmer forbedringer i organisasjonen.