Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Aspøy Arild
Toppsaken
(side 2-5)
av Marte Mangset
Sammendrag

Norske toppbyråkrater definerer seg i mindre grad som en elite, sammenlignet med kolleger i andre land. Bør ikke et slikt toppskikt i samfunnet ha større forståelse for sin egen rolle som en faktisk elite?

(side 6-9)
av Cathrine Holst
Sammendrag

Det hevdes stadig at «ekspertene» har fått større – og for stor – makt over politiske beslutninger. Slike påstander går igjen i populistisk retorikk, men kan også gis saklige begrunnelser.

(side 10-13)
av Aslak Bonde
Sammendrag

At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere.

(side 14-17)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Den populistiske kritikken av staten og byråkratiet har stått sentralt i politisk debatt de siste månedene. Hvilke deler av denne kritikken kan bli praktisk politikk?

Tidstegn
(side 18-19)
av Arild Aspøy
Sammendrag

De tre skandinaviske regjeringer har valgt ulike perspektiver på sine statsministerstyrte innovasjonsråd. Den nyzealandske regjeringen tar nye grep for å organisere seg rundt livets viktigste faser.

(side 20-23)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Folk med erfaring fra privat sektor har god innflytelse på offentlige virksomheter, men det er motivasjon for offentlig tjeneste som er viktigst for gode medarbeidere i offentlige virksomheter.

(side 24-25)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Riksrevisjonens rapport om praktisering av offentlighetsloven i departementene, vakte berettiget oppsikt da den kom ut tidligere i år. Her er åtte oppsiktsvekkende konklusjoner om tilstanden for åpenheten i forvaltningen.

Aktuelt
(side 26-30)
av Agnar Kaarbø
Sammendrag

Et direktorat har makt, men diskusjonen om hvorvidt det er for stort og mektig, må nyanseres. Byråkratiets vekst drives av politiske bestillinger.

(side 32-35)
av Eva Hildrum
Sammendrag

Lojalitet til en statsråds politiske prosjekt kan føre til at embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike. Dette er en av flere tendenser som kan undergrave faglighet og nøytralitet i departementene.

(side 36-37)
av Kristoffer Kolltveit, Tine Figenschou, Rune Karlsen og Kjersti Thorbjørnsrud
Sammendrag

Norske byråkrater tar hensyn til og lar seg påvirke av hvordan saker fremstår i mediene, viser en stor spørreundersøkelse i norske departementer og direktorater. Men det fører ikke nødvendigvis til endringer i politikken.

(side 38-41)
av Christine Markussen
Sammendrag

Terskelverdiene for offentlige innkjøp som må ut på anbud er blitt fordoblet. Selv om hensikten er forenkling og effektivisering, kan små og mellomstore bedrifter potensielt gå glipp av flere tusen offentlige anskaffelser hvert år.

Røde tråder
(side 42-46)
av Dag Arne Christensen, Brita Ytre-Arne, Tord Skogedal Lindén og Jacob Aars
Sammendrag

Velferdstjenestene er blitt viktigere for stadig flere. Erfaringer med offentlige tjenester er kanskje viktigere for politiske holdninger enn partier og politikere?

(side 48-49)
av Kaja Misvær Kistorp
Sammendrag

Medarbeidere i offentlige etater blir utrygge når det er snakk om å involvere brukere i utformingen av tjenestene. Men for en tjenestedesigner er det verre å ende opp med en løsning som ikke kan brukes.

(side 50-51)
av Birgitte Lange
Sammendrag

Mange offentlige virksomheter er monopolister, og kundene kan ikke velge en alternativ leverandør dersom de ikke er fornøyde med tjenester. Derfor har offentlige etater en særskilt forpliktelse til å være opptatt av kunde- eller brukerservice.

(side 52-55)
av Ingunn Sandaker
Sammendrag

Det er et tidsskille i offentlig forvaltning og politikk når man stadig oftere spør hva som virker før man spør hvor mye penger som skal til. Og stadig oftere ser man at å motivere til atferdsendring er mer effektivt enn å informere mennesker til å gjøre rasjonelle valg.

Påtegninger
(side 56-59)
av Anne Marie Storli
Sammendrag

Krevende hendelser relatert til arbeidsplassen kan få store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet og helse. Det har jeg selv erfart. Landets eneste poliklinikk for psykososiale belastinger i arbeidslivet kalles Jobbfast, og i 2017 har jeg selv deltatt i behandlingsopplegget.

(side 60-63)
av Øystein Blymke
Sammendrag

Er det mulig for en ny lov å holde hva den lover om økt effektivitet, og økt rettssikkerhet? Spørsmålet stilles på bakgrunn av skjebnen til en lovutredning om et mer effektivt straff- og sanksjonssystem, som drøyt 13 år senere dukker opp som nytt kapittel i forvaltningsloven.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon