Blir det reformpause for offentlige virksomheter med en Arbeiderparti-styrt regjering? Vil en ny Høyre-ledet regjering fortsette sitt heseblesende reformtempo? Og vil partnerpartiene få gjennomslag for sine sterke angrep på byråkratiet?

Det er når reformen er vedtatt, at arbeidet virkelig begynner. Men det gjelder også å velge riktig øyeblikk. Reformer er både en utholdenhetsidrett og et presisjonsinstrument.

Kommunereformen har ført til en sterk reduksjon i antall kommuner, men det er fremdeles mange små og sårbare kommuner. Flere oppgaver til kommunene betyr at en ny regjering må finne nye metoder for å øke kapasiteten til kommuner som blir for små.

Jernbanereformen er en politisk triumf, fordi den er pragmatisk innrettet og politisk styrt. Den har noen konkurranseelementer inspirert av næringslivet, men beholder en tydelig statlig styring.

At Politireformen vil gi oss en ny type politi er kanskje viktigere enn at vi får færre politidistrikt. Men presentasjonen av denne reformen som en nærpolitireform har forskjøvet fokuset bort fra det som er reformens viktigste innhold.

Det finnes unntak, men regelen er at reformregjeringer blir kastet av velgerne ved første anledning. Men må det være slik? Kanskje er det mulig å gjennomføre reformer slik at man også kan vinne valg med dem.

Mange stater vil flytte mye folk ut av hovedstedene, og bryte forbindelsene mellom bygninger og tjenester. Tanken bak er at staten er en organisasjonsform, ikke en bygning eller et sted.

Lean-metoder har blitt stadig mer populært for effektivisering og fornying av både private og offentlige virksomheter. Hva sier egentlig forskningen om disse metodene? Svaret er ganske tydelig.

Det er på tide å bruke atferdsteoretiske tiltak på andre ting enn bare å endre valgene til borgere og forbrukere, mener OECD. Slike tiltak må også trekkes inn i styringen av offentlige virksomheter.

I en pressemelding i morges kunngjorde regjeringen at Direktoratet for innovasjon, tidstyver, tilskudd og omstilling (DITTO) skal flyttes ut av Oslo med så umiddelbar virkning som mulig.

To tidligere Høyrepolitikere hopper videre til nye toppstillinger i byråkratiet. Og to forkjempere for politireformen blir belønnet med kraftige stillingshopp.

Et fundamentalt skille i måten å tenke kommunikasjon mellom stat og innbygger? Eller to offentlige etater i kamp om territorier? Dette er noen av spørsmålene i forvirringen omkring digital post.

Sterkere mot til å utfordre eget departement og resten av offentlig sektor. Det er en klar målsetting for lederen i direktoratet som skal være spydspiss for omstilling og fornying i offentlig forvaltning.

Vi har laget en angstdrevet offentlig sektor der myndighet, profesjonalitet og ansvar må vike for formalisme og feilminimalisering. En løsning for offentlig sektor er å styre mot bedre praksis og resultater hvor blant annet kvalifisert fagfellevurdering spiller en viktig rolle.

Grupper som har en viss frihet til selv å bestemme i jobbene sine utvikler ofte sine egne subkulturer. Friheten gir rom til å utvikle egne standarder og framgangsmåter for hvordan arbeidet bør utføres. Subkulturer er ikke bare motkulturer, de er også en ressurs for ledelsen.

I løpet av de siste ti årene har vi jobbet med utvikling av bedre og mer brukervennlige offentlige tjenester for 14 forskjellige statlige virksomheter. Det har vært svært inspirerende og lærerike reiser. MEN det har også vært krevende.

Et samspill mellom lokale initiativ og sentrale føringer skapte nytt samarbeid mot arbeidskriminalitet. God politisk samordning mellom ledelsen i de fleste etater, er grunnlag for godt samarbeid. Men skillet mellom handlefrihet og standardløsninger blir sentralt framover.

Klarer offentlige virksomheter å ivareta personvernet når kommersielle aktører og pressen ber om innsyn i personopplysninger? Offentlighetslovens intensjon om økt innsyn kan imidlertid ha hatt utilsiktede konsekvenser.