Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-5)
av Agnar Kaarbø
Sammendrag

– Politikarane skal tenke nytt, embetsverket skal levere, seier ein tidigare statsråd om forholdet til medarbeidarane i departementet. Dei fleste politikarane vi har intervjua skryt av embetsverket, men meiner at det treng tydelige leiarar med ein klar politisk kurs.

(side 6-9)
av Aslak Bonde
Sammendrag

Det er et under at samarbeidet mellom den politiske ledelsen og byråkratene i et departement går så bra som det gjør. Det varer neppe. De siste årene har det blant annet vært tydelige konflikter mellom Frp-statsråder og deres informasjonsavdelinger.

(side 10-13)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Tidligere statsråder og statsministre mener at det norske embetsverket først og fremst er kompetent. Men de mener også at embetsfolk gir dem kraftig motstand både mot politiske tiltak og organisasjonsendringer.

(side 14-17)
av Eva Hildrum
Sammendrag

Flere saker det siste året tyder på at forholdet mellom embetsverk og politikere blir politisert. Partipolitikken siver inn over grensen til det som skal være et nøytralt og uavhengig embetsverk. Og det er naivt å tro at politikerne skal vokte grensen, det må embetsverket selv gjøre.

(side 18-19)
av Agnar Kaarbø
Sammendrag

– Hvis statsrådene vet hva de vil, kan embetsverket få til det meste, sier Anne Kari Lande Hasle. Hun har arbeidet under 35 statsråder, 15 av dem som departementsråd. Den pensjonerte embetskvinnen mener embetsverket ikke er konservativt, og hun synes Siv Jensen og Erna Solberg skal snakke penere om byråkratiet.

(side 20-22)
av Bård Vegar Solhjell
Sammendrag

Møtet mellom politikarar og embetsverket er viktig i eit demokrati. Viktig for om politikken folkestyret har stemt fram blir sett ut i livet, viktig for om institusjonar fungerer. Korleis artar det seg?

Tidstegn
(side 24-25)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Det er ingen nye toppbyråkrater som kommer fra privat sektor, viser oversikten fra siste kvartal i fjor. Men det er opp til flere som har skiftet område innenfor det offentlige. Begge deler er viktige målsettinger for rekrutteringspolitikken i staten.

(side 26-27)
Sammendrag

Åpenhet gir mer effektivt byråkrati, mens overdreven selvsikkerhet fører til mer risikabel politikk. Og for sterk identifikasjon med egen arbeidsplass har også sine dårlige sider.

(side 28-29)
Sammendrag

En av de sterkeste trendene i internasjonal statsforvaltning for øyeblikket er tanken om å skrote den statlige organiseringen i tradisjonelle sektorer. Det er de store hendelsene i folks liv som bør bestemme hvordan staten er organisert.

(side 30-31)
av Inger Johanne Sæterbakken og Guro Idsø Viken
Sammendrag

Det nye året er her, og kledd i sitt nøytrale marineblå hverdagsantrekk ispedd et noe mer fargerikt skjerf i halsgropa, på en stol foran ei allergivennlig og anbudsregulert stueask, overbringer byråkraten sin nyttårshilsen til sine medbyråkrater:

Langlesing
(side 32-37)
av Ole Dag Kvamme
Sammendrag

Kjente forvaltningsforskere kritiserer politiets planlagte beredskapssenter på Taraldrud. Prosessen fulgte en typisk «garbage can»-strøm hvor løsninger, problemer, aktører og muligheter møtes i nesten tilfeldige avgjørelser.

Røde tråder
(side 38-41)
av Lars Ueland Kobro
Sammendrag

Velferdsstatens har nådd sin grense. Den kan ikke vokse gjennom å favne stadig nye og forbedrede velferdsoppgaver i det uendelige. Offentlige tjenester må skapes i et innovativt samarbeid hvor lønnsomhet og sosial nytte er likeverdige gevinster.

(side 42-45)
av Gitte Haugnæss og Ida Gram
Sammendrag

Det evalueres og utredes i statlig sektor, men brukes dette kunnskapsgrunnlaget, erfares evalueringer som nyttig av oppdragsgiverne? Det retoriske spørsmålet er om situasjonen kjennetegnes av «rituell evaluering»?

Påtegninger
(side 46-49)
av Tore Chr. Malterud
Sammendrag

Norges forhold til resten av Europa omtales bare en sjelden gang, og da gjerne fordi EU har vedtatt en mer eller mindre håpløs rettsakt. Men de langt største sakene EU arbeider med spiller liten rolle for Norge, eller vi har felles interesser med dem.

(side 50-53)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Demokratiet er avhengig av en kritisk presse som evner å rette søkelyset mot forvaltningens praksis. I sitt arbeid må forvaltningen møte flere krav. Åpenhet og effektivitet er to sentrale krav. Samtidig må den tenke nytt, og å skyte ned uferdige tanker er relativt lett.

(side 54-57)
av Helge Renå og Jarle Trondal
Sammendrag

Surveymonsteret kan bekjempes ved å opprette et norsk forvaltningspanel. Her forteller vi hvorfor, og hvordan det kan gjøres.

(side 58-61)
av Bendik Bygstad og Francis D’Silva
Sammendrag

Statlige registre har gått fra å være passive beholdere av informasjon til å bli digitale plattformer for tjenester. Betydningen av dette er ikke godt forstått i forvaltningen.

(side 62-64)
av Mats Wøien
Sammendrag

Mange virksomheter gjennomfører såkalte 180- eller 360-graders lederevalueringer. Hva er begrunnelsene for å gjennomføre slike lederevalueringer? Og hva er styrkene og svakhetene?

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon