Regjeringen blir kraftig kritisert for å ha bygget ut byråkratiet, mens den lovet å redusere det. Men hvor treffsikker er denne kritikken? Vi har sett på flere av dimensjonene i den pågående debatten.

Byråkratisering skjer når administrative støttefunksjoner flyttes fra kjernevirksomheten til spesialiserte kontrollfunksjoner i mellomledelsen. Denne tendensen har økt innen helsevesen, skole, høyere utdanning og politi. Hvilken betydning har dette for organisasjonenes måte å oppføre seg på?

Regjeringens manglende resultater i kampen mot byråkratiet er et resultat av at verken Høyre eller Frp noen gang har jobbet systematisk med å finne tiltak mot byråkratiet. De har heller ikke tatt alle driverne for mer byråkrati på alvor.

Hvorfor er Solberg-regjeringens egen liste over endringer i offentlig forvaltning mye lengre enn den forrige regjeringens skryteliste? Og hvordan skiller de seg når det gjelder forvaltningspolitisk profil?

Statsvitere tar sentrale jobber i Justisdepartementet, og London School of Economics har utdannet to av de nye toppbyråkratene. Men først og fremst blir det opprykk for svært mange kvinner i Utenriksdepartementet.

Landet vårt står overfor muligheter og utfordringer. Mange trenger løsninger. Alle mulige grunnmurer skal bygges. Alle skal få muligheter. Vi skal gjennom en grønn omstilling. Oljeinntekter skal fordeles. Kjøtt skal ikke spises. Frihet og mangfold skal promoteres. Valg skal tas.

Alle elsker å hate byråkratiet. Både mediene og publikum kritiserer gjerne og ofte byråkratiet og dets ansatte. Men er det mediene som har skylden når publikum utvikler negative holdninger til offentlige institusjoner, eller ligger årsaken dypere?

Den nordiske modellen blir beundret og diskutert internasjonalt. Spørsmålene i debatten handler blant annet om hvordan man skal forsvare institusjoner og strukturer som er truet av globalisering. Hva er egentlig innholdet i modellen, og skal man reformere for å bevare eller bare forsvare?

Evnen til å utnytte IKT spiller en avgjørende rolle for verdiskapningen og velferden i Norge. Det er nå på tide å samle makt og myndighet i en kraftfull enhet, for å unngå den ødeleggende kompetansestriden mellom etater som nå finner sted.

Hva er kjernen i regjeringens reform når det kommer til nye oppgaver for kommunene? Mye tyder på at utgangspunktet ikke er kommunenes behov for å sikre en god utvikling, men hvilke oppgaver sentrale myndigheter ønsker å kvitte seg med.

At leiarskapen blir vurdert som legitim er ein føresetnad for ein organisasjons vidare eksistens. Drøftinga her viser at med å gjere offentleg sektor meir lik privat sektor, kan leiarane i offentleg sektor undergrave både eigen og sektorens eksistens.

Skatteparadiser er attraktive destinasjoner for multinasjonale selskaper og privatpersoner for å unngå beskatning av kapital. Samtidig benyttes de samme jurisdiksjonene av seriøse aktører til legitime formål. Kan bruken av skatteparadiser forsvares?

Brukerne settes i sentrum når offentlige tjenester nå skal utvikles av tjenestedesignere. Regjeringen satser sterkt på endringsprosesser basert på designernes innsikt. Men hvor trygt er det egentlig å overlate statlig styring til designere?

Et pågående forskningsprosjekt studerer blant annet forholdet mellom relativt enkle og forståelige lover og kompliserte, kontrollfokuserte lover. Politikerne vedtar i stadig økende grad lover med omfattende kontrollregimer innebygd i detaljerte regler og instrukser.

Etterspørselen etter helsetjenester er større enn det som kan tilbys av det offentlige. Det er derfor nødvendig å prioritere. Utfordringene i helsevesenet er tilnærmet like i de skandinaviske landene, men undersøkelser viser at den politiske debatten knyttet til prioritering, følger svært ulike mønster i Norge og Danmark.

Selv om britene går ut av EU, vil de være med i Europa. Brexit har aktualisert debatten om et Europa som utvikler seg i flere hastigheter. Også andre vil redusere hastigheten på integrasjonen. Men hvor store kan avvikene bli uten at selve Unionen mister sin eksistensberettigelse?