Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-5)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Spørsmålene om hvor mye kontroll og tillit som er nødvendig for å kunne styre effektivt og demokratisk står sentralt i debattene om offentlig styring i hele Skandinavia. Flere ferske studier prøver å finne det riktige blandingsforholdet.

(side 6-9)
av Sigrid Aasland
Sammendrag

Vi har enormt med tillit i Norge. Både til hverandre og fremmede. Men hvis vi ikke også bruker den i offentlig forvaltning, kan den forvitre. Da får vi også mindre velferd.

(side 10-13)
av Sigrid Tollefsen og Dag Stokland
Sammendrag

Nesten ingen liker mål- og resultatstyring, men alle bruker det. Hvis regjerningens marsjordre om færre mål ikke helt viste seg å være det som forbedret den statlige styringen – hva gjør vi da? Finnes det lys i tunnelen?

(side 14-16)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Danskene har prøvd det, Norge og Sverige vil gjerne prøve. Danskenes erfaringer med tillitsbasert ledelse er blandede, men dette kan likevel bli en av de store reformbølgene i Skandinavia i årene framover.

(side 18-21)
av Aslak Bonde
Sammendrag

Hvorfor detaljstyrer rikspolitikerne så mye, når de sier at de ikke ønsker det? Svarene er mange: kamp om velgere, tabloide medier, frykten for ulikhet, mistillit til fotfolket og sammenveving. Ofte dempes omfattende sentral styring med enda mer sentral styring.

Tidstegn
(side 22-23)
av Arild Aspøy
Sammendrag

En kjent akademiker sa på et seminar for noen år siden at han var sterk tilhenger av ledelse, men «bare ikke ledelse av meg». Mannen er nå en høytstående embedsmann, og hans utspill illustrerer fremdeles spenningen mellom styring og profesjon.

(side 24-25)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Helt på toppen i statsbyråkratiet er det kommet inn en siviløkonom som i sin tid snakket med Jonas Gahr Støre om statskupp. To rådmenn fra distriktskommuner går inn på høyt nivå i sentraladministrasjonen. Og juristenes dominans forsterker seg.

(side 26-27)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Alle i staten har noen andre som passer på at de gjør ting riktig. Det har ikke et departement. Den nye departementsråden i Kunnskapsdepartementet ønsker å gjøre noe med det. Han vil at noen skal fortelle ham hva som mangler.

(side 28-29)
av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
Sammendrag

Personalforvaltningen har lenge sett med bekymring på utviklinga i Norge. I et land som tradisjonelt har vært prega av likhet, fellesskap og tillit, ser vi nå at flere og flere grupper står på utsida av samfunnet vårt. Flere av dem tilhører den såkalte eliten.

Påtegninger
(side 30-33)
av Knut Samset
Sammendrag

Kostnader som løper løpsk er et stort demokratisk problem. Man investerer i noe som ser mye billigere ut enn det faktisk er. Dette binder opp store ressurser på tiltak som vi egentlig ikke ville bruke så mye penger på.

(side 34-37)
av Elisabeth Aarseth
Sammendrag

I mars i år fikk vi en ny utredningsinstruks. Den nye instruksen har mer konkrete og velegnede krav enn tidligere. Forvaltningen har nå fått et godt verktøy for å oppnå gode beslutningsgrunnlag, for både små og store statlige tiltak.

(side 38-41)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Åpenhet om forvaltningens arbeid er avgjørende for demokratiet. Samtidig må det være mulig å skjerme visse interne dokumenter for innsyn. Dette må skje samtidig som man ikke slutter å lage dokumenter, og går over til muntlig saksbehandling.

(side 42-45)
av Asle Rolland
Sammendrag

Folk som har arbeidet i det offentlige stemmer til høyre, og folk som har arbeidet i privat sektor stemmer til venstre for de yrkesaktive når de blir pensjonister. Er det skuffede radikalere som har forsøkt sosialismen i offentlig sektor som står bak høyredreiningen?

Røde tråder
(side 46-49)
av Per Lægreid og Lise H. Rykkja
Sammendrag

Finst det ein nordisk modell for forvaltningsreformer? Kva kjenneteikn har i tilfelle ein slik modell? Dette spørsmålet blir analysert i ei bok som kjem ut i år. Boka viser at det er felles kjenneteikn ved nordiske reformer som skil denne modellen klart frå andre europeiske modeller for reform.

(side 50-53)
av Amund Lie og Per Kristen Mydske
Sammendrag

Media trekk ofte fram resultat frå svensk samferdsel i samanlikning med andre land. Vi skal sjå nærare på kva svenske styresmakter har gjennomført av reformer og kva som er resultata av desse reformene.

Aktuelt
(side 54-56)
av Ingvild Benedikte Sverdrup
Sammendrag

Nærmere 700 millioner kroner ble feilutbetalt fra NAV fordi automatiske utbetalingssystemer baserer seg på at brukerne gir riktige opplysninger. Kan automater og tillit fungere godt sammen? Ja, mener NAV, hvis mange nok automater snakker sammen.

(side 58-61)
av Tore Chr. Malterud
Sammendrag

At reservasjonsretten i EØS-avtalen ikke er benyttet, kan tyde på at Norges interesser er identiske med interessene i de andre tretti deltakende landene i avtalen. Eller at regjeringen ikke har turt å bruke retten i frykt for reaksjonene.

(side 62-64)
av Maja Sandvik Schartum
Sammendrag

Stater er uenige om virkemidlene man bør ta i bruk for å styrke menneskerettighetene til dem som blir utsatt for misbruk av multinasjonale selskaper. Går vi likevel mot en juridisk bindende traktat om menneskerettigheter og næringsliv?

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon