Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-5)
av Arild Aspøy
Sammendrag

De tradisjonelle byråkratiske verdiene kan vise seg å være grunnlaget for de mest effektive kommunikasjonsrådene en politiker kan få. Og det beste stoffet journalister og publikum kan ønske seg.

(side 6-7)
Sammendrag

Striden om politisering av embetsverket handler blant annet om utformingen av pressemeldinger og nyheter fra departementene. Ledere i embetsverket mener at dette først og fremst er politikernes ansvar, ikke embetsverkets. Sentrale stortingspolitikere mener det ikke er så enkelt.

(side 8-10)
av Aslak Bonde
Sammendrag

Når mediesamfunnet endrer seg i rekordfart, må også regjeringsapparatet endre metoder for å kommunisere med borgerne. Verktøykassen må stadig fylles opp og roller må kontinuerlig endres. Men fortsatt vil den mest effektive kommunikasjonen være den hvor ingen ser avsenderen.

(side 12-14)
av Gunnar Mathisen
Sammendrag

Medialiseringen av politikken har ført til en maktforskyvning i departementenes arbeid til fordel for kommunikasjonsfunksjonen. Forskjellene mellom embetsverk og politikk, og mellom langsiktighet og kortsiktighet, viskes ut. Løsninger bør finnes i omorganisering og etiske retningslinjer.

(side 16-18)
av Haldor Byrkjeflot
Sammendrag

Evnen til å håndtere organisasjonens omdømme blir stadig viktigere både i offentlige og private organisasjoner. Markedsføringen av omdømmehåndtering og omdømmeledelse som svar på tidens problemer skaper imidlertid en rekke dilemma eller paradokser.

(side 20-24)
av Mads A. Danielsen
Sammendrag

Flere akademikere og politikere hevder at i dag er byråkratenes nøytralitet truet av politikere som vil bruke embetsverket til å selge politikk. Embetsmenn kan ikke lenger opptre like sterkt på vegne av fag og kunnskap. Kanskje er dette et tegn på spenninger som bidrar til å utvikle demokratiet.

(side 26-27)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Endrer byråkratiet seg som følge av en egen-initiert mediestrategi? Eller er det mediene som driver fram endringer i kraft av sin rolle som totalrevisor for hele samfunnet? Svaret kan være viktig for vurderingen av maktfordeling og demokrati.

Tidstegn
(side 28-29)
av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
(side 30-31)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Et jurist-ektepar får topp-posisjoner i justissektoren, men økonomene øker likevel mer enn juristene i denne runden av ansettelser i byråkratiske toppstillinger. Det skyldes blant annet en forsker som hopper høyt og rett inn i en lederstilling i Finansdepartementet.

Aktuelt
(side 32-33)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Ingelin Killengreen synes hun har fått til et par ting i den tiden hun har vært landets fremste forvaltningsutvikler. Blant annet har Difi fått tre nye, store oppgaver. Men den største oppgaven må hun overlate til etterfølgeren å løse.

(side 34)
Sammendrag

Steffen Sutorius har en helt annen bakgrunn enn den gamle sjefen i Difi. Noen av egenskapene og ambisjonene har de imidlertid felles. Den nye sjefen har også et sterkt temperament, og vil at Difi skal være spydspiss.

(side 36-37)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Økonomenes sterke stilling i etterkrigstiden har bidratt til at hovedvekten har vært lagt på insentiver og ytre styring. Det er nødvendig å ta mer hensyn til at demokratiene trenger demokrater.

(side 38-40)
av Ingvild Benedikte Sverdrup
Sammendrag

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal revidere forvaltningsloven, og lovforslaget kan forventes i 2018. Et grunnleggende spørsmål vil være om lovforslaget kan effektivisere forvaltningen, og om dette vil være til fordel for borgernes rettssikkerhet.

Røde tråder
(side 42-43)
av Arild Aspøy
Sammendrag

I Produktivitetskommisjonens forslag til løsninger for å få opp produktiviteten i offentlig sektor brukes ordet bør oftest. Deretter bedre og effektiv. Setningen som disse tre ordene kan skape er enkel å forstå. Men kommisjonen har også mer kompliserte og konkrete anbefalinger.

(side 44-46)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Produktivitetskommisjonens andre rapport peker på at vekst i antall ansatte er et tegn på økt byråkratisering. Bak denne utviklingen kan det ligge et kontrollbehov som er et resultat av dårlig styring.

Påtegninger
(side 47-51)
av Liv Moberg og Gro Holst Volden
Sammendrag

Tiden for rause budsjetter i staten er forbi, fastslo Finansministeren nylig. Samtidig kommer den nye utredningsinstruksen med tydeligere krav om forhåndsevaluering av statlige tiltak. Dette vil av mange kunne oppfattes som økt byråkratisering. Men gode utredninger og evalueringer kan faktisk føre til mindre «byråkrati».

(side 52-54)
av Gjermund Lanestedt
Sammendrag

Stordata kan radikalt utvide forvaltningens kunnskapsgrunnlag, men dette forutsetter økt deling av dataressurser. For å utnytte mulighetene kreves også mer transparens og innsyn i teknologien, men sannsynligvis også et endret personvern.

(side 56-58)
av Helge Renå
Sammendrag

Forvaltningsbyråkrater og samfunnsforskere foren dere. Survey-monsteret må bekjempes. Inflasjon i spørreundersøkelser med lav responsrate er blitt normen. Det er på tide at vi gjør noe.

(side 60-64)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Basert på tidligere erfaringer med kommunesammenslåing, er det overraskende i hvilken grad motstanderne av dagens reform har fått lov til å sette premissene for diskusjonen.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon