Viktigheten av forvaltningspolitikk ble klart for veldig mange da Gjørv-kommisjonen la fram sin rapport for fire år siden. Måten staten og de andre forvaltningsnivåene organiserer sitt arbeid ble plutselig studert og debattert ned til minste detalj, til gule lapper og håndskrevne notater på sakspapir. Sjelden har debatten om forvaltningspolitikk blitt opplevd som så viktig som i perioden etter denne rapporten.

Men denne debatten kommer og går. I lange perioder er den helt fraværende. Den kommer ofte tilbake når noen av de mange reforminitiativene fra den til enhver tid sittende regjeringen når en ny fase. Eller når Riksrevisjonen avleverer en rapport, eller Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité griper fatt i en sak som regjeringen kan kritiseres for. Både reformer og KK-komiteen er gjenstand for store artikler i dette nummeret av Stat & Styring, som også markerer et jubileum i anledning av at tidsskriftet har eksistert i 25 år.

Reformer som fungerer

I de 25 årene Stat & Styring har vært utgitt har det vært et utall politiske og administrative reformer som har blitt gjennomført, og mange av dem har vært vellykkede. En god del har bare delvis fungert, mens svært få har ikke fungert i det hele tatt. Blant årsakene til at de ikke lykkes er at de er for dårlig planlagt og at det ikke er nok fokus og ressurser til gjennomføringen. Fremdeles er det nok mange som ikke ser forskjellen på vedtak og gjennomføring.

Gateplanet

Når man ser på hvordan reformene planlegges, er det slående hvor lite plass som avsettes i dokumentene til å diskutere gjennomføringen, mens det faktisk er her reformenes skjebne avgjøres. Som departementsråd Trond Fevolden skriver i sin artikkel i dette nummeret «… er det sjelden at en finner systematiske og detaljerte analyser av utfordringene på 'gate-nivå'.

Manglende fokus på gjennomføringsfasen har vært veldig synlig i NAV-reformen, den største reformen på mange år, hvor byråkrater og medarbeidere på grunnplan klarte å gjøre denne reformen til noe helt annet enn det politikerne mente den skulle være. Professor Signy Irene Vabo sier i dette nummeret av Stat & Styring om betingelser for at en reform skal lykkes at: «…Reformen må være et adekvat svar på en opplevd utfordring for å lykkes, og de må være romslige nok til å kunne tilpasses i løpet av iverksettingsperioden.»

Flere forskere har antydet at den sterke viljen til å gjennomføre og ikke minst markedsføre reformer, henger sammen med nettopp symbolkraften disse reformene har. Synligheten av endringsviljen og den påståtte gjennomføringskraften er langt viktigere enn selve gjennomføringen. Professor Per Lægreid sier i vårt intervju med ham at: «Mange er i utgangspunktet skeptiske til reformer og for å skape oppslutning om dei må ofte reformatorane overselje reformene, altså love meir enn dei kan klare å halde. Reformer har derfor ein tendens til å vere meir vakre og elegante på førehand enn i etterhand.»