Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Arild Aspøy
Toppsaken
(side 2-5)
av Trond Fevolden
Sammendrag

Skjebnen til politiske reformer avgjøres av iverksetterne på gateplan. Likevel er det få systematiske analyser av utfordringene som nye reformer byr på for dette nivået. Den nye utredningsinstruksen vil kanskje hjelpe, selv om den har lite fokus på gjennomføring.

(side 6-9)
av Marianne Andreassen
Sammendrag

Vi går glipp av gevinster for innbyggerne og staten fordi det ikke raskere tas tak i muligheter og problemer på tvers av sektorgrensene. Vi trenger dirigenter som kan lede og styre prosesser på tvers. Dagens ministerstyre er ikke til hinder for dette.

(side 10-15)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Offentlig sektor har vært i kontinuerlig forandring de siste 25 årene, og hovedsakelig til det bedre. Men noen store reformer har ikke fungert, og muligens vil det nå bli færre store endringer og mer fokus på kontinuerlige forbedringer og prosesser.

(side 16-17)
av Redaksjonen
Sammendrag

Stat & Styring har dekket mange av de store reformene i staten de siste 25 årene. Kravene om endring har vært der fra tidsskriftets første øyeblikk. Mange av stemmene tilhører noen av de mest sentrale skikkelsene i utforming av staten i denne perioden.

(side 18-19)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Hovedtrenden i forvaltningsreformene i Norge, som i andre land, har vært forholdet mellom delegert myndighet og sentral styring. I mange år gikk det i retning av delegering, men trenden snudde for noen år siden. Og nå har den kanskje snudd igjen.

(side 20-23)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Tre eksperter har tre ulike navn på hva den store trenden i norsk offentlig forvaltning er for tiden. Og de er heller ikke helt enige om hva som skal til for at reformer skal lykkes. Er det politisk håndverk, gode analyser, eller mer involvering av brukerne?

(side 24-25)
av Ole Willy Sandbekk
Sammendrag

Bør departementer drive med bygging av fremtidsscenarier? Kanskje. Behovet for å heve blikket fra hverdagens press er i hvert fall tilstede. Vi trenger metoder som tar kompleksitet og usikkerhet på alvor.

Tidstegn
(side 26-27)
av Arild Aspøy
Sammendrag

Mange ledere i offentlig sektor er fanget i endringsretorikken, hvor organisasjoner blir oppfattet som stabile mens omgivelsene endrer seg. Men kanskje er det tvert om: at organisasjoner alltid er i bevegelse og må fokusere mer på kontinuitet enn stabilitet.

(side 28-29)
av Inger Johanne Sæterbakk og Guri Idsø Viken
Sammendrag

Hva skal Norge leve av etter olja? Det spørsmålet har mange arbeidsløse oljeanalytikere stilt seg de siste årene. Eller når vi tenker oss om, har de vel spekulert på det helt siden 1972, da høyresida forgjeves forsøkte å gi olja til utlandet.

Røde tråder
(side 30-34)
av Amund Lie
Sammendrag

Norske departement viser ofte til reformarbeid i andre land når ein vurderer nye reformer. Kriteriene for kva for land ein vel å la seg inspirere av er ikkje alltid like klare. Det er ikkje alltid best å samanlikne med land som er veldig like vårt eige.

(side 36-39)
av Niels Hansen og Stine Schulze
Sammendrag

De sidste par år har vi imidlertid sett at mere bløde styringsredskaber baseret på tillid og menneskelige relationer har betydning for succesfuld modernisering af offentlig sektor.

(side 40-41)
av Guri C. Wiggen
Sammendrag

Samfunnsøkonomenes fokus på kostnadseffektivitet hindrer omlegging av økonomien. Denne yrkesgruppens dominans i viktige departementer bremser nødvendige investeringer i grønn teknologi, hevder forfatteren av ny bok.

Aktuelt
(side 42-47)
av Ingvild Benedikte Sverdrup
Sammendrag

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget blir ofte beskyldt for å drive politisk spill. Vi har undersøkt hvilke saker komiteen tar opp til høring, hva som er bakgrunnen for dem og hvordan de behandles. Er det komiteens behandling eller medieomtalen som skaper inntrykk av spill?

Påtegninger
(side 48-50)
av Mats Wøien
Sammendrag

Har departementsledelse i seg noen utfordringer som er annerledes enn kjerneutfordringene i de virksomheter som danner referansegrunnlaget for «moderne ledelse»? Mye tyder på det, blant annet betydningen av «koden».

Påtegnelser
(side 51-54)
av Kristian Aasbrenn, Pål Ellingsen og Ole Jørgen Ranglund
Sammendrag

Hvor viktig er det at offentlige tjenester er i nærheten av innbyggerne? Avstander blir kortere på grunn av teknologisk utvikling, men noen tjenester er avhengig av nærhet. Samproduksjon og kooperasjon kan være noe av løsningen.

Påtegninger
(side 55-57)
av Haldor Byrkjeflot
Sammendrag

Medialiseringen av politikken fører til framvekst av en ny gruppe policy-profesjonelle. Tilgangen til politiske kanaler er ikke lenger betinget av organisasjonsvesenet. Dette kan både føre til mer åpenhet og mer uansvarlighet.

(side 58-59)
av Ingelin Killengreen
Sammendrag

Offentlig forvaltning utsettes stadig for kritikk. Uansett om det er hold i kritikken, minner dette oss om at forvaltningen er viktig for den enkelte. Men også på samfunnsnivå er en god forvaltning av stor betydning. I visse situasjoner kan det være helt avgjørende.

(side 60-63)
av Bjørn Ølberg
Sammendrag

Regjeringen og Stortingsflertallet ønsker å begrense fylkesmannens makt over kommunene. En slik begrensning må i så fall innebære at kommunene settes istand til å ivareta noen av de viktige funksjonene til fylkesmannen på egen hånd.

  • ISSN Online: 0809-750X
  • ISSN Print: 0803-0103
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon