Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Midler mot ensomme ledere

  • Side: 28-30
  • Publisert på Idunn: 2015-09-23
  • Publisert: 2015-09-23

Nå kan det bli mindre ensomt å være toppleder i staten. Gruppen rundt lederen blir sentral for det statlige lederutviklings-programmet som nå utvides, og som skal omfatte både ledere på toppen og i frontlinjen.

 

I høst øker omfanget av lederutdanningen i staten sterkt. Topplederne i staten og deres ledergrupper skal på skolebenken for blant annet å lære strategisk IKT-tenking og risiko- og endringsledelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet starter seks nye kompetansetilbud som skal utvikles i årene framover, i tillegg til en rekke eksisterende tilbud. Kompetansetilbudene skal drives av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og inkluderer blant annet talentutvikling for de som vurderer å ta en lederrolle, og kompetanseløft for ledere i førstelinjen, mellomledere og «ledere som leder ledere.»

Et av programmene som starter i høst er program for utvikling av toppledergrupper. Dette er et pilotprosjekt som skal prøves ut fram til våren 2016.

– For at et lederteam skal fungere godt sammen er det også en fordel at man gjennomfører en del utvikling sammen, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i dette intervjuet med Stat&Styring.

– Blir det mindre ensomt å være toppleder i staten?

– Jeg tror ledere alltid vil kjenne på ensomheten. Til syvende og sist er det jo lederen som er ansvarlig. Men når vi legger vekt også på toppledergruppen, er det fordi ledere i staten skal ha god støtte, og den kan du få i gruppen, men du kan også få det toppledere imellom.

Tøft for ledere

I tillegg til KMDs og Difis satsing på lederutvikling, starter Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring til høsten et kurs i etatsstyring, i samarbeid med Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det skal altså ikke mangle på muligheter for statlige ledere til å øke sin kompetanse i årene framover.

Sanner innrømmer at det er tøft å være toppleder i staten i dag:

– Er du i et privat selskap så testes du i markedet, mens en toppleder i det offentlige er på en helt annen måte eksponert i mediebildet. Det er en krevende jobb, og vår oppgave som politikere er å sørge for at de får god støtte og god kompetanse, men også at vi er tydelige på hva som er viktig. Jeg mener den nye lederplakaten er veldig tydelig på hva som er topplederens viktige oppgaver.

I den nye lederplakaten for statlige ledere som ble lansert i fjor høst, heter det blant annet at ledere i staten «[s]varer for oppnådde resultater og kvalitet i tjenestene» og «[a]vklarer oppdraget og omsetter det til mål og strategier.» Den nye plakaten nevner gjennomføring og resultater fire ganger tilsammen. Den gamle lederplakaten nevnte dette en gang.

Kontinuerlig forbedring

I pilotprosjektet for toppledergrupper, hvor to departementer og to direktorater skal delta, vil fokuset være hvordan ledergruppene kan jobbe målrettet med «utvalgte strategiske områder i et endrings- og risikoperspektiv».

At risiko- og endringsledelse står så sentralt i pilotprosjektet, henger sammen med behovet for kontinuerlig innovasjon:

– Modernisering av offentlig sektor i dag består ikke av enkeltstående beslutninger om innovasjonsprosjekter, sier Sanner. – Modernisering er avhengig av helt kontinuerlig forbedring. Så vil det alltid være slik i staten at det er noe som ligger fast. Våre krav til embetsverkets verdier ligger fast, det er også tydeliggjort i lederplakaten. Men skal staten moderniseres må du ha en kontinuerlig fornyelse, derfor har vi fokus på endringsledelse.

Unknown– Jeg tror ledere alltid vil kjenne på ensomheten, sier Jan Tore Sanner. Men vektleggingen av toppledergruppen skal gi lederne bedre støtte. Foto: Scanpix/Robert S. Eik

– Det blir ofte sagt at i en god innovasjonskultur må man ha tillatelse til å gjøre feil. Blir det mer aksept for å gjøre feil blant toppledere i staten?

– Skal du lykkes må det også være rom for å begå feil, svarer Sanner. – Ja, det er lov til å gjøre feil, men det er fint om man oppdager den feilen så tidlig som mulig. Det er jo et sterkt press på staten at man må digitalisere raskere, men samtidig må ledere se på hvordan de kan minimalisere risiko. Det er jo en av grunnene til at vi ønsker færre av disse giga-prosjektene innenfor IKT, og flere nedskalerte prosjekter. Da kan du lettere håndtere risikoen.

Digitaliseringsrådet Rådet skal gjennomgå beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter for planlagte IKT-prosjekter som koster mellom 10 og 750 millioner kroner. Rådet skal bestå av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor samt statlige IKT-direktører og virksomhetsledere. Rådet skal komme med sine anbefalinger i løpet av tre uker.

Difi vil være sekretariat for prosjektrådet. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet.

Ny retning på IKT

En sentral del av kompetanseutviklingsprogrammet er at statlige ledere skal lære seg strategisk bruk av IKT for å gi bedre tjenester til brukerne, og ikke minst for å utvikle egen organisasjon. Dette kurset starter også i høst, og blir et tilbud til alle departementer. Mangelen på digital kompetanse blant statlige toppledere virker akutt etter at flere store digitaliseringsprosjekter i offentlige etater framstår som mislykte og skandaliserte. På digitaliseringskonferansen i juni annonserte Sanner at tiden for enorme IKT-prosjekter var forbi, og at man måtte satse på mindre prosjekter med større smidighet. Samtidig etablerte han Digitaliseringsrådet som skal være i drift fra nyttår.

Rådet skal bestå blant annet av erfarne ledere som har hatt suksess med IKT-prosjekter tidligere. Det skal gjennomgå beslutningsgrunnlag, metoder og prosesser for prosjektledelse, risikostyring og strategi for gevinstrealisering. Noen av spørsmålene som skal besvares av rådet er om forventede gevinster står i forhold til kostnadene? Kan prosjektrisikoen reduseres? Har prosjektorganisasjonen riktig kompetanse?

– At Digitaliseringsrådet er frivillig å bruke kan bli et problem, ble det hevdet på digitaliseringskonferansen til Difi. Hvordan ser du på den kritikken?

– Jeg anser ikke det som et problem, svarer Sanner. – Jeg føler meg rimelig sikker på at dette vil bli fulgt opp av de ulike virksomhetene. Det er mye penger som bevilges til digitaliseringsprosjekter, og virksomhetene vil se på Digitaliseringsrådet som et fremoverlent råd som også kan gi en god kvalitetssikring. Dette skal ikke være noe byråkratiserende organ, men det skal være et resultatorientert og raskt arbeidende råd. Jeg skulle gjerne like å se den topplederen som ikke benytter seg av det tilbudet.

Viktige stikkord i den gamle lederplakaten var åpenhet, samarbeid og felleskap som alle er nevnt to ganger. I den nye lederplakaten er andre ting viktige.

Den gamle lederplakaten 2008

Den nye lederplakaten 2014

En leder i staten

… forvalter og utvikler fellesskapets ressurserLedere i staten er forpliktet på demokratiske og rettsstatlige verdier uavhengig av hvem som sitter med makten. Lederne forvalter ressursene på vegne av dagens og morgendagens innbyggere og oppnår resultater til fellesskapets beste.

… er redskap for folkevalgte myndigheterLedere i staten er lojale mot politiske beslutninger, samtidig som de har lojalitet i forhold til innbyggerne. Lederne ivaretar faglig integritet og bidrar til opplyste og kunnskapsbaserte beslutninger.

… sørger for åpenhet og involveringLedere i staten sørger for at kontakt med innbyggere og brukere bygger på åpenhet, dialog og klart språk. Lederne stimulerer til medbestemmelse og medvirkning for de ansatte og deres organisasjoner.

… samarbeider på tvers av etater og sektorerLedere i staten utvikler forvaltningen slik at den preges av en løsningsorientert kultur for samarbeid og endring.

… skaper attraktive arbeidsplasserLedere i staten bruker, vedlikeholder og videreutvikler kompetanse og mangfold i sine virksomheter. Lederne tar i bruk ny teknologi og varierte arbeidsformer

God ledelse bidrar til at forvaltningen har gjennomføringskraft, oppnår resultater for samfunnet og har attraktive, moderne arbeidsplasser. Forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet, og stå for faglig integritet og effektivitet.

Ledere i staten:

Avklarer oppdraget og omsetter det til mål og strategier

Legger til rette for og gjennomfører politiske vedtak

Tydeliggjør ansvar, roller og krav i egen organisasjon

Svarer for oppnådde resultater og kvalitet i tjenestene.

Viser tillit, involverer og utvikler organisasjonen kontinuerlig

Fremmer samhandling og effektiv oppgavefordeling

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon